Medikamentell behandling for ADHD

Kunnskapsgrunnlaget er basert på en systematisk oversikt av Punja og kolleger (2013). Oversikten sammenlikner langtidsvirkende og korttidsvirkende metylfenidat.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Når lærere bedømmer barnas hyperaktivitet er det muligens bedre effekt av langtidsvirkende enn kortttidsvirkende metylfenidat, men for uoppmerksomhet vurderer lærere at det ikke er noen forskjell mellom korttidsvirkende og langtidsvirkende metylfenidat. For andre utfall er effektene usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på en oversikt av Sundhedsstyrelsen (2018). Oversikten sammenlikner metylfenidat med atomoksetin.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Atomoksetin er en noradrenalinreopptakshemmer. I motsetning til preparater som metylfenidat og amfetamin, er ikke atomoksetin sentralstimulerende og dermed ikke klassifisert som et narkotikum. Les mer om dosering og bruk av atomoksetin i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Oversikten viser at metfylfenidat muligens har noe bedre effekt på observatør- og foreldrevurderte ADHD-kjernesymptomer enn atomoksetin.

Metylfenidat gir muligens noe flere alvorlige bivirkninger, muligens mer endring i appetitt og trolig mer søvnvansker enn atomoksetin. Det er muligens liten eller ingen forskjell i frafall på grunn av bivirkninger. For andre bivirkninger er det liten eller ingen forskjell mellom metylfenidat og atomoksetin.

Effektene av andre utfall er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Retningslinjen nevner også atomoksetin som et aktuelt preparat i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på en systematisk oversikt av Maneeton (2014). Oversikten sammenlikner effektene av metylfenidat og bupropion.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Bupropion er en noradrenalin- og dopaminopptakshemmer. Les mer om dosering og bruk av bupropion i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Verken metylfenidat eller bupropion ga bivirkninger som førte til at barna falt fra behandlingen. Men det var få barn som deltok i studiene, og det gjør at vi har lav tillit til resultatet. For alle andre utfall er effektene usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på en oversikt av NICE (2018). Oversikten sammenliknet metylfenidat og klonidin med klonidin gitt alene.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Klonidin hemmer frisettingen av noradrenalin fra adrenerge nerveceller både i sentralnervesystemet og i det perifere nervesystemet (sympatiske nerver). Les mer om dosering og bruk av klonidin i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Effektene av metylfenidat og klonidin sammenliknet med klonidin alene er usikre fordi vi har svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget består av en systematisk oversikt fra NICE. Oversikten omfatter en studie. I studien ble effekten av metylfenidat sammenliknet med fysisk aktivitet.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

I studien fikk deltakerne (1) 5 mg, (2) 10 mg, eller (2) 15 mg eller 20 mg metylfenidat eller (4) placebo i 1 uke, to ganger daglig. Tiltaket varte i fire uker.

Tiltaket for fysisk aktivitet besto av 3 individuelle treningsøkter i uken, hvor hver økt varte i 45 minutter inkludert 20 minutter med effektiv trening, over en periode på 10–12 uker.

Metylfenidat gir muligens god effekt på hyperaktivitet og uoppmerksomhet sammenliknet med fysisk aktivitet.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Nasjonale faglige råd er at barn og unge mellom 6 til 17 år bør være i variert fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag. Les mer i nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på en systematisk oversikt av NICE (2018). Oversikten inkluderer tre studier som sammenlikner metylfenidat med nevrofeedback.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Deltakerne som mottok metylfenidat ble behandlet med en dosering på 1 mg per kg per dag i form av langtidsvirkende metylfenidat-kapsler.

Deltakerne som mottok nevrofeedback fikk elektroder festet til hodebunnen for å måle hjerneaktiviteten. Hjerneaktiviteten ble deretter vist til deltakerne på en skjerm, slik at de kunne prøve å endre aktivitetsnivået.

10-12 uker etter behandling har metylfenidat muligens middels til god effekt på foreldrebedømt uoppmerksomhet, lærerbedømt hyperaktivitet og uoppmerksomhet. For alle andre utfall er effektene usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje om ADHD er det usikkert om nevrofeedback kan anbefales som behandling ved ADHD hos barn og ungdom. Retningslinjen konkluderer med at det er behov for flere studier. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på en systematisk oversikt fra NICE (2018). Oversikten sammenlikner metylfenidat og nevrofeedback med nevrofeedback alene.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Effektene av metylfenidat + nevrofeedback sammenliknet med nevrofeedback alene er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD er det usikkert om nevrofeedback kan anbefales som behandling ved ADHD hos barn og ungdom. Retningslinjen konkluderer med at det er behov for flere studier. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av NICE (2018). Oversikten inkluderer to studier.

