Hopp til hovedinnhold
Logo som leder til forsiden

Familieterapi for selvskading og selvmordsatferd

Familieterapi har muligens moderat til god effekt på selvmordstanker og på behandlingsgjennomføring, men effekten på selvmordstanker opprettholdes ikke på lengre sikt. Det er ingen effekt på selvskading eller depresjon for noen av de undersøkte famileterapiene.

Innhold på siden

Samlevurderinger

Familieterapi

Samlet antatt nytte:

Noe effektNoe effekt

Tillit til kunnskapsgrunnlaget:

LavLav

Samlet vurdering av tiltaket

Kunnskapsgrunnlaget er basert på de to systematiske oversiktene av Kothgassner (2020) og Witt (2021). De to systematiske oversiktene utfyller hverandre med ulike utfall, men har inkludert fler av de samme studiene. Tiltakene som er undersøkt i studiene er flere ulike familieterapeutiske programmer, slik som Safe Alternatives for Teens and Youths (SAFETY) og Self‐Harm Intervention: Family Therapy (SHIFT).

Basert på kunnskapsgrunnlaget har slik familieterapi muligens god effekt på selvmordstanker, også ved 6 måneders oppfølging. Effekten ser ikke ut til å opprettholdes på lang sikt. Det er trolig ingen effekt av familieterapi på selvskading, og heller ikke på depresjon eller følelse av håpløshet.

En større andel av dem som fikk familieterapi fullførte behandlingen sammenliknet med dem i kontrollgruppene (som fikk vanlig eller annen type oppfølging).

Tilknytningsbasert familieterapi

Samlet antatt nytte:

Noe effektNoe effekt

Tillit til kunnskapsgrunnlaget:

MediumMedium

Samlet vurdering av tiltaket

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Waraan og kollegaer (2022). Forfatterne oppsummerte effekten av tilknytningsbasert familieterapi (Attachment Based Family Therapy, ABFT) sammenlignet med annen aktiv behandling. Én av de inkluderte studiene undersøkte også effekten av familieterapi basert på kognitiv atferdsterapi.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget har tilknytningsbasert familieterapi trolig en liten til moderat effekt på selvmordstanker og muligens liten til ingen effekt på depresjonssymptomer, sammenlignet med andre aktive behandlingstiltak.

Systemisk familieterapi

Samlet antatt nytte:

Noe effektNoe effekt

Tillit til kunnskapsgrunnlaget:

MediumMedium

Samlet vurdering av tiltaket

Kunnskapsgrunnlaget er basert på en systematisk oversikt fra SBU (2024) som undersøkte effekten av systemisk familieterapi. Denne terapiformen innebærer at man involverer én eller flere familiemedlemmer i behandlingen, med utgangspunkt i at familiemedlemmer påvirkes av hverandres atferd, og at endrede interaksjonsmønstre er det virksomme elementet i terapien.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget har systemisk familieterapi trolig noe effekt på antall deltakere med selvmordstanker ved 6 måneders oppfølgingstid, mens 12 måneder etter tiltaket er effekten muligens liten eller ingen. Videre har systemisk familieterapi trolig noe effekt på depresjon ved 12 måneders oppfølging og trolig liten eller ingen effekt på selvskading 1-3 år etter endt behandling. I studien som inngikk i kunnskapsgrunnlaget fra SBU var det ingen dødsfall som følge av selvmord, hverken i tiltaks- eller kontrollgruppen.

Hjemmebasert familieterapi

Samlet antatt nytte:

Ukjent effektUkjent effekt

Tillit til kunnskapsgrunnlaget:

Svært lavSvært lav

Samlet vurdering av tiltaket

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget (SBU 2024) er effekter av hjemmebasert familieterapi usikre da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Sammenligninger

Familieterapi sammenlignet med vanlig eller annen behandling

Tilknytningsbasert familieterapi sammenlignet med vanlig eller forsterket vanlig behandling

Systemisk familieterapi sammenlignet med vanlig behandling

Hjemmebasert familieterapi sammenlignet med vanlig behandling