Sped- og småbarn i sårbare familier

Overordnet sett ser det ut til at foreldretiltak kan gi en moderat bedring i foreldre–barn-samspill og i mors sensitivitet i familier med kjente risikofaktorer. Foreldretiltak kan også redusere sjansen for at barn utvikler disorganiserte tilknytningsmønstre.

Foreldreopplæring rettet mot sårbare familier gir trolig god effekt på foreldres responsitivitet til spedbarnet og noe bedring i både gråt, søvn og foreldre–barn-samspill. Samspills- og opplæringstiltak rettet mot tenåringsmødre er muligens gunstig for barnets utvikling.

Hjemmebaserte samspillsintervensjoner har trolig en liten positiv effekt på foreldre–barn-samspill for sårbare familier. "Parent-infant psychotherapy" gir muligens god effekt på barnets tilknytning. Tiltak for å fremme samlesing kan gi noe bedring i foreldre-barn-relasjonen og i sosioemosjonell tilpasning hos barnet. Det kan også muligens redusere foreldres opplevde stress/depresjon.

Videofeedback gir noe forbedret sensitivitet hos foreldre med barn med risiko for tilknytningsforstyrrelser.