Tiltaket som ble gitt var sentralstimulerende medikamenter: metylfenidat eller deksmetylfenidat.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Deksmetylfenidat er ikke nevnt i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler, legemiddelhåndboka, eller felleskatalogen.

Kontrollgruppa fikk foreldre-/familietrening, som omhandlet arbeid med hjemmelekser og opplæring i generelle foreldreferdigheter.

Lærere og foreldre vurderer at for barns hyperaktivitet og uoppmerksomhet har sentralstimulerende medikamenter muligens bedre effekt enn foreldre-/familietrening, for observatørvurdert hyperaktivitet og leseferdigheter etter 8 uker er det muligens liten eller ingen forskjell mellom sentralstimulerende medikamenter og foreldre-/familietrening. Effektene av sentralstimulerende medikamenter på observatørdømte matteferdigheter og leseferdigheter etter 14 måneder er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Nasjonal faglig retningslinje for ADHD anbefaler at foreldretreningsprogrammer prøves i behandling av barn og unge med ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av NICE (2018). Oversikten inkluderer to studier.

Tiltakene som ble gitt var sentralstimulerende medikamenter: metylfenidat eller deksmetylfenidat og foreldre-/familietrening.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Deksmetylfenidat er ikke nevnt i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler, legemiddelhåndboka, eller felleskatalogen.

Kontrollgruppa fikk kun foreldre-/familietrening. Foreldre-/familietreningen omhandlet arbeid med hjemmelekser og opplæring i generelle foreldreferdigheter.

For lærer- og foreldrebedømte ADHD-symptomer vurdert under ett er det muligens liten eller ingen forskjell mellom sentralstimulerende medikamenter + foreldre-/familietrening sammenlignet med foreldre-/familietrening gitt alene. Det er muligens bedre effekt av sentralstimulerende medikamenter + foreldre-/familietrening sammenlignet med foreldre-/familietrening alene på lærerbedømt hyperaktivitet, og på uoppmerksomhet (vurdert av både foreldre og lærere).

Når foreldrene bedømmer barnas hyperaktivitet er det muligens en bedre effekt av foreldre-/familietrening gitt alene. Det er liten eller ingen forskjell mellom tiltakene på observatørbedømt hyperaktivitet.

Effektene på observatørbedømte matematikk- og leseferdigheter er usikre fordi vi har svært liten tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Nasjonal faglig retningslinje for ADHD anbefaler at foreldretreningsprogrammer prøves i behandling av barn og unge med ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt av NICE (2018). Oversikten sammenliknet metylfenidat og kognitiv atferdsterapi med kognitiv atferdsterapi og placebo.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Tiltakene besto av 18 mg dose av langtidsvirkende metylfenidat som ble dosen justert til en enkelt fast morgendose på 72 mg (eller høyest tolererte dose) i løpet av de to første ukene med behandling, og manualbasert individuell kognitiv atferdsterapi.

Kontrollgruppa fikk kognitiv atferdsterapi og placebo.

Effektene av langtidsvirkende metylfenidat og kognitiv atferdsterapi er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kognitiv atferdsterapi for ungdom med ADHD nevnes i nasjonal faglig retningslinje for ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2018). Oversikten omfatter 1 studie som sammenliknet lisdeksamfetamin og atomoksetin.

Lisdeksamfetamin er en amfetaminvariant, som hører til i gruppen sentralstimulerende medikamenter. Les mer om dosering og bruk av lisdeksamfetamin i kunnskapsbasert oppslagsverk for barns legemidler.

Atomoksetin er en noradrenalinreopptakshemmer. I motsetning til preparater som metylfenidat og amfetamin, er ikke atomoksetin sentralstimulerende og dermed ikke klassifisert som et narkotikum. Les mer om dosering og bruk av atomoksetin i kunnskapsbasert oppslagsverk for barns legemidler.

Lisdeksamfetamin har god effekt på forskerbedømte ADHD-symptomer, hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet sammenliknet med atomoksetin. Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom tiltakenes effekt på CGI-forbedring, seriøs akutt bivirkning og foreldrebedømt funksjon og atferd. Effektene på totale antall deltakere med bivirkninger, systolisk blodtrykk, diastolisk blodtrykk og vekttap er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som lisdeksamfetamin, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Retningslinjen nevner også atomoksetin som et aktuelt legemiddel for legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2018). Oversikten omfatter 1 studie som sammenliknet modafinil med metylfenidat.

