Spiseforstyrrelser

For unge voksne i risiko for spiseforstyrrelser har selektiv forebygging i form av kognitiv atferdsterapi trolig noe effekt på slanking, symptomer på bulimi og misnøye med egen kropp. Det er muligens god effekt av forebyggende kognitiv atferdsterapi på tynnhetsinternalisering.

For unge voksne i risiko for spiseforstyrrelser gir tiltak med fokus på sunn vekt trolig noe mindre slanking og redusert misnøye med egen kropp.

Forebyggende medieforståelsestiltak har trolig noe effekt på tynnhetsidealisering og bekymringer rundt kroppsbilde. Tiltaket har også muligens noe effekt på mediainternalisering.

Universelle forebyggingstiltak i skolen for barn 6-12 år har muligens noe effekt på kroppsbilde generelt, og for jenter spesielt. For barn 11-14 år har slike tiltak muligens god effekt på jenters internalisering av tynnhetsideal, mens effekten for gutter er noe mindre. For jenters spiseforstyrrelsesatferd er det også noe effekt. For barn og unge i risiko for å utvikle spiseforstyrrelse har forebyggende tiltak i skolen muligens noe effekt på mediainternalisering.

Dissonansbaserte forebyggingstiltak har trolig god effekt på tynnhetsidealisering for barn og unge i risiko for spiseforstyrrelser, og noe effekt på misnøye med egen kropp, slanking og negativ affekt. Derimot er det muligens liten eller ingen forskjell i effekt av dissonansbaserte tiltak sammenlignet med tiltak rettet mot kritisk medieforståelse eller sunn vekt.

Effekten av selektiv forebygging ved hjelp av psykoedukasjon er usikker for ungdom og unge voksne i risiko for spiseforstyrrelse.