Tilstandsgruppe: spiseforstyrrelser

Her omtaler vi kun resultater fra forskning som er gjort på barn og unge med ulike former for spiseforstyrrelser. For mange behandlingsformer foreligger det ikke pålitelig forskning som gir grunnlag for å trekke sikre konklusjoner. Forskningen oppsummert her bør derfor suppleres av forskning på barn og unge med andre psykiske lidelser og forskning gjort på voksne.   

• Skolebaserte tiltak med hensikt å redusere medias påvirkning på unge: Sammenliknet med vanlig eller annen undervisning kan slike tiltak ha fordelaktige effekter på en rekke utfall, herunder mindre slanking, mindre negative tanker om egen kropp og at ungdommene i mindre grad tar til seg innhold de finner i media på en negativ måte (noe større effekt hos gutter).  

• Medieforståelsestiltak gir trolig også mindre bekymringer rundt kroppsbilde, spising og tynnhetsidealisering for både gutter og jenter, samt en forbedring i ungdommens evne til å håndtere inntrykk fra media.

• For andre universalforebyggende tiltak foreligger det ikke forskning som gir grunnlag for å trekke konklusjoner om hva som kan være effektive tiltak. 

Forebyggende tiltak for barn og unge som har en risiko for å utvikle spiseforstyrrelser  

• Forebyggende tiltak kan bli gitt som både enkle kortvarige behandlinger og som komplekse programmer. I forskningen som foreligger, har man evaluert tiltak av ulik kompleksitet. Både sammensatte tiltak bestående av flere ulike komponenter (herunder psykoedukasjon, medieforståelse (media literacy), og kostholdsveiledning) og enklere engangstiltak (eksempelvis opplæring over veldig få timer) kan ha fordelaktige effekter.  

• Selektive forebyggingstiltak av ulik art (psykologiske og psykososiale) kan generelt trolig føre til en reduksjon i antall unge som senere får en spiseforstyrrelse. Programmer med fokus på modifisering av livsstil fungerer bedre enn programmer basert på kognitiv atferdsterapi.

• Kognitiv atferdsbaserte tiltak og kognitiv dissonans-baserte tiltak ser ut til å kunne redusere misnøye med egen kropp, slanking og andre symptomer på spiseforstyrrelse opp til 3 år etter at tiltaket ble gitt. 

• Tiltak med fokus på selvhjelp med hensyn til å forbedre kosthold og øke fysisk aktivitet («Healthy weight- interventions») har en liten, men positiv effekt på misnøye med egen kropp, kroppsbilde (tynnhetsideal) og slanking (målt ved behandlingsslutt og oppfølging 2 og 3 år etter tiltaket). Denne typen tiltak fører trolig også til en stor reduksjon i BMI for unge med overvektsproblematikk ved oppfølging opp til 3 år etter at tiltaket ble gitt.   

• I studier som har evaluert psykoedukasjon (opplæring) som forebyggende tiltak er det ikke observert noen viktig forskjell i symptomer. For andre utfall er resultatene usikre. Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er dermed nytten av psykoedukasjon sammenliknet med andre tiltak muligens liten.  

• For andre forebyggende tiltak for barn og unge i risikogruppa foreligger det ikke forskning som gir grunnlag for å trekke konklusjoner om hva som kan være effektive tiltak. 

Forebyggende tiltak for barn og unge som har utviklet symptomer på spiseforstyrrelse

• Aktive intervensjoner: Effektene av aktive tiltak basert på kognitiv atferdsterapi eller psykoedukasjon er usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. 

Behandling av barn og unge med anoreksi

• Familieterapi: Forskning som har sammenliknet effekter av familieterapi med annen oppfølging i helsetjenesten konkluderer med en mulig stor effekt av familieterapi på tilfriskning (målt rett etter behandlingsslutt).  

• Multifamilieterapi (gruppeterapi med flere familier) kan muligens gi stor reduksjon i selvrapporterte anoreksisymptomer, stor forbedring av vekt og muligens moderat forbedring i humør og psykologisk velvære sammenliknet med ingen eller annen behandling.

• Behandlingssted: I studier som har sammenliknet døgnbehandling med poliklinisk behandling ser man muligens noe dårligere effekt på vekt/BMI ved behandlingsslutt sammenliknet med hovedsakelig poliklinisk behandling. For noen utfall, som vektstabilisering, er det liten eller ingen forskjell mellom behandlingsstedene (målt rett etter behandling). For andre utfall er resultatene usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget.  

• For følgende tiltak er kunnskapsgrunnlaget for usikkert til å trekke klare konklusjoner: tredjebølgebehandling og tiltak mot tvangspreget trening.

• For andre behandlingsformer, herunder andre psykologiske tiltak, dialektisk atferdsterapi, psykologiske tiltak for innlagte unge og medikamentelle tiltak for unge med anoreksi, foreligger det ikke forskning som gir grunnlag for å trekke konklusjoner om hva som kan være effektiv behandling.  

• Familieterapi sammenliknet med individualterapi: Studier som har sammenliknet familieterapi med individualterapi i behandling av unge med bulimi, viser at de som får familieterapi har noe lavere frekvens av overspisingsepisoder og forbedring i EDE global skår ved behandlingsslutt. Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget ser forskningen derfor ut til å gå i favør av familieterapi for denne målgruppa.  

• For andre behandlingsformer, herunder andre psykologiske tiltak og medikamentelle tiltak for unge med bulimi, foreligger det ikke forskning som gir grunnlag for å trekke konklusjoner om hva som kan være effektiv behandling.  

Behandling av barn og unge med andre spiseforstyrrelser

For uspesifisert spiseforstyrrelse og for overspisningslidelse foreligger det ikke forskning på behandling av barn og unge som gir grunnlag for å trekke konklusjoner om hva som kan være effektiv behandling. Det er likevel grunn til å tro at tiltak som har vist seg effektive for voksne med samme lidelse, eller tiltak for barn og unge med andre typer av spiseforstyrrelse kan være relevant for denne gruppa.