Modafinil er et sentralstimulerende medikament. Les mer om dosering og bruk av modafinil i legemiddelhåndboka.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Effektene av modafinil sammenliknet med metylfenidat er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som modafinil og metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra NICE (2018).

Oversikten omfatter 1 studie som sammenlikner atomoksetin med guanfacin.

Atomoksetin er en noradrenalinreopptakshemmer. I motsetning til preparater som metylfenidat og amfetamin, er ikke atomoksetin sentralstimulerende og dermed ikke klassifisert som et narkotikum. Les mer om dosering og bruk av atomoksetin i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Guanfacin er en selektiv alfa2A-adrenerg reseptoragonist og er et langtidsvirkende, ikke-sentralstimulerende middel. Guanfacin er aktuelt for barn og unge med ADHD av ulike grunner ikke har nytte av stimulerende midler. Les mer om dosering og bruk av guanfacin i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Guanfacin har muligens bedre effekt på ADHD-symptomer enn atomoksetin, men guanfacin gir også muligens mindre matlyst enn atomoksetin.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD er guanfacin og atomoksetin aktuelle preparater i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra NICE (2018). Oversikten omfatter en studie som sammenlikner atomoksetin med foreldre-/familietrening.

Atomoksetin er en noradrenalinreopptakshemmer. I motsetning til preparater som metylfenidat og amfetamin, er ikke atomoksetin sentralstimulerende og dermed ikke klassifisert som et narkotikum. Les mer om dosering og bruk av atomoksetin i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Familier som fikk foreldretrening møttes ukentlig for individuelle økter med en kliniker. Økter dekket temaer som forebygging av atferdsproblemer, forsterkning, «time out» og planlagt ignorering. Hver økt varte i 60–90 minutter og inkluderte opplæringsmateriale, videoer og rollespill.

Effekter av atomoksetin sammenliknet med foreldre- og familietrening er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Nasjonal faglig retningslinje for ADHD nevner atomoksetin som et aktuelt preparat for legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Nasjonal faglig retningslinje for ADHD anbefaler at foreldretreningsprogrammer prøves i behandling av barn og unge med ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2018). Oversikten omfatter 1 studie som sammenliknet atomoksetin og foreldre/familietrening med foreldretrening alene.

Atomoksetin er en noradrenalinreopptakshemmer. I motsetning til preparater som metylfenidat og amfetamin, er ikke atomoksetin sentralstimulerende og dermed ikke klassifisert som et narkotikum. Les mer om dosering og bruk av atomoksetin i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Foreldre- og familietrening besto av individuelle økter med en foreldretreningskliniker som foregikk hver uke. Økter ble tilpasset fra «RUPP Parent Manual», og dekket temaer som forebygging av atferdsproblemer, forsterkning, timeout og planlagt ignorering. Hver økt varte i 60–90 minutter og inkluderte opplæringsmateriale, videoer og rollespill.

Familier i kontrollgruppen fikk samme foreldretrening som tiltaksgruppen, men ingen medikamentell behandling.

Når foreldre bedømte ADHD-symptomer er det muligens noe bedre resultater for gruppen som fikk atomoksetin + foreldre-/familietrening. For alle andre utfall er effektene usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Nasjonal faglig retningslinje nevner atomoksetin som et aktuelt preparat for legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Nasjonal faglig retningslinje for ADHD anbefaler at foreldretreningsprogrammer prøves i behandling av barn og unge med ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2018). Oversikten omfatter 1 studie som sammenlikner atomoksetin og psykoedukasjon med psykoedukasjon alene.

Atomoksetin er en noradrenalinreopptakshemmer. I motsetning til preparater som metylfenidat og amfetamin, er ikke atomoksetin sentralstimulerende og dermed ikke klassifisert som et narkotikum. Les mer om dosering og bruk av atomoksetin i kunnskapsbasert oppslagsverk for barns legemidler.

Psykoedukasjon ble gitt i 10 uker. Den besto av 4 økters opplæring av foreldre i begge behandlingsgrupper, med sikte på å bedre omsorgspersoners forståelse av ADHD.

Atomoksetin og psykoedukasjon har muligens god effekt på foreldrebedømt hyperaktivitet, uoppmerksomhet, adhd-symptomer og noe effekt på akademiske ferdigheter. Atomoksetin kombinert med psykoedukasjon virker altså muligens bedre enn psykoedukasjon alene. Effektene på foreldrebedømt livskvalitet er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Nasjonal faglig retningslinje for ADHD nevner atomoksetin som et aktuelt preparat for legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Nasjonal faglig retningslinje for ADHD anbefaler psykoedukasjon med opplæring og informasjon om ADHD som første trinn i behandlingen. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av NICE (2018). Oversikten omfatter en studie som sammenliknet atomoksetin og kognitiv atferdsterapi med kognitiv atferdsterapi alene.

