Familie- og foreldretiltak for sped- og småbarn i sårbare familier

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Rayce og kollegaer (2017) som undersøkte effekten av foreldretiltak for familier med minst én risikofaktor, som fattigdom, lavere utdanning, usikre tilknytningsrelasjoner, risiko for utviklingsforsinkelser eller irritable spedbarn. Tiltakene som ble inkludert var svært varierte både i omfang og innhold, og besto av ulike programmer, som Trygghetssirkelen («Circle of security»), «Legacy for children», «Marte Meo» og psykoanalytisk behandling.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget gir slike foreldretiltak trolig en moderat positiv effekt på foreldre–barn-samspill og muligens god effekt på tilknytning når barnet er 12 og 18 måneder. Ved fem års alder er det muligens god effekt på barnets funksjonsnivå og noe effekt på sosioemosjonell utvikling. Det er muligens liten eller ingen effekt på barnets atferd og kognitiv utvikling ved endt tiltak.

Én studie fant også god effekt på mors tilgjengelighet, sensitivitet, samarbeidsevne og aksept og på barnets atferd 9-10 måneder etter tiltaket, men studien er liten og med uklar risiko for skjevheter.

For andre utfall er effekten er usikker grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Wright og kollegaer (2017), som oppsummerte effekten foreldretiltak i familier hvor barna var i risiko for å utvikle disorgansierte tilknytningsmønstre. Tiltakene varierte både i innretning og omfang, og bestod av psykoterapi rettet mot foreldre–barn-dyaden, hjemmebesøk etter fødsel, søvnhåndtering basert på kognitiv atferdsterapi, internettbasert kognitiv atferdsterapi rettet mot mødre med fødselsrelatert tvangslidelse, rådgivning og video med tilbakemeldinger etter samspillssesjoner.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget har slike foreldretiltak muligens en moderat effekt på andelen barn som utvikler et disorganisert tilknytningsmønster målt ved endt tiltak.