Her omtaler vi oppsummert forskning om psykologisk terapi for angst og depresjon hos barn og unge med alngvarige fysiske tilstander, som er utfyllende i forhold til hva som rapporteres i hovedkapittelet om angst. Forskning oppsummert i dette kapittelet er ikke gradert, men vi oppgir kvaliteten på hver enkelt systematisk oversikt med AMSTAR-skår.
Barn og unge med andre helseutfordringer som somatiske sykdommer eller tilstander har større risiko for å utvikle psykologiske problemer, særlig angst og depresjon. Av og til er dette direkte knyttet til den somatiske sykdommen. Terapi beregnet for fysisk friske barn er ikke nødvendigvis passende for denne gruppen, og det er så langt begrenset kunnskap om effektiviteten av terapi for denne gruppen. Dette kapittelet oppsummerer kunnskap rundt psykologisk terapi for barn med somatiske tilstander.
Psykologisk terapi for angst og depresjon hos barn og unge med langvarige fysiske tilstander
Dokumentasjonsgrunnlaget består av 1 systematisk oversikt (1) (AMSTAR 10 av 11) utarbeidet av Thabrew og kollegaer (1). Formålet med oversikten var å undersøke effektivitet og akseptabilitet av psykologisk terapi sammenliknet med ingen eller annen behandling ved angst og depresjon hos barn med langvarige fysiske tilstander.
Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter 29 studier med til sammen 1349 deltakere. Terapiformene omfattet kognitiv atferdsterapi, mestringstrening, kunstterapi, VUKA (en kulturelt designet tegneseriehistorie og -pensum), pustetrening og astma-opplæringsprogram, biofeedback-treningsavslapning, oppmerksomt nærvær, avslapnings- og pusteøvelser i noen tilfeller med angstreduksjon, stressmestring, gruppebasert Acceptance and commitment therapy (ACT), systemisk familieterapi med epilepsimedisin, psykoedukasjon med støtte, psykososial trening og fysisk aktivitet, trening i sosiale ferdigheter og atferdsterapi.
For effektivitet av behandling av angst rett etter behandling fant forskerne utilstrekkelig dokumentasjon for at psykologisk terapi kan være mer effektivt enn ingen eller annen behandling (standardisert gjennomsnittlig forskjell -0,26, KI -0,59 til 0,07). Sensitivitetsanalyser viste at psykologisk behandling spesifikt utviklet for å redusere angst og depresjon kan være mer effektivt enn terapiformer utviklet for å bedre andre symptomer eller generell mestring. Psykologisk terapi kan også være effektivt med hensyn til å forbedre livskvalitet, sammenliknet med ingen eller annen behandling.
Oversiktsforfatterne konkluderte med at de fleste terapiformene var utviklet for barn og unge uten langvarig fysisk tilstand/sykdom. Noen av disse, særlig behandlinger basert på kognitiv atferdsterapi og terapiformer spesifikt designet for å behandle angst og depresjon, er effektive ved at de reduserer milde symptomer på disse lidelsene på kort sikt. Det er begrenset dokumentasjon for at slike terapiformer er passende for unge mennesker og at de kan forbedre livskvalitet og langvarige symptomer på fysiske tilstander eller sykdommer Det var noe dokumentasjon for at type intervensjon og type fysisk lidelse kan ha en innvirkning på behandlingseffekten. Det er så langt en mangel på behandlingsformer som adresserer helserelatert angst i denne populasjonen.
Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Ingrid Borren, assisterende redaktør Tiltakshåndboka, RBUP Øst og Sør, og Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka.
1.Thabrew H, Stasiak K, Hetrick SE, Donkin L, Huss JH, Highlander A, et al. Psychological therapies for anxiety and depression in children and adolescents with long-term physical conditions (Review). Cochrane Database Syst Rev. 2018;12(12).