Hva er forskjellen på en retningslinje og en systematisk oversikt?

En systematisk oversikt er en oversikt over all tilgjengelige forskning i verden om et klart definert forskningsspørsmål. For at en oversikt skal kunne kalles systematisk, må forfatterne ha tatt i bruk systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk vurdere relevant forskning, samt for å innsamle og analysere data fra studiene som er inkludert i oversikten. Slike systematiske oversikter tar i bruk statistiske metoder (meta-analyser) der det er mulig og hensiktsmessig, for å analysere og oppsummere resultatene fra de inkluderte studiene. Systematiske oversikter blir også kalt litteraturoversikter, kunnskapsoversikter eller «reviews».

 

En kunnskapsbasert retningslinje av god kvalitet bygger på systematiske oversikter over forskningen. Men mens forfatterne av systematiske oversikter som regel ikke gir anbefalinger for pasientbehandling, er dette nettopp formålet med en retningslinje (3). Mange ulike aktører produserer retningslinjer, alt fra lokale sykehus, profesjonsorganisasjoner og nasjonale myndigheter. I tillegg til en oppsummering av forskningslitteraturen, bidrar også gjerne ekspertgrupper og brukere i utarbeidelsen av retningslinjen. I Norge fastslår Helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 og Spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 at Helsedirektoratet er eneste aktør med mandat til å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere (1,2). I følge Helsedirektoratet skal rådene og anbefalingene som gis i retningslinjer hjelpe helsepersonell og pasienter med å ta gode beslutninger, bidra til å redusere uønsket variasjon samt fremme god kvalitet i helse- og omsorgstjenestene.

 

Håndboka omtaler også norske pakkeforløp. Et pakkeforløp beskriver et standard forløp for behandling av en bestemt tilstand. Formålet er å hindre uønsket variasjon i utredning, behandlingstilbud og forløpstider i pasientbehandlingen (3). Pakkeforløp for psykisk helse og rus er utarbeidet av Helsedirektoratet høsten 2018 og gjelder for hele landet. I tillegg til at disse beskriver et standardisert pasientforløp er også modeller for samhandling mellom tjenester og brukermedvirkning sentrale komponenter i pakkeforløpene.

Håndbokas redaksjon utvikler ikke selv retningslinjer eller gir anbefalinger, men formidler nasjonale retningslinjer og pakkeforløp der de foreligger.