Tiltak: intersubjektiv psykoterapi

Hva er utviklingsrettet intersubjektiv psykoterapi?

I intersubjektiv psykoterapi er relasjonen til terapeuten tenkt å bidra med nye erfaringer og nyskapning slik at den naturlige utviklingen kommer på sitt spor igjen. 

I denne terapiformen blir utvikling sett på som en kontinuerlig prosess, der barnets relasjonserfaringer danner grunnlaget for barnets opplevelse av seg selv og andre.

I intersubjektiv psykoterapi er formålet å styrke grunnfenomener i barns utvikling, som; selvstendighet, bedre kunne styre sin oppmerksomhet, å gjenkjenne og stole på og håndtere egne følelser samt styrke evne til livsutfoldelse generelt.  

De relasjonelle faktorene som ses på som grunnleggende i normalutvikling, ses også på som de viktigste endringsfaktorene i terapi. Disse er blant annet affektiv inntoning, deling, gjensidig regulering, delt oppmerksomhet og felles mening. 

Det finnes ingen "terapeutisk oppskrift", men det jobbes gjennom samskaping og deling. Det er selve erfaringen av delingen som anses som det endringsskapende. Innholdet er underordnet selve dialogen; temaet handler om å skape en meningsfull struktur.

De spesielle intervensjonene er underordnet den intersubjektive forhandlingen og prosessen. I den terapeutiske prosessen innebærer dette å vektlegge terapeutens sensitivitet, responsivitet og involvering som betydningsfullt for utvikling av en god terapeutisk relasjon.

Det er vanlig å avtale 10-15 timer og ha et behandlingsfokus som er knyttet til et utviklingstema for barnet eller den unge. Samarbeid med omsorgspersonene til barnet eller den unge er en naturlig del av behandlingen. 

I dag anvendes denne terapiformen i ulike arenaer der det arbeides terapeutisk med barn og unge: BUP, kommunale helsetjenester, barnevern, PPT og andre institusjoner.

Forfattet av: Heidi Brautaset, studieleder ved RBUP Øst og Sør