Her omtaler vi oppsummert forskning om moderatoranalyser av behandlingsformer ved angst, som er utfyllende i forhold til hva som rapporteres i hovedkapittelet om angst. Forskning oppsummert i dette kapittelet er ikke gradert, men vi oppgir kvaliteten på hver enkelt systematisk oversikt med AMSTAR-skår.
Systematiske oversikter utført av Luo og kollegaer (1) (AMSTAR 7 av 11), Whiteside og kollegaer (3) (AMSTAR 4 av 11) og Odgers og kollegaer (2) (AMSTAR 7 av 11) bidrar med relevant kunnskap. Oversikten utført av Luo og kollegaer inkluderte 17 studier med 1014 deltakere mellom 4 og 17 år. Oversikten utført av Whiteside og kollegaer inkluderte 75 studier med 5412 deltakere som hadde gjennomsnittsalder fra 5,8 til 15,8 år. Det er verdt å nevne at denne artikkelen er en supplerende publikasjon til Wang og kollegaer 2017, inkludert i hovedomtalen. Oversikten utført av Odgers og kollegaer inkluderte 20 studier med 1582 deltakere med gjennomsnittsalder fra 5,1 til 16,8 år.
Effekter av modererende faktorer ved bruk av kognitiv atferdsterapi
Luo og kollegaer (1) undersøkte mulige mekanismer for endring i kognitiv atferdsterapi for angstlidelser hos barn og unge. 5 potensielle mediatorer ble identifisert: eksternaliserende vansker, negativ omtale av seg selv, mestring, frykt og depresjon.
Resultatene indikerer at kognitiv atferdsterapi har en positiv effekt på alle nevnte faktorer bortsett fra frykt. Medieringsanalyser viste at eksternaliserende vansker, negativ omtale av seg selv, mestring og depresjon medierte angst etter behandling. Frykt medierte ikke utfallet. Når det gjelder eksternaliseringsvansker, bør videre studier vurdere å inkludere flere utfall, som impulsivitet eller sinne, da et så bredt konstrukt ikke representerer passende endringsmekanismer.
Resultatene viste også at kognitiv atferdsterapi sammenliknet med venteliste eller ingen behandling førte til en signifikant, moderat reduksjon i angstsymptomer (d= 0.59, 95 % KI 0,35 til 0,84). I tillegg viste subgruppeanalyser at deltakere i gruppebasert kognitiv atferdsterapi (d = 0,61, 95 % KI 0,07 til 1,15) opplevde litt større behandlingseffekter enn de som fikk individuell terapi (d= 0,059, 95 % KI 0,33 til 0,85).
Whiteside og kollegaer (3) undersøkte frekvensen av de vanligste behandlingskomponentene i kognitiv atferdsterapi og forholdet mellom dem for symptomforbedring. Komponentene hentet de fra protokoller av kognitiv atferdsterapi, hvorav følgende ble undersøkt: eksponeringsfrekvens, kognitive strategier, avslapning og «in-session»-eksponering. Sistnevnte henviser til eksponering i behandlingstimene heller enn eksponering barnet skal gjøre utenfor behandlingsrommet. Terapeutledede eksponeringsoppgaver for barn med angst kan være en mulighet til å skade alliansen, siden terapeuten oppmuntrer barnet til å konfrontere angstprovoserende situasjoner. Men de kan også styrke det terapeutiske forholdet, siden forbigående allianseskader repareres i timene.
Generelt besto behandlingen av 12 til 18 timers økter, enten i gruppe eller i individuelt format, med minimal foreldreinvolvering. Resultatene viste at eksponering i behandlingstime var forbundet med større behandlingseffekt sammenliknet med økter uten eksponering. Sammenliknet med kontrollgruppe som ikke fikk behandling, var effekten for «in-session»-eksponering slik; koeffisient -1,05, 95 % KI -∞ til 0,42 (selvrapport), og -1,00, 95 % KI - ∞ til 0,0 (uavhengig vurdering). Ifølge forfatterne er dette det hittil mest omfattende empiriske beviset på viktigheten av eksponering, og de påpeker at dette bør tas inn i standard behandlingsdesign. Resultatene var basert på klinikerrapport, selvrapport og foreldrerapport. Samtidig viste resultatene at det å utelate avslapning forbedret effekten av behandlingen.
Kognitiv atferdsterapi med eksponeringsbasert behandling for angst har dermed et potensial til å være mer effektivt enn kognitiv atferdsterapi uten eksponering.
Effekter av modererende faktorer ved bruk av oppmerksomt nærvær (mindfulness)
Odgers og kollegaer (2) undersøkte effekten av modererende faktorer av oppmerksomt nærvær på angstsymptomer hos barn og ungdom. Faktorene var alder på barna, behandlingssted, type sammenlikningsgruppe og land eller verdensdel hvor forskningen ble foretatt.
De konkluderte med at alder, stedet hvor behandlingen foregikk eller type sammenlikningsgruppe ikke var betydningsfulle faktorer for forventet behandlingsrespons. Derimot var region i verden der studien ble utført en signifikant modererende faktor; studier utført i Iran viste betydelig større effekter i forhold til studier utført i Nord-Amerika, Europa og Australia (d = 1,25, 95 % KI 0,49 til 2,00). Effekten på angstreduksjon hos barn (ikke ungdom) så imidlertid ut til å være kortvarig, da resultater ved oppfølgingstidspunkt ikke var statistisk signifikante. Varighet av behandlingen, antall minutter brukt til trening av oppmerksomt nærvær eller studiekvalitet (risk of bias) var ikke signifikante faktorer.
Ved oppdateringen i januar 2021 ble dokumentasjonsgrunnlaget innhentet og kvalitetssikret av: Brynhildur Axelsdottir, seniorrådgiver og Ingrid Borren, assisterende redaktør Tiltakshåndboka, begge ved RBUP Øst og Sør.
(1) Luo A, McAloon J. Potential mechanisms of change in cognitive behavioral therapy for childhood anxiety: A meta-analysis. Depress Anxiety. 2021:38(2):220-232. 22, 22. https://dx.doi.org/10.1002/da.23116
(2) Odgers K, Dargue N, Creswell C, Jones MP, Hudson JL et al. The Limited Effect of Mindfulness-Based Interventions on Anxiety in Children and Adolescents: A Meta-Analysis. Clin Child Fam Psychol Rev. 2020;23(3):407-426. https://doi.org/10.1007/s10567-020-00319-z
(3) Whiteside SPH, Sim LA, Morrow AS, Farah WH, Hilliker DR., Murad MH et al. A Meta-analysis to Guide the Enhancement of CBT for Childhood Anxiety: Exposure Over Anxiety Management. Clin Child Fam Psychol Rev. 2020;23(1):102-121. https://dx.doi.org/10.1007/s10567-019-00303-2