Tilstandsgruppe: funksjonsnedsettelse og psykisk helse

Barn med funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlig ervervede tilstander, har ofte ganske sammensatte utfordringer: kognitivt, motorisk, språklig og sansemessig (syn, hørsel). Vanlige diagnoser er psykisk utviklingshemning av ulike årsaker, nevrologisk betingede funksjonsforstyrrelser eller utviklingsforstyrrelser som cerebral parese, ryggmargsbrokk, nevro-muskulære sykdommer og sjeldne genetiske diagnoser etc. Personer med funksjonsnedsettelse kan dessuten ha andre medisinske diagnoser som f.eks. epilepsi, som er med på å påvirke funksjon.

Barn og unge med funksjonsnedsettelse bærer ofte med seg opplevelser som øker risikoen for psykiske helseproblemer, herunder krevende fødsel, stress i familierelasjoner, arbeidsledighet i familien, mobbing, mindre grad av kontroll over eget liv (selvråderett) – og har ofte et mindre nettverk å støtte seg på. I tillegg har en del av disse barna færre psykologiske ressurser for å håndtere stress, og lavere problemløsningsevne og evne til å planlegge, prioritere og vurdere på grunn av sine kognitive funksjonsutfordringer. Det er ikke uvanlig at barn og unge med funksjonsnedsettelse trenger medikamenter, med fare for bivirkninger som igjen kan påvirke sårbarhet og funksjon. 

Forekomst

Barn og unge med medfødte, eller tidlig ervervede, varige funksjonsnedsettelser har større sannsynlighet for å utvikle psykiske lidelser. For eksempel er det dokumentert høyere forekomst av psykiske lidelser hos barn og unge med lavt evnenivå, epilepsi og cerebral parese. Angst, depresjon og atferdsvansker er de vanligste psykiske lidelsene i denne tilstandsgruppen. 

Hvordan går det med barn og unge med funksjonsnedsettelser?

Det er mange barn og unge med funksjonsnedsettelse som trenger tjenester fra flere profesjoner både i kommune- og i spesialisthelsetjenesten. I habiliteringstjenesten er det mål om å utvikle funksjons- og mestringsevnen for å nå størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet. Psykiske helseutfordringer hos barn og unge med en medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse kan være spesielt krevende å utrede, behandle og følge opp.
 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak?

Den unge og/eller foresatte skal være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den unges og/eller foreldres ønsker og behov. Man skal drøfte behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk, med den unge og/eller foresatte og lytte til deres preferanser.

Hva sier forskningen om effekter av tiltak?

Det finnes generelt lite oppsummert forskning om effekter av tiltak på denne mangeartede tilstandsgruppen. Hovedfunnene er:

Søvnvansker er mer vanlig hos barn med nevrologiske tilstander enn hos funksjonsfriske barn.

• Melatonin gitt før leggetid gir trolig behandlingseffektene kortere innsovningstid og lengre søvnlengde. I all hovedsak blir melatonin tolerert bra.
• Effekter av foreldretiltak på søvnforstyrrelser hos barn med nevrologiske funksjonsnedsettelser er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. For begge behandlingsformene var oppfølgingstiden kort (<16 uker).

Barn med nedsatt funksjonsnedsettelse kan ha behov for tiltak for psykiske vansker.

• Foreldreopplæring gir trolig en reduksjon i atferdsvansker og emosjonelle problemer, men effektene er usikre på barnets funksjon og foreldre-barn kommunikasjon, da kunnskapsgrunnlaget på området er av svært lav kvalitet.
• Det er usikkert om involvering av omsorgsgiver påvirker kommunikasjonsevnene til barn med autisme eller intellektuell funksjonshemming. Oppfølgingstiden i studien var ukjent.  
• Det er usikkert om traume-fokusert og standard kognitiv atferdsterapi, sosial ferdighetstrening, skolebaserte tiltak og paraprofesjonelle atferdstiltak påvirker psykiske helseproblemer og atferdsvansker hos ungdommer med psykisk utviklingshemning (i denne sammenhengen beskrevet som IQ 58-69). Oppfølgingstiden i studiene er ukjent.
• Det er usikkert om tiltak for å fremme sosial og emosjonell læring påvirker sosiale og emosjonelle ferdigheter hos skolebarn med ekstra læringsbehov. Oppfølgingstiden i studien var tre år. 
• Det er usikkert om tiltak for å øke selvbestemmelse påvirker selvbestemmelse hos skoleelever med funksjonshemminger. Oppfølgingstiden i studien var ukjent. 
• Motorisk trening kan muligens bedre kognitive, emosjonelle og andre psykologiske aspekter hos barn med dyspraksi, men det er usikkert om effektene vedvarer i uker etter at tiltaket er gjennomført. Oppfølgingstiden var kort (<8 uker).
• Funksjonell kommunikasjonstrening består i å endre utfordrende atferd ved å forsterke kommunikasjonsevnene til barnet. Når barnet klarer å kommunisere bedre, får hun eller han en belønning som skal forsterke den positive atferden. En utfordring kan oppstå når barnet utfører oppgavene sine for ofte for å få belønningen. Forskning viser at det å redusere forsterkning (såkalte tynningsplaner) kan være en virksom strategi.
• Helsedirektoratet anbefaler daglig fysisk aktivitet for alle barn og unge som en viktig helsefremmende strategi. Forskningen som foreligger viser at effekter av fysisk aktivitet og danseterapi er usikre i forhold til om de bedrer psykiske og psykososial helse hos barn og unge med intellektuell nedsettelse. Oppfølgingstiden i studiene var ukjent. 

Barn med utfordrende atferd kan ha behov for medikamentell behandling.

• Forskning på medikamenter omfatter antipsykotika (aripiprazol, risperidon, haloperidol og olanzapin), antiepileptikum (valproat og topiramat), antioksidanter (n-acetylcystein) og gamma-aminobutyric (piracetam).
• Aripiprazol, risperidon og olanzapin ser ut til å redusere utfordrende atferd sammenliknet med placebo. Disse tre medikamentene har samtidig bivirkninger som påvirker blant annet vekten.
• Forskningen på antipsykotika omfatter to direkte sammenlikninger: aripirazol/risperidon og olanzapin/haloperidol. Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det vanskelig å vurdere hvilke av disse som gir best effekt.
• Effekter av valproat på utfordrende atferd er usikre sammenliknet med placebo. Kombinasjonsterapi bestående av topiramat og risperidon eller piracetam og risperidon ser ut til å gi større effekt på utfordrende atferd enn risperidon alene. Kunnskapsgrunnlaget er svært begrenset.
• Effekter av n-acetylcystein er usikre når sammenliknet med placebo.