Mer om medikamentell behandling av barn og unge med funksjonsnedsettelser og psykiske vansker

Her omtaler vi oppsummert forskning om medikamentell behandling for funksjonsnedsettelse og psykiske vansker, som er utfyllende i forhold til hva som rapporteres i hovedkapittelet om funksjonsnedsettelse og psykiske vansker. Forskning oppsummert i dette kapittelet er ikke gradert, men vi oppgir kvaliteten på hver enkelt systematiske oversikt med AMSTAR-skår.

 

Effekter av medikamentell behandling for utfordrende atferd hos barn og unge med intellektuell funksjonsnedsettelse

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av McQuire og kollegaer (1) (AMSTAR 6 av 11). McQuire og kollegaer evaluerte effekter av medikamentell behandling for å redusere eller overvinne utfordrende atferd hos barn og unge under 18 år med intellektuell funksjonsnedsettelse. 3 av studiene omfattet barn som hadde autisme uten nedsatt intellektuell fungering. Forfatterne inkluderte 14 studier med til sammen 912 deltakere.

Det ble søkt etter alle typer medikamentelle intervensjoner sammenliknet med behandling som vanlig, placebo eller en alternativ aktiv intervensjon.

Forfatterne fant studier som omhandlet antipsykotika (aripiprazol, risperidon, haloperidol og olanzapin), antiepileptikum (valproat og topiramat), antioksidanter (n-acetylcystein) og gamma-aminobutyric (piracetam).

Både aripiprazol og risperidon reduserte utfordrende atferd sammenliknet med placebo (1) (standardisert gjennomsnittlig forskjell for  aripiprazol var -0,64 95 % KI -0,91 til -0,36 og for risperidon -1,09 95% KI -1,39- til -0,79). En liten studie sammenliknet aripiprazol med risperidon direkte, og fant at barn som fikk risperidon fikk redusert utfordrende atferd sammenlignet med barna som fikk aripiprazol. Effektestimatet var imidlertid lite presist, og statistiske mål på effekt ga ingen tydelige resultater (standardisert gjennomsnittlig forskjell 0,38, KI -0,14 til 0,90, p = .15). 

For risperidon fant man også en stor forbedring i barnas sosiale fungering sammenliknet med placebo (standardisert gjennomsnittlig forskjell 0,86, 95 % KI 0,42 til 1,30), mens barn som fikk aripripazol oppnådde høyere skår på livskvalitet etter endt behandling sammenliknet med placebo (standardisert gjennomsnittlig forskjell 0,60, 95 % KI -0,17 til 1,37).

En liten studie med 12 deltakere fant at barn som fikk olanzapin hadde mindre utfordrende atferd ved gjennomført behandling enn barn som fikk haloperidol (standardisert gjennomsnittlig forskjell -1,40, 95 % KI -2,73 til 0,08, p = .04).

Både risperidon og aripiprazol ga bivirkninger i form av vektøkning og trøtthet sammenliknet med placebo. Olanzapin økte vekten mer enn haloperidol, men her er effektestimatet lite presist.

Det var ingen tydelige resultater som viste om valproat ga effekt på utfordrende atferd sammenliknet med placebo. En studie med 40 deltakere sammenliknet effekten av topiramat kombinert med risperidon med en kontrollgruppe som fikk risperidon og placebo. Det viste seg at topiramat og risperidon bedret utfordrende atferd i større grad enn placebo og risperidon (standardisert gjennomsnittlig forskjell -1,88, 95 % KI -2,63 til -1,12, p = .001)

Det var heller ingen tydelige resultater som viste om n-acetylcystein kan redusere utfordrende atferd når medikamentet ble sammenliknet med placebo.

En studie med 40 deltakere undersøkte effekten av piracetam og risperidon sammenliknet med risperidon og placebo. Forfatterne av studien rapporterer en signifikant bedring i utfordrende atferd blant barna som fikk piracetam og risperidon.

Forfatterne konkluderer med at antipsykotisk medisin kan være effektiv for å redusere utfordrende atferd hos barn med intellektuell funksjonsnedsettelse på kort sikt. Det var manglende dokumentasjon for antipsykotikas langtidseffekter på utfordrende atferd. Dokumentasjonen for effekter av antiepileptikum og antioksidanter ga ingen klare resultater, mens gamma-aminobutyric antydet forbedring i utfordrende atferd, men denne konklusjonen var kun basert på en liten studie.

Forfatterne understreker at resultatene fra oversikten må tolkes med varsomhet, ettersom kvaliteten på dokumentasjonen er lav. De fleste studier var av lav kvalitet, og de fleste utfall ble basert på få studier.

 

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Mari Elvsåshagen, bibliotekar RBUP Øst og Sør, Lise Mette Eidet, forskningskoordinator, RBUP Øst og Sør, og Ingrid Borren, forsker RBUP Øst og Sør og redaktør Tiltakshåndboka

(1) McQuire C, Hassiotis A, Harrison B, Pilling S. Pharmacological interventions for challenging behaviour in children with intellectual disabilities: a systematic review and meta-analysis. BMC Psychiatry 2015;15:303 (2015). https://doi.org/10.1186/s12888-015-0688-2

 

 

04.06.2021  

Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send