Tilstandsgruppe: spiseforstyrrelser

Oppsummert om spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelse er en samlebetegnelse for en gruppe lidelser med symptomer som handler om forholdet til mat, kropp og vekt. Lidelsene har som fellestrekk at forholdet til mat og næringsinntak er forstyrret og en unormal spiseatferd skaper vansker for daglig fungering.

Hvordan oppleves spiseforstyrrelser? spiseforstyrrelserCOLOURBOX48849635

Hos noen kan en spiseforstyrrelse starte med et ønske om å gå ned i vekt, hos andre kan det være vansker i livet som gir seg utslag i endret næringsinntak. Dette kan være mer eller mindre bevisst, som en måte å ha   eller ta kontroll på vanskelige følelser eller opplevelser. For de som utvikler en spiseforstyrrelse vil oppmerksomheten i stor grad kretse rundt kropp, vekt og hva de bør eller ikke bør spise, på en slik måte at det etter hvert preger hverdagen fullstendig. Opplevelse av egenverdi knyttes til egen kropps utseende, vekttall og matinntak. Det som begynte som et forsøk på å kontrollere emosjonelt ubehag via endring av egen kropp, fører til slutt til at de mister kontroll over seg selv og egen hverdag.   

 

Hvorfor får noen en spiseforstyrrelse? 

Som ved mange andre psykiske lidelser er årsaker til at noen utvikler en spiseforstyrrelse sammensatt. Hos de fleste er det flere forhold som bidrar inn i sykdomsutviklingen («bio-psyko-sosial sykdomsforståelse»). For at spiseforstyrrelser skal utvikle seg til en varig lidelse, vil det hos den enkelte ungdommen oftest være til stede både noen sårbarhetsfaktorer (predisponerende faktorer), noen faktorer av sykdomsutløsende karakter og andre faktorer som kan være opprettholdende (vedlikeholdende). Sårbarhetsfaktorer kan omfatte arvelige faktorer, kjønn og endringer i hjernens signalsystem. Puberteten er en sårbar fase, og negative opplevelser eller utfordringer i denne perioden kan virke utløsende. En rigid eller perfeksjonistisk natur kombinert med lavt selvbilde sees hyppigere hos de med spiseforstyrrelse.  

 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak? 

Både pakkeforløpet og Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser legger tydelige føringer for innhold og framdrift i utredning, og både barnet/ungdommen og foreldre må være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Utredning bør inkludere både samtaler med ungdommen og med dennes foresatte for å få tak i aktuell problematikk, bakgrunn, sykehistorie, generelle helse (somatisk og psykisk) og sosiale forhold. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den unges og/eller foresattes ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk, skal drøftes med den unge og/eller foresatte, og deres preferanser skal lyttes til. 

 

Hva sier forskningen om effekter av tiltak? 

Her omtaler vi kun resultater fra forskning som er gjort på barn og unge med ulike former for spiseforstyrrelser. For mange behandlingsformer foreligger det ikke pålitelig forskning som gir grunnlag for å trekke sikre konklusjoner. Forskningen oppsummert her bør derfor suppleres av forskning på barn og unge med andre psykiske lidelser og forskning gjort på voksne.   

 

Universell forebygging  
  • Skolebaserte tiltak med hensikt å redusere medias påvirkning på unge: Sammenliknet med vanlig eller annen undervisning kan slike tiltak ha fordelaktige effekter på en rekke utfall, herunder mindre slanking, mindre negative tanker om egen kropp og at ungdommene i mindre grad tar til seg innhold de finner i media på en negativ måte (noe større effekt hos gutter).  

  • For andre universalforebyggende tiltak foreligger det ikke forskning som gir grunnlag for å trekke konklusjoner om hva som kan være effektive tiltak. 

 
Forebyggende tiltak for barn og unge som har en risiko for å utvikle spiseforstyrrelser  
  • Forebyggende tiltak kan bli gitt som både enkle kortvarige behandlinger og som komplekse programmer. I forskningen som foreligger, har man evaluert tiltak av ulik kompleksitet. Både sammensatte tiltak bestående av flere ulike komponenter (herunder psykoedukasjon, medieforståelse (media literacy), og kostholdsveiledning) og enklere engangstiltak (eksempelvis opplæring over veldig få timer) kan ha fordelaktige effekter.  

