Samspillsintervensjoner for sped- og småbarn i sårbare familier

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Mortensen og kollegaer (2014). Tiltakene ble gitt til familier med risikofaktorer slik som lav sosioøkonomisk status, lavt utdanningsnivå eller til tenåringsforeldre.

De inkluderte tiltakene variererte i omfang og innretning, og ble enten gitt som direkte foreldrestøtte, eller som del av at større program. Eksempler på tiltak som ble inkludert er My Baby and Me, Family Check-Up og Nurse Family Partnership ("Sammen på vei").

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget har samspillsintervensjoner trolig en liten effekt på foreldre–barn-samspill. Oversiktsforfatterne rapporte at tiltak av kortere varighet og høyere intensitet sannsynligvis sannsynligvis har større effekt over tid enn tiltak gitt med lavere intensitet.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Barlow og kollegaer (2015), som undersøkte effekten av «Parent-infant psychotherapy» (PIP). PIP er basert på psykodynamisk terapi, og både mor og spedbarn er med i timene. Fokus med denne terapiformen er å øke mors sensitivitet, responsivitet og inntoning til barnet via å utforske mors utøvelse av mødrerollen knyttet opp mot hennes konflikter og egne erfaringer med å bli oppdratt. I oversikten ble effekten av PIP sammenlignet både med vanlig oppfølging og med andre terapeutiske tilnærminger, hver for seg.

Sammenlignet med vanlig oppfølging gir "Parent-infant psychotherapy" muligens forbedring i tilknytningsutfall: en økning i andel barn med sikker tilknytning ved 12–18 måneders oppfølging, reduksjon i andel barn med unnvikende tilknytning (ved endt behandling og ved 12 - 18 måneders oppfølging), og muligens en reduksjon i andel med disorganisert tilknytning (ved endt behandling og 12 til 18 måneders oppfølging).

For alle andre utfall, og for sammenligninger av "Parent-infant psychotherapy" med andre terapeutiske tilnærminger er effektene for foreldre og spedbarn usikre, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten fra Xie og kollegaer (2018), som undersøkte effekten av samlesingstiltak. Slike tiltak er ikke kun rettet mot å få voksne til å lese med barna sine, men også mot å styrke samspillet mellom foreldre og barn og å styrke familiers egen mestring, snarere enn å fokusere på spesifikke utviklingsvansker. I de fleste inkluderte studiene var det sårbare familier (for eksempel familier med lav inntekt, mødre med lavere utdanning, atferdsvansker, språkforsinkelse, bosted i lavinntektsbydel) som fikk tiltakene.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget gir samlesingstiltak muligens litt forbedret sosioemosjonell tilpasning hos barnet, men har trolig liten eller ingen viktig effekt på barnets atferdsvansker og livskvalitet.

Samtidig gir samlesing muligens en liten bedring i foreldre-barn-relasjonen, noe reduksjon i foreldres opplevde stress/depresjon og trolig en liten bedring i foreldrekompetanse.

Samlesingstiltak gir trolig økt leseinteresse hos barna.