Hopp til hovedinnhold
Logo som leder til forsiden

Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser

For unge voksne i risiko for spiseforstyrrelser har selektiv forebygging i form av kognitiv atferdsterapi trolig noe effekt på slanking, symptomer på bulimi og misnøye med egen kropp. Det er muligens god effekt av forebyggende kognitiv atferdsterapi på tynnhetsinternalisering.

Innhold på siden

Samlevurderinger

Universell forebygging: Kognitiv atferdsterapi

Samlet antatt nytte:

Ukjent effektUkjent effekt

Tillit til kunnskapsgrunnlaget:

Svært lavSvært lav

Samlet vurdering av tiltaket

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Le og kollegaer (2017). Tiltakene var universelle forebyggingstiltak rettet mot å forebygge spiseforstyrrelser hos barn og unge, og var basert på kognitiv atferdsterapi. Tiltakene ble gitt som en del av klasseromsundervisningen. Kontrollgruppene fikk vanlig undervisning.

Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig undervisning er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Selektiv forebygging: Kognitiv atferdsbaserte tiltak

Samlet antatt nytte:

Noe effektNoe effekt

Tillit til kunnskapsgrunnlaget:

MediumMedium

Samlet vurdering av tiltaket

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Le og kollegaer (2017). De fleste deltakerne var mellom 18 og 20 år, og var i risiko for å utvikle spiseforstyrrelser. Tiltakene besto av forebyggende tiltak rettet mot spiseforstyrrelser, og var basert på kognitiv atferdsterapi. Tiltakene ble enten ble gitt i grupper eller digitalt, og ble sammenliknet med venteliste, behandling som vanlig, korte undervisningstiltak, forsinket behandling eller ulike andre former for forebyggingstiltak.

Kognitiv atferdsterapi har trolig noe effekt på misnøye med egen kropp ved oppfølging, slanking (ved både behandlingsslutt og oppfølging) og symptomer på bulimi (ved behandlingsslutt og oppfølging).

Videre har tiltaket muligens god effekt på tynnhetsinternalisering (ved oppfølging) sammenliknet med kontrollgruppen. Tiltaket har også muligens noe effekt på misnøye med egen kropp ved behandlingsslutt.

Det er muligens liten eller ingen forskjell i effekt mellom tiltaks- og kontrollgrupper på kroppsmasseindeks ved behandlingsslutt. For andre utfall er effektene usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Indikert forebygging: Kognitiv atferdsterapi

Samlet antatt nytte:

Ukjent effektUkjent effekt

Tillit til kunnskapsgrunnlaget:

Svært lavSvært lav

Samlet vurdering av tiltaket

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Le og kollegaer (2017). Tiltakene besto av indikerte spiseforstyrrelsestiltak som i hovedsak var basert på kognitiv atferdsterapi, men også psykoedukasjon. Tiltakene var rettet mot barn og unge som hadde symptomer på spiseforstyrrelser, men ikke enda på et nivå som tilfredsstiller kriteriene for en diagnose. Tiltakene ble sammenliknet med venteliste, eller annen uspesifisert kontroll.

Effektene av tiltak basert på kognitiv atferdsterapi er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Sammenligninger

Universell forebygging: Kognitiv atferdsterapi sammenlignet med vanlig undervisning

Selektiv forebygging: Kognitiv atferdsterapibaserte tiltak sammenlignet med kontroll

Indikert forebygging: Kognitiv atferdsterapi sammenlignet med ingen/minimal behandling