Tiltak i skole og/eller barnehage for spiseforstyrrelser

Kunnskapsgrunnlaget er basert på en systematisk oversikt av Pursey (2021). Oversikten omhandlet universelle forebyggingstiltak rettet mot barn mellom 6 og 12 år, hvor formålet var å unngå bekymringer knyttet til kroppsbilde, slanking og forstyrret spiseatferd ("disordered eating"). Det var svært ulike tiltak som ble undersøkt i oversikten, og de omfattet eksempelvis psykoedukasjon, medieforståelse, ernæringsforståelse, økt selvfølelse, bevissthet rundt kroppsfokus og resiliens. De aller fleste tiltakene ble gitt på skolen. Kontrollgruppene fikk ingen tiltak eller vanlig undervisning.

Universelle forebyggingstiltak i skolen har muligens noe effekt på kroppsbilde generelt og på jenters kroppsbilde spesielt. For andre utfall er effekten usikker grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Le og kollegaer (2017). Tiltakene som ble undersøkt besto av universelle tiltak rettet mot barn mellom 11 og 14 år, hvor formålet var å forebygge spiseforstyrrelser. Alle tiltakene ble gitt i en klasseromssetting, og ble beskrevet som sammensatte: altså at de bestod av flere komponenter. For øvrig var tiltakene ulike og inkluderte blant annet medieforståelsestiltak eller helsefremmende tiltak. Tiltakene ble sammenliknet med undervisning som vanlig eller annen uspesifisert kontroll.

Universelle forebyggingstiltak i skolen har muligens god effekt på jenters internalisering av tynnhetsideal og spiseforstyrrelsesatferd. Tiltakene har også muligens noe effekt på gutters internalisering av tynnhetsideal. Det er liten eller ingen effekt av tiltakene på misnøye med egen kropp. For andre utfall er effektene usikre, fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Le og kollegaer (2017). Tiltakene som ble undersøkt var rettet mot barn og unge i risiko for å utvikle spiseforstyrrelser, og bestod av ulike programmer med flere komponenter, slik som psykoedukasjon, medieforståelse (media literacy) eller kostholdsveiledning. Tiltakene ble gitt på skolen, og ble sammenliknet med undervisning som vanlig, ingen tiltak eller annen uspesifisert kontroll.

Det er muligens noe effekt av sammensatte forebyggingsprogrammer på mediainternalisering. Medieinternalisering innebærer at individer tar til seg og integrerer mediebudskap, verdier og normer fra ulike mediekanaler i sin egen forståelse av verden og seg selv.

Videre er det muligens liten eller ingen effekt av tiltakene på spiseforstyrrelsesatferd. For andre utfall er effektene usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Le og kollegaer (2017). Tiltakene som ble undersøkt var forebyggingstiltak gitt én gang, rettet barn og unge i risiko for å utvikle spiseforstyrrelser. Tiltakene varierte i innretning, og omfattet kroppsbilde (tynnhetsideal), slanking, selvbilde og/eller selvtillit. Til felles hadde de at de ble gitt i en klasseroms- eller gruppesetting. Éngangstiltak ble sammenliknet med ulike kontrolltiltak som fokuserte på andre helseproblemer som forkjølelsesforebygging, ingen tiltak, venteliste, utdeling av brosjyre eller venteliste.

Det er muligens liten eller ingen effekt av tiltak gitt én gang på slanking ved behandlingsslutt eller på medie-/tynnhetsinternalisering. Begrepet betyr at individer tar til seg og integrerer mediebudskap, verdier og normer fra ulike mediekanaler i sin egen forståelse av verden og seg selv. For andre utfall er effektene usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.