Atomoksetin er en noradrenalinreopptakshemmer. I motsetning til preparater som metylfenidat og amfetamin, er ikke atomoksetin sentralstimulerende og dermed ikke klassifisert som et narkotikum. Les mer om dosering og bruk av atomoksetin i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Kognitiv atferdsterapi besto av timelange, ukentlige individuelle økter og kunne inkludere opptil tre familiemøter. Kognitive, atferdsmessige og motiverende teknikker ble brukt for å hjelpe ungdom med å redusere bruk av narkotika og forbedre mestring.

Effekter av atomoksetin + kognitiv atferdsterapi sammenliknet med kognitiv atferdsterapi alene er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Nasjonal faglig retningslinje nevner atomoksetin som et aktuelt preparat for legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kognitiv atferdsterapi for ungdom med ADHD nevnes i nasjonal faglig retningslinje for ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten fra NICE (2018). Oversikten omfatter 2 studie som sammenlikner klonidin med metylfenidat.

Klonidin hemmer frisettingen av noradrenalin fra adrenerge nerveceller både i sentralnervesystemet og i det perifere nervesystemet (sympatiske nerver). Les mer om dosering og bruk av klonidin i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Metylfenidat gir muligens noe mindre bivirkninger totalt, men det er muligens liten eller ingen forskjell mellom medikamentenes effekt på psykotiske symptomer.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2018). Oversikten omfatter 1 studie som sammenliknet klonidin med desipramin.

Klonidin hemmer frisettingen av noradrenalin fra adrenerge nerveceller både i sentralnervesystemet og i det perifere nervesystemet (sympatiske nerver). Les mer om dosering og bruk av klonidin i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Desipramin er et trisyklisk antidepressiva (TCA). Dette er en gruppe antidepressive medikamenter som antas å virke hemmende på reopptaket av nevrotransmitterne noradrenalin, dopamin og serotonin i nevroner i hjernen. Les mer om trisykliske antidepressiva i legemiddelhåndboka.

Når foreldre eller lærere bedømte hyperaktivitet var det muligens noe bedre effekt av klonidin sammenliknet med desipramin. Effekter av klonidin sammenliknet med desipramin på totale antall deltakere med bivirkninger er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2018). Oversikten omfatter 1 studie som sammenliknet klonidin med karbamazepin.

Klonidin hemmer frisettingen av noradrenalin fra adrenerge nerveceller både i sentralnervesystemet og i det perifere nervesystemet (sympatiske nerver). Les mer om dosering og bruk av klonidin i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Karbamazepin er et karboksamidderivat. Dette er en type antiepileptika brukt i behandling av epilepsi som også kan ha stemningsstabiliserende effekt. Les mer om dosering og bruk av karbamazepin i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Klonidin har muligens bedre effekt på hyperaktivitet og impulsivitet enn karbamazepin. Effektene av klonidin sammenliknet med karbamazepin på uoppmerksomhet er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2018). Oversikten omfatter 1 studie som sammenliknet klonidin og metylfenidat med metylfenidat alene.

Klonidin hemmer frisettingen av noradrenalin fra adrenerge nerveceller både i sentralnervesystemet og i det perifere nervesystemet (sympatiske nerver). Les mer om dosering og bruk av klonidin i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Effektene av klonidin og metylfenidat sammenliknet med metylfenidat alene er usikre fordi vi har svært lav tillit til dokumentasjonsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2018). Oversikten omfatter 1 studie som sammenliknet risperidon med metylfenidat.

Risperidon er et antipsykotisk preparat som virker stabiliserende på stemningssvingninger. Les mer om dosering og bruk av risperidon i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Effekter av risperidon sammenliknet med metylfenidat er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2018). Oversikten omfatter 1 studie som sammenlikner risperidon og metylfenidat med metylfenidat alene.

Risperidon er et antipsykotisk preparat som virker stabiliserende på stemningssvingninger. Les mer om dosering og bruk av risperidon i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Risperidon og metylfendidat gir muligens noe mer frafall fra behandlingen pga. uønskede effekter enn metylfenidat alene. For andre utfall er effektene usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2018). Oversikten omfatter 1 studie som sammenlikner venlafaksin med metylfenidat.

