Tiltak i skole og/eller barnehage for aggressiv atferd og vold

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av De La Rue og kollegaer (2017). Tiltakene som var inkludert i oversikten var forebyggende og skolebaserte og omhandlet blant annet kunnskap om ikke-voldelig atferd og kompetanse om temaet vold i kjæresteforhold. Undervisningen inneholdt f.eks. ferdighetstreninger, rollespill og plakatkonkurranser. Tiltakene skulle i tillegg øke elevenes bevissthet om vold gjennom informasjonsplakater og oppmuntring fra skoleansatte om å rapportere voldshendelser.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget har skolebaserte tiltak for å forebygge vold i kjæresteforhold trolig noe effekt på kunnskap om vold i kjæresteforhold (både rett etter tiltaket og ved langtidsoppfølging) og på holdninger til seksuell trakassering og overgrep (langtidseffekter er usikre).

Tiltaket har liten eller ingen effekt på holdninger til vold i kjæresteforhold (både rett etter tiltaket og ved langtidsoppfølging), forekomst av vold i kjæresteforhold (både rett etter tiltaket og ved langtidsoppfølging), og trolig liten eller ingen effekt på håndtering av konflikt målt rett etter tiltaket. Langstideffekter målt på konflikthåndtering og holdninger til seksuell trakassering og overgrep er usikre grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Ponsford og kollegaer (2024). Oversikten oppsummerte effekten av ulike former for universelle skoleomfattende tiltak, det vil si tiltak rettet mot hele skoler, der man forsøkte å påvirke elevenes atferd gjennom endringer i skolemiljø, relasjoner og organisering. Målet var å forebygge vold, mobbing og bruk av rusmidler. Forfatterne vurderte innholdet i de ulike tiltakene og grupperte dem etter hva som ble regnet som det viktigste elementet i tiltaket. Hvert enkelt tiltak er nærmere beskrevet i den systematiske oversikten som kan leses i sin helhet her.

I oversikten ble det gjennomført samlede meta-analyser på tvers av alle tiltakstyper («overall meta-analyses»). Disse analysene viste at skoleomfattende tiltak muligens gir en liten, men tydelig reduksjon av voldsutøvelse på både kort og lengre sikt (mer enn ett år etter oppstart av tiltaket). Videre gir skoleomfattende tiltak muligens små, men tydelige reduksjoner i voldsutsatthet. Det er muligens små eller ingen effekter på bruk av alkohol, røyking eller illegale rusmidler på kort sikt, og på lengre sikt er effekten usikker. Sett under ett gir tiltakene muligens noe effekt på bruk av rusmidler generelt.

Forfatterne delte tiltakene inn i ulike hovedtyper basert på hvilket virkemiddel som ble vurdert som mest sentralt, og nedenfor oppsummeres effektene for hver av tiltakstypene. De samlede meta-analysene viser gjennomgående tydeligere effekter enn analysene etter tiltakstype. Dette skyldes trolig at de samlede analysene inkluderer flere studier og dermed har større statistisk styrke. Analysene etter tiltakstype bygger ofte på få studier, noe som gir større usikkerhet og brede konfidensintervaller. Det er derfor ikke nødvendigvis uttrykk for at tiltakstypene ikke har effekt, men at kunnskapsgrunnlaget er for begrenset til å gi sikre estimater. Samtidig deler mange av tiltakene felles elementer knyttet til relasjoner, tilhørighet og skolemiljø, noe som kan bidra til en samlet effekt på tvers av tiltakstyper.

Skoleomfattende tiltak rettet mot utvikling av skolens regler og praksis med elevmedvirkning
(f.eks. «Positive Action», «Dynamic Approach to School Improvement» (DASI) og «Learning Together»

Basert på kunnskapsgrunnlaget har de inkluderte tiltakene rettet mot elevmedvirkning muligens god effekt på bruk av rusmidler på sikt (mer enn ett år etter tiltaket), men liten eller ingen effekt på voldsutøvelse, røyking eller bruk av rusmidler på kort sikt. For alle andre utfall er effekten usikker, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Skoleomfattende tiltak for å styrke relasjonen mellom elever og ansatte ved skolen
(f.eks. «Friendly Schools transition programme» (FSTP), «Gatehouse Project» og «Restorative Practices Intervention»)

Vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget for tiltak for å styrke relasjonen mellom elever og ansatte ved skolen og det er derfor usikkert om slike tiltak har effekt på vold eller bruk av rusmidler. Imidlertid reduserer tiltakene muligens andelen elever som røyker fast i noen grad.

Skoleomfattende tiltak for å styrke elevenes engasjement i læringsarbeidet
(«Cooperative Learning og «Going Places Programme»)

Effekten av skoleomfattende tiltak for å styrke elevenes engasjement i læringsarbeidet er usikker grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Skoleomfattende tiltak for å øke foreldreinvolvering i skolen
(f.eks. «Friendly Schools and Cool Kids» og «Taking Control»)

Basert på kunnskapsgrunnlaget er det trolig ingen effekt av de inkluderte tiltakene for å øke foreldreinvolvering i skolen på forekomsten av vold på lang sikt (mer enn ett år). Det er muligens en liten positiv effekt på observert mobbing, opprettholdt over tre år etter at tiltakene ble implementert, og muligens en liten reduksjon i å bli utsatt for mobbing på kort sikt. For alle andre utfall er effekten usikker grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.