Angst

Digital kognitiv atferdsterapi hjelper trolig godt mot barn og unges hoved-angstlidelse, og har trolig noe effekt på andre angstlidelser og symptomer – spesielt slik foreldre og klinikere vurderer det. Når barna selv rapporterer hvordan de har det, er det muligens liten eller ingen bedring.

Kognitiv atferdsterapi (KAT) har muligens god effekt på angstsymptomer, allmenn fungering og behandlingsrespons. Sammenlignet med annen aktiv behandling gir KAT trolig noe bedre effekt på selvrapporterte, men ikke foreldrerapporterte angstsymptomer. Det er muligens liten eller ingen forskjell i effekt mellom intensiv og standard KAT, men høy foreldreinvolvering gir trolig bedre effekt av behandlingen. Hos barn i risikogruppe kan KAT muligens forebygge utvikling av angst. Forebyggingsprogrammer med KAT kan muligens redusere risiko for angstlidelser. KAT kombinert med sertralin har muligens noe bedre effekt enn sertralin alene.

Attention bias modification har trolig noe effekt på angstsymptomer og oppmerksomhetsbias hos barn og unge med angst.

Det er trolig god effekt av cognitive bias modification på feiltolkning (interpretation bias), men det er liten eller ingen effekt på angstsymptomer hos barn og unge.

Angstforebyggende tiltak i skolen har trolig noe effekt på angstsymptomer hos barn og unge med risikofaktorer eller symptomer på angst. For barn og unge uten risikofaktorer eller symptomer på angst har slike tiltak trolig liten eller ingen effekt, og det er heller ingen forskjell i effekt mellom programmer basert på kognitiv atferdsterapi eller andre type programmer.

Foreldretrening gir muligens noe effekt på angstsymptomer hos barn og unge sammenliknet med venteliste. Sammenliknet med annen aktiv behandling er det muligens liten eller ingen forskjell i effekt.

Gruppebasert psykoedukasjon har muligens noe effekt på angstsymptomer hos barn og unge.

Det er trolig liten eller ingen effekt av oppmerksomt nærvær på angstsymptomer hos ungdommer med angstdiagnose.

Effekter av probiotika og prebiotika på angstsymptomer er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Effekter av musikkterapi for angstsymptomer er uklare på grunn av svært lav tillit til kunnskapsrunnlaget.

Effekter av psykodynamisk terapi på angst hos barn med angstlidelser er usikre da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Effekter av samspillsintervensjoner på angstsymptomer hos barn (2-10 år) usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Effekter av terapeutiske spill på angstsymptomer er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Det mangler kunnskap om effekten av psykologiske intervensjoner gitt til foreldre for å påvirke barnas psykiske helse og velvære.

Når vi omtaler medikamentell behandling, viser vi til forskning som sammenligner effekten av legemidler med hverandre eller med andre typer behandling, ikke studier som kun sammenligner effekten av medikamentell behandling med placebo.

For barn og unge med angst kan det å kombinere sertralin, imipramin eller fluoksetin med kognitiv atferdsterapi gi bedre behandlingseffekt enn å gi kognitiv atferdsterapi alene.