Venlafaksin er et antidepressivt medikament som hemmer reopptaket fra og dermed inaktiveringen av serotonin og noradrenalin i synapsene. Les mer om dosering og bruk av venlafaksin i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Effekter av venlafaksin sammenliknet med metylfenidat er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2018). Oversikten omfatter 1 studie som sammenliknet fluoksetin og atomoksetin med atomoksetin og placebo.

Fluoksetin er en selektiv serotonin- og noradrenalinreopptakshemmer (SNRI), en gruppe antidepressive medikamenter som hemmer reopptaket fra og dermed inaktiveringen av serotonin og noradrenalin i synapsene. Les mer om dosering og bruk av fluoksetin i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Atomoksetin er en noradrenalinreopptakshemmer. I motsetning til preparater som metylfenidat og amfetamin, er ikke atomoksetin sentralstimulerende og dermed ikke klassifisert som et narkotikum. Les mer om dosering og bruk av atomoksetin i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Effektene av fluoksetin og atomoksetin sammenliknet med atomoksetin og placebo er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Nasjonal faglig retningslinje for ADHD nevner atomoksetin som et aktuelt preparat for legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på en systematisk oversikt av NICE (2018). Oversikten sammenlikner buspiron med metylfenidat.

Buspiron er en serotoninantagonist som demper angstsymptomer. Les mer om dosering og bruk av buspiron i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Metylfenidat virker muligens bedre enn buspiron: metylfenidat har muligens bedre effekt på behandlingsrespons og ADHD-symptomer bedømt av foreldre og lærere. Det er usikkert hvilket medikament som gir færrest bivirkninger, fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2018). Oversikten sammenliknet amantadin med metylfenidat.

Amantadin er et antiviralt legemiddel som hovedsakelig brukes i behandlingen av Parkinsons sykdom. Les mer om dosering og bruk av amantadin i legemiddelhåndboka.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Effektene av amantadin sammenliknet med metylfenidat er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Tsujii og kollegaer (2020). Oversikten omfatter fem studier som sammenliknet seponering av medikamentell behandling med fortsatt bruk av medikamenter. Tiltaket besto av seponering/avslutning av medikamentell behandling gjennom placebomedisinering. Kontrollgruppa fortsatte med medikamentell behandling med atomoksetin, deksmetylfenidat, guanfacin eller lisdeksamfetamin.

Atomoksetin er en noradrenalinreopptakshemmer. I motsetning til preparater som metylfenidat og amfetamin, er ikke atomoksetin sentralstimulerende og dermed ikke klassifisert som et narkotikum. Les mer om dosering og bruk av atomoksetin i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Deksmetylfenidat er ikke nevnt i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler, legemiddelhåndboka, eller felleskatalogen.

Guanfacin er en selektiv alfa2A-adrenerg reseptoragonist og er et langtidsvirkende, ikke-sentralstimulerende middel. Guanfacin er aktuelt for barn og unge med ADHD som av ulike grunner ikke har nytte av stimulerende midler. Les mer om dosering og bruk av guanfacin i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Lisdeksamfetamin er en amfetaminvariant, som hører til i gruppen sentralstimulerende medikamenter. Les mer om dosering og bruk av lisdeksamfetamin i kunnskapsbasert oppslagsverk for barns legemidler.

Å fortsette med medikamentell behandling vil trolig gi noe bedre livskvalitet enn hvis man seponerer medikamentell behandling. Fortsettelse av medikamentell behandling vil også muligens hindre tilbakefall i stor grad.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som lisdeksamfetamin, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Retningslinjen nevner også atomoksetin og guanfacin som aktuelle preparater i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2018).

Oversikten omfatter 1 studie som sammenlikner helgestopp fra behandling med 7 dagers behandling. Både tiltaksgruppen og kontrollgruppen fikk metylfenidat.

Metylfenidat er et amfetaminliknende preparat som blokkerer dopamintransportører og noradrenalintransportører. Derfor øker mengden dopamin lokalt. Les mer om dosering og bruk av metylfenidat i kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler.

Effekter av helgestopp fra behandling sammenliknet med 7-dagers behandling er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Ifølge nasjonal faglig retningslinje for ADHD bør sentralstimulerende preparater, som metylfenidat, være førstevalget i legemiddelbehandling av ADHD. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Den systematiske oversikten av Matsui (2016) fant ingen studier som inkluderte angstdempende og beroligende legemiddel i tillegg til atomoksetin for barn og unge, kun studier som sammenliknet buspiron med metylfenidat eller studier uten sammenlikningsgruppe.

Det er derfor uklart om angstdempende og beroligende legemiddel i tillegg til atomoksetin har effekt for barn og unge med ADHD.