Sosial støtte for fødselsdepresjon

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Dennis og Dowswell (2013) og Letourneau og kollegaer (2017). Tiltaket var ulike former for oppfølging gitt av likepersoner eller ikke-profesjonelle. Det kunne være telefonoppfølging fra en mor med historikk av fødselsdepresjon som hadde fått det bedre, psykoedukative gruppemøter før og etter fødsel, gruppeterapisesjoner basert på kognitiv atferdsterapi, hjemmebesøk av jordmødre pluss fra personell uten helsefaglig bakgrunn, og barselgrupper.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget er det muligens liten eller ingen effekt av tiltaket på mødres depresjonssymptomer ved 6 ukers oppfølging sammenliknet med vanlig oppfølging, men trolig noe lavere sannsynlighet for depresjonssymptomer etter 12 til 16 uker. Langtidseffektene er usikre (målt ved 52 ukers oppfølging), grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

For utfallet mental utvikling hos barnet er det muligens noe dårligere utfall for gruppen som fikk oppfølging fra likepersoner sammenliknet med dem som fikk vanlig oppfølging, men forskjellen er liten. For samspill under amming/mating er det muligens liten eller ingen forskjell mellom gruppene.

I nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen omtales nytten av å ta i bruk kvinner med egenerfaring i fødselsomsorgen, blant annet som ammehjelpere.