Tiltak: psykodynamisk terapi

Hva er psykodynamisk terapi?

Psykodynamisk barne-og ungdomsterapi bygger på en lang terapitradisjon. Terapien tilbys barn og ungdommer om strever på flere områder. De har gjerne et eller flere symptomer, som depresjon, angst og/eller sinnevansker. De strever gjerne enten med å få kontroll over egne følelser, eller at de stenger følelser inne og har vansker for å uttrykke egne følelser på en hensiktsmessig måte som skaper gjengklang hos omgivelsene. Psykodynamisk terapi tilbys også ofte barn som havner i negative mønster med andre på skole og i hjemmet eller barn som unngår kontakt og trekker seg unna omgivelsene.  

Behandlingen er tilpasset barnets utviklingstrinn og foregår ofte på et rom som er tilpasset barn eller ungdom. Barn uttrykker seg ofte gjennom lek og leken er ofte sentral i behandlingen, da barn uttrykker og kommuniserer følelser, relasjoner og opplevelser gjennom lek. Relasjonen til terapeuten er også sentral i behandlingen, da barnets strev og utviklingsmuligheter viser seg i relasjon til terapeuten. Gjennom leken og relasjonen til terapeuten arbeider man for å oppnå bedre regulering av følelser, forståelse for seg selv og andre (også kalt mentalisering) og dermed også en bedre evne til å knytte seg til andre i omgivelsene utenfor terapirommet på en mer hensiktsmessig måte. Terapien kan også benyttes for å bearbeide enkeltstående overveldende og traumatiske hendelser. 

For å undersøke om metoden egner for det spesifikke barnet og familien, kan det gjennomføres lekeobservasjon. Med dette menes at det settes av noen møter på lekerommet for at man kan danne seg et inntrykk av barnet, barnets evne til lek, temaer i lek, barnets vansker som de viser seg i relasjonen og ressursområder og muligheter for videre terapi. 

Med ungdom er man særlig opptatt av utviklingsoppgaver, som gradvis autonomi og løsrivelse fra foreldre, vennegjengen, identitet og å tilby et rom der det støttes opp om å dele og uttrykke følelser. Man jobber også med foreldre slik at de kan danne en støttende base i ungdommens utvikling. 

Siden barn og ungdom er i en pågående utvikling i sitt familiesystem arbeides det alltid med foreldre parallelt. Det er også viktig å hjelpe foreldre til å forstå barnets uttrykk på en mer åpen og nysgjerrig måte, også sterke følelsesutbrudd. Med barn som er mer lukket er det viktig å jobbe for å åpne opp den følelsesmessige kommunikasjonen mellom barn og voksen. 

Forfattet av: Fredrik Cappelen, Psykologspesialist, Nic Waals Institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Om dokumentasjonsgrunnlaget

Dokumentasjonsgrunnlaget for effekter av psykodynamisk terapi består av 2 systematiske oversikter. Disse er publisert samtidig med nesten samtidig søkedato. Denne omtalen er basert på oversikten av Abbass og kollegaer (1) (AMSTAR 8 av 11) med det nyeste søket og med den beste kvaliteten. 

Tiltakshåndboka oppdateres jevnlig, og nye systematiske oversikter med potensiell relevans hentes fra IN SUM-databasen. Disse vurderes for inklusjon ved neste oppdatering av kapittelet.

Korttids psykodynamisk terapi sammenliknet med andre psykologiske terapiformer

Oversikten omfatter 11 studier med 655 deltakere under 18 år, og med en rekke forskjellige diagnoser, herunder angst, depresjon, spiseforstyrrelse (anorexia nervosa) og personlighetsforstyrrelse (1). Terapien hadde en varighet på 10 til 40 sesjoner.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at korttids psykodynamisk terapi har en tilsvarende behandlingseffekt, på både somatiske og psykologiske utfall, som andre psykologiske terapiformer samlet sett (herunder oppfølging i primærhelsetjenesten, familieterapi, eksponeringsterapi, psykoedukasjon og langtids psykodynamisk terapi). 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Tiltakshåndbokas redaksjon

(1) Abbass, AA, Rabung, S, Leichsenring, F, Refseth, JS, Midgley, N. Psychodynamic psychotherapy for children and adolescents: a meta-analysis of short-term psychodynamic models. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. 2013;52:863-75.