  • Kognitiv atferdsbaserte tiltak og kognitiv dissonans-baserte tiltak ser ut til å kunne redusere misnøye med egen kropp, slanking og andre symptomer på spiseforstyrrelse opp til 3 år etter at tiltaket ble gitt. 

  • Tiltak med fokus på selvhjelp med hensyn til å forbedre kosthold og øke fysisk aktivitet («Healthy weight- interventions») har en liten, men positiv effekt på misnøye med egen kropp, kroppsbilde (tynnhetsideal) og slanking (målt ved behandlingsslutt og oppfølging 2 og 3 år etter tiltaket). Denne typen tiltak fører trolig også til en stor reduksjon i BMI for unge med overvektsproblematikk ved oppfølging opp til 3 år etter at tiltaket ble gitt.   

  • I studier som har evaluert psykoedukasjon (opplæring) som forebyggende tiltak er det ikke observert noen viktig forskjell i symptomer. For andre utfall er resultatene usikre. Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er dermed nytten av psykoedukasjon sammenliknet med andre tiltak muligens liten.  

  • For andre forebyggende tiltak for barn og unge i risikogruppa foreligger det ikke forskning som gir grunnlag for å trekke konklusjoner om hva som kan være effektive tiltak. 

 
Forebyggende tiltak for barn og unge som har utviklet symptomer på spiseforstyrrelse
  • Aktive intervensjoner: Effektene av aktive tiltak basert på kognitiv atferdsterapi eller psykoedukasjon er usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. 

 

Behandling av barn og unge med anoreksi
  • Familieterapi: Forskning som har sammenliknet effekter av familieterapi med annen oppfølging i helsetjenesten konkluderer med en mulig stor effekt av familieterapi på tilfriskning (målt rett etter behandlingsslutt) 

  • Behandlingssted: I studier som har sammenliknet døgnbehandling med poliklinisk behandling ser man muligens noe dårligere effekt på vekt/BMI ved behandlingsslutt sammenliknet med hovedsakelig poliklinisk behandling. For noen utfall, som vektstabilisering, er det liten eller ingen forskjell mellom behandlingsstedene (målt rett etter behandling). For andre utfall er resultatene usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget.  

  • For andre behandlingsformer, herunder andre psykologiske tiltak og medikamentelle tiltak for unge med anoreksi, foreligger det ikke forskning som gir grunnlag for å trekke konklusjoner om hva som kan være effektiv behandling.  

 

Behandling av barn og unge med bulimi
  • Familieterapi sammenliknet med individualterapi: Studier som har sammenliknet familieterapi med individualterapi i behandling av unge med bulimi, viser at de som får familieterapi har noe lavere frekvens av overspisingsepisoder og forbedring i EDE global skår ved behandlingsslutt. Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget ser forskningen derfor ut til å gå i favør av familieterapi for denne målgruppa.  

  • For andre behandlingsformer, herunder andre psykologiske tiltak og medikamentelle tiltak for unge med bulimi, foreligger det ikke forskning som gir grunnlag for å trekke konklusjoner om hva som kan være effektiv behandling.  

 

Behandling av barn og unge med andre spiseforstyrrelser

For uspesifisert spiseforstyrrelse og for overspisningslidelse foreligger det ikke forskning på behandling av barn og unge som gir grunnlag for å trekke konklusjoner om hva som kan være effektiv behandling. Det er likevel grunn til å tro at tiltak som har vist seg effektive for voksne med samme lidelse, eller tiltak for barn og unge med andre typer av spiseforstyrrelse kan være relevant for denne gruppa. 

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Sandoval BA, Hustad TM, Brennhaugen IM, Borren I, Dahlgren A, Fuglenes D. Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for spiseforstyrrelser hos barn og unge [Internett]. Oslo: RBUP; 2021. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: : 10.21337/1034: [hentet xx.xx.xxxx]. Tilgjengelig fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-spiseforstyrrelser

Protokoll ble registrert i PROSPERO: CRD42020169210