Fødselsdepresjon

Familieterapeutiske behandlingstiltak har trolig god effekt på depresjonssymptomer hos mor. Gitt forebyggende har indikerte familieterapeutiske tiltak trolig noe effekt, mens universelle familieterapeutiske tiltak muligens har liten eller ingen effekt på depresjonssymptomer hos mor. Famileterapeutiske tiltak gir muligens litt bedre familiefungering.

Utvidet hjemmebesøk av helsepersonell etter fødsel gir noe reduksjon i depresjonssymptomer hos mødre.

For mødre i risiko for fødselsdepresjon har hjemmebaserte samspillstiltak muligens noe effekt på responsitivitet i samspill med barnet. Mor-barn-psykoterapi reduserer trolig fødselsdepresjon hos mor i noen grad. Imidlertid påvirker slik terapi trolig ikke interaksjonen mellom mor og barn og muligens heller ikke mors involvering i barnet.

For å forebygge fødselsdepresjon gir oppfølging/støtte gitt av likepersoner eller ikke-profesjonelle muligens liten eller ingen effekt på kort sikt, men noe positiv effekt på lengre sikt. Samtidig gir slik oppfølging muligens noe dårligere utfall for mental utvikling hos barna og liten eller ingen effekt på samspill under amming.

Det er usikkert om interpersonlig psykoterapi for depresjon hos mor har effekt på barns mentale helse, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Det er usikkert om kognitiv atferdsterapi mot fødselsdepresjon har effekt på barnas mentale helse grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Når vi omtaler medikamentell behandling, viser vi til forskning som sammenligner effekten av legemidler med hverandre eller med andre typer behandling, ikke studier som kun sammenligner effekten av medikamentell behandling med placebo.

Det mangler kunnskap om effekten av antidepressiva for å forebygge fødselsdepresjon.