Om angst

Engstelse, frykt og redsel er i utgangspunktet naturlige reaksjonsformer som fremmer overlevelse, og som kommer til uttrykk i kropp, tanker, følelser og atferd. Ved angstlidelser utløses slike opplevelser og reaksjoner i situasjoner som egentlig ikke medfører fare, men som tolkes av sinn og kropp som farlige (1;2). Plagene ved angstlidelser kan oppleves overveldende og kan være vedvarende (2). Angst kan gi stor lidelse og hindre barnets utvikling.

Skriv ut hele kapittelet
Skriv ut siden

Et vanlig trekk hos pasienter med angstlidelser er at de utvikler såkalt «unngåelsesatferd», altså at barnet unngår faktoren(e) som bidrar til opplevelse av angst. Dette er med på å opprettholde angsten, og er gjerne den viktigste årsaken til at angstlidelser går ut over barnets daglige fungering (1). Angst ledsages også ofte av rastløshet, søvnproblemer, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og anspenthet (2). Under et angstanfall kan mange oppleve at de har hjertebank, svetter, og at de blir kvalme, kalde eller tørre i munnen (3).

Hovedtyper av angst

Angstlidelser deles gjerne inn i fem kategorier etter hvordan angsten utløses og hvordan den kommer til uttrykk (1). Slik trekkes det i klassifikasjonssystemene skillelinjer mellom generalisert angst, panikklidelse/panikkangst, fobier (herunder spesifikk fobi og sosial angst), posttraumatisk stresslidelse og tvangslidelser. Det kan være vanskelig å skille de ulike typene av angst fra hverandre, og symptomene overlapper ofte.

Det viktigste kjennetegnet ved generalisert angst er overveldende, frittflytende og vanskelig kontrollerbar engstelse eller bekymring (1).

Panikkangst innebærer intense, uventede, tilbakevendende og tidsbegrensede perioder med stor frykt, og redsel for at slike situasjoner skal oppstå (1).

Fobier kjennetegnes ved irrasjonell og intens frykt for spesielle situasjoner, gjenstander eller aktiviteter. Det deles gjerne inn i tre hovedtyper av fobi. Ved sosial fobi dominerer en markert og vedvarende frykt for én eller flere sosiale situasjoner, gjerne der noe skal utrettes sammen med andre. Sosial angst handler ofte om frykt knyttet til å bli evaluert av andre. Spesifikke fobier dreier seg ofte om bestemte gjenstander eller situasjoner som for eksempel frykt for edderkopper eller flyskrekk. Ved agorafobi er redselen knyttet til det å være utenfor hjemmet, for eksempel på bussen eller åpne plasser (1).

For små barn omfatter følelsesmessige forstyrrelser i barndommen også separasjonsangst (4). Ved separasjonsangst har barnet en ikke aldersadekvat, overdreven og urealistisk frykt for adskillelse fra en person barnet kjenner tilknytning til.

I håndboka behandles tvangslidelser og forskning på effekter av tiltak for barn og unge utsatt for traumer (herunder PSTD) i egne kapitler.

Årsaker til angstlidelser

Det er flere faktorer som bidrar til utvikling av angstlidelse. Viktige årsaker kan være spesielle livshendelser, som ubehagelige opplevelser og traumer. Mobbing, mishandling og andre avvikende psykososiale forhold kan også bidra til utvikling av angst. Forskning peker dessuten på at genetiske faktorer og temperament kan spille en rolle i utvikling av angstlidelse.

Forekomst og prognose

Mistanke om angstlidelse er den tredje hyppigste henvisningsårsak til spesialisthelsetjenesten (totalt 2279 henvisninger basert på tall fra 2016) (5). Forekomsten er høyest hos jenter, og blant barn eldre enn 12 år. Det er dessuten viktig å være klar over at barn med angstlidelser ofte henvises for en rekke andre vansker som ved utredning viser seg å skyldes en underliggende angsttilstand.

Mange med angstlidelse vil oppleve reduksjon i symptomer og forbedret psykososial funksjon ved behandling (2). Det er sannsynlig at den unge opplever tilbakefall i møte med nye livshendelser eller i perioder med fysisk eller psykisk stress. Angstlidelser opptrer ofte sammen med annen psykisk lidelse, slik som depresjon (1). Mange barn med ADHD og atferdsforstyrrelser har også en angstlidelse. For pasienter med både angst og depresjon er det en økt risiko for selvmord (3).

Forfattet av: Arild Bjørndal, tidligere direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør og Anne Mari Sund, professor og barne- og ungdomspsykiater og overlege ved BUP, St. Olavs Hospital / RKBU Midt-Norge, NTNU

Redigert av: Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltaksåndboka og Karianne Hammerstrøm Nilsen, seniorrådgiver RBUP Øst og Sør.

(1) Helsedirektoratet. Angst og depresjon [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 16.03.2018]. Tillgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/angst-og-depresjon/angst

(2) BMJ Best Practice. Anxiety: what is it? Patient information from BMJ [Internett]. BMJ Publishing Group Ltd; 2018 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: http://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/120/patient-leaflets

(3) BMJ Best Practice. Generalised anxiety disorder [Internett]. BMH Publishibng Group Ltd; 2018 [hentet 16.03.18]. Tilgjengelig fra: http://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/120

(4) BUP STHLM. Riktlinjer til stöd för bedömning och behandling [Internett]. Stockholm: Barn och ungdomspsykiatri. Stocholms läns landsting (BUP STHLM); 2015 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra https://www.bup.se/sv/Om-BUP/Publicerat/Riktlinjer-till-stod-for-bedomning-och-behandling/

(5) Norsk pasientregister. Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge. Oslo: Helsedirektoratet; 2016 [hentet 16.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/aktivitetsdata-for-psykisk-helsevern-for-barn-og-unge.