Foreldretrening for sped- og småbarn i sårbare familier

Kunnskapsgrunnlaget er basert på Shah (2016) og Mihelic (2017) som begge vurderte effekten av foreldreopplæring rettet mot foreldre av sped- og småbarn. Foreldrene hadde ulike risikofaktorer, slik som lav inntekt, rusproblematikk og/eller var enslige forsørgere.

Tiltakene som ble vurdert varierte. Noen tiltak hadde som mål å bedre foreldres responsivitet ved bruk av betinget respons til spedbarnet, modellæring og videobasert tilbakemelding, og var basert på tilknytningsmodeller og/eller kognitiv atferdsterapi. Andre tiltak hadde som mål å bedre spedbarnets søvn og gråt. Disse var basert på en atferdsmodell og inkluderte spesifikke håndteringsplaner, teknikker og konkrete råd, i tillegg til å formidle informasjon om typiske fysiologiske endringer og søvnmønstre hos spedbarnet og spedbarns utvikling. Tiltakene ble gitt som muntlig eller skriftlig informasjon og/eller ved samspillsobservasjoner med tilbakemelding. Flere av tiltakene ble innarbeidet i vanlige helsekontroller.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget gir foreldreopplæring trolig stor effekt på foreldres responsitivitet til spedbarnet og noe bedring i både gråt, søvn og foreldre–barn-samspill. Det er usikkerhet knyttet til størrelsen på effektestimatet fordi konfidensintervallet er bredt, og spenner mellom liten/ingen til moderat forskjell som følge av tiltaket. Videre fører foreldreopplæring muligens til at flere foreldre leser eller ser i bøker sammen med barnet sitt, når barnet er mellom 8 uker og 5,5 år.

Overordnet sett ser slik opplæring ut til å gi bedre opplevd kompetanse hos foreldrene, men det er større usikkerhet knyttet til disse estimatene ettersom resultatene varierer.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Baudry og kollegaer (2017). Oversikten inkluderte studier som undersøkte effekten foreldreopplæring for tenåringsmødre. Studiene omhandlet ulike programmer som var enten rettet mot foreldreopplæring/-støtte, samspill mellom mor og barn eller begge deler. Tiltakene ble gitt både i gruppe og individuelt.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget gir foreldretiltak gitt til tenåringsmødre muligens en moderat bedring i spedbarnets kognitive utvikling (målt med ulike mål på barns evnenivå, ukjent tidspunkt). Oversikten rapporterer ingen andre utfall. Det kan se ut som tiltakene med et rent fokus på samspill, eller kombinasjon av foreldreopplæring og samspill, har større effekt.