Sped- og småbarn i sårbare familier
Denne siden ble generert 7. oktober 2025
Utskriftsvennlig versjon av siden: Sped- og småbarn i sårbare familier.
Dokumentet kan skrives ut med tastatursnarvei:
- Windows:
- CTRL + P
- Mac:
- CMD + P
Innhold:
Nøkkelinformasjon om Sped- og småbarn i sårbare familier
Vurderinger
Dokumentasjonsgrunnlag og referanser
Sårbare familier i sped- og småbarnsfasen
Foreldre med kjente risikofaktorer som tenåringsmødre, lav inntekt, psykiske vansker og rus kan få utvidet oppfølging.
Retningslinjene for svangerskapsomsorgen framhever at denne type vansker skal fanges opp i løpet av svangerskapet, og adekvat hjelp skal tilbys (Nasjonal faglig retningslinje). Opplæringsprogrammet «TIDLIG INN» er et eksempel på et tiltak i Norge som tilbyr gravide og småbarnsfamilier kompetent hjelp tidlig på områdene rus, psykisk helse og vold. «Foreldre for første gang» er et mer omfattende program som følger familien fra svangerskap til barnet er 2 år. Det utprøves i utvalgte kommuner i Norge. «De utrolige årene» tilbys også noen steder i Norge. I helsestasjonens retningslinjer framgår det at hjemmebesøk kan være en del av et utvidet oppfølgingstilbud til familier som har ekstra behov. I retningslinjene som nevnt over påpekes det at sårbare familier bør få tett oppfølging, og det må vurderes om andre fag- og/eller hjelpeinstanser skal kontaktes. Det anbefales sterkt at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn skal tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen. Før hjemreise fra føde-/barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og framgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar. Foreldre med lite nettverk anbefales å delta i gruppekonsultasjoner. Mor eller far kan oppfordres til å ta kontakt med fastlege eller psykolog. Videre presiseres det at helsestasjonen skal ha oversikt over avlastning og støttetiltak som finnes i kommunen, som familieverntjeneste, frivillige støttetilbud som «Home-Start Familiekontakten» og kommunens psykiske tjenestetilbud (herunder tilbud fra sped- og småbarnsteam).
Vurderinger
Videofeedback
Videofeedback gir noe forbedret sensitivitet hos foreldre med barn med risiko for tilknytningsforstyrrelser.
Foreldretrening
Foreldreopplæring rettet mot sårbare familier gir trolig god effekt på foreldres responsitivitet til spedbarnet og noe bedring i både gråt, søvn og foreldre–barn-samspill. Samspills- og opplæringstiltak rettet mot tenåringsmødre er muligens gunstig for barnets utvikling.
Samspillsintervensjoner
Hjemmebaserte samspillsintervensjoner har trolig en liten positiv effekt på foreldre–barn-samspill for sårbare familier. "Parent-infant psychotherapy" gir muligens god effekt på barnets tilknytning. Tiltak for å fremme samlesing kan gi noe bedring i foreldre-barn-relasjonen og i sosioemosjonell tilpasning hos barnet. Det kan også muligens redusere foreldres opplevde stress/depresjon.
Familie- og foreldretiltak
Overordnet sett ser det ut til at foreldretiltak kan gi en moderat bedring i foreldre–barn-samspill og i mors sensitivitet i familier med kjente risikofaktorer. Foreldretiltak kan også redusere sjansen for at barn utvikler disorganiserte tilknytningsmønstre.
Tester og kartleggingsverktøy for Sped- og småbarn i sårbare familier
Nedenfor er en kortfattet utlisting av alle tester og kartleggingsverktøy for den aktuelle tilstanden. For mer informasjon om hver enkelt test eller kartleggingsverktøy, se: tiltakshandboka.no/verktoy
Dokumentasjonsgrunnlag og referanser:
Barlow, J. Bennett, C. Midgley, N. Larkin, S. Wei, Y. (2015). Parent-infant psychotherapy for improving parental and infant mental health. Cochrane Database of Systematic Reviews. 10.1002/14651858.cd010534.pub2
Baudry, C. Tarabulsy, G. M. Atkinson, L. Pearson, J. St-Pierre, A. (2017). Intervention with adolescent mother-child dyads and cognitive development in early childhood: A meta-analysis. . 10.1007/s11121-016-0731-7
Mihelic, M. Morawska, A. Filus, A. (2017). Effects of early parenting interventions on parents and infants: A meta-analytic review. . 10.1007/s10826-017-0675-y
Mortensen, J. A. Mastergeorge, A. M. (2014). A meta-analytic review of relationship-based interventions for low-income families with infants and toddlers: facilitating supportive parent-child interactions. Infant Mental Health Journal. 10.1002/imhj.21451
O'Hara, L. Smith, E. R. Barlow, J. Livingstone, N. INS Herath, H. Wei, Y. Frerich Spreckelsen, T. Macdonald, G. (2019). Video feedback for parental sensitivity and attachment security in children under five years. Cochrane Database of Systematic Reviews. 10.1002/14651858.CD012348.pub2
Rayce, S. B. Rasmussen, I. S. Klest, S. K. Patras, J. Pontoppidan, M. (2017). Effects of parenting interventions for at-risk parents with infants: a systematic review and meta-analyses. BMJ Open. 10.1136/bmjopen-2016-015707
Shah, R. Kennedy, S. Clark, M. D. Bauer, S. C. Schwartz, A. (2016). Primary care-based interventions to promote positive parenting behaviors: A meta-analysis. . 10.1542/peds.2015-3393
Wright, B. Hackney, L. Hughes, E. Barry, M. Glaser, D. Prior, V. Allgar, V. Marshall, D. Barrow, J. Kirby, N. Garside, M. Kaushal, P. Perry, A. McMillan, D. (2017). Decreasing rates of disorganised attachment in infants and young children, who are at risk of developing, or who already have disorganised attachment. A systematic review and meta-analysis of early parenting interventions. . 10.1371/journal.pone.0180858
Xie, Q. W. Chan, C. H. Y. Ji, Q. Y. Chan, C. L. W. (2018). Psychosocial Effects of Parent-Child Book Reading Interventions: A Meta-analysis. Pediatrics. 10.1542/peds.2017-2675