Fysisk aktivitet for barn og unge med intellektuell funksjonsnedsettelse – resultater fra moderatoranalyser

Her omtales oppsummert forskning om fysisk aktivitet for psykososial helse hos barn og unge med intellektuell funksjonsnedsetteles, som er utfyllende i forhold til hva som rapporteres i hovedkapittelet om funksjonsnedsettelse og psykisk helse. Forskning oppsummert i dette kapittelet er ikke gradert, men vi oppgir kvaliteten på hver enkelt systematisk oversikt med AMSTAR-skår.

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Kapsal og kollegaer (1) (AMSTAR 5 av 11). Kapsal og kollegaer evaluerte effekter av fysisk aktivitet på fysisk og psykososial helse hos barn og unge mellom 5 og 19,9 år med intellektuell funksjonsnedsettelse. Forfatterne inkluderte 29 studier som omhandlet effekter av fysisk aktivitet på psykososial helse. Antall deltakerne i denne analysen er ukjent.

Effekter av fysisk aktivitet er oppsummert i hovedomtalen i dette kapittelet. Her omtales funn fra moderatoranalyser, altså hvilke faktorer hos barna som kan ha betydning for hvor stor effekt man kan forvente av fysisk aktivitet.

Effekter av fysisk aktivitet sammenliknet med kontrollgruppe – resultater fra moderatoranalyser

I analysen undersøkte forfatterne betydningen av barnas alder og grad av intellektuelle funksjonsnedsettelse. Det viste seg at verken alder (p = 0,82) eller grad av intellektuell funksjonsnedsettelse (p = 0,19) påvirket hvor stor effekten av fysisk aktivitet ble. Barn i ulike aldre og ulik grad av funksjonsnedsettelse har dermed tilsvarende utbytte av fysisk aktivitet.

Forfatterne vurderte også om tilleggsdiagnoser (som Down Syndrom og autisme) i tillegg til intellektuell funksjonsnedsettelse hadde betydning. For disse barna hadde fysisk aktivitet større effekt på psykososiale utfall sammenliknet med barn som kun hadde intellektuell funksjonsnedsettelse.