Hopp til hovedinnhold
Logo som leder til forsiden

Kognitiv atferdsterapi for rusmiddelproblemer og rusavhengighet

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med forsterket vanlig behandling har muligens noe effekt på marihuanabruk og god effekt på depresjon hos unge med rusmiddelbruk og samtidig depresjon. Det er muligens ikke bedre effekt av kognitiv atferdsterapi enn av andre aktive behandlingsprogrammer på rusmiddelbruk, tilfriskning og kriminell atferd hos ungdom som bruker andre rusmidler enn opioider.

Innhold på siden

Samlevurderinger

Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med forsterket vanlig behandling

Samlet antatt nytte:

Noe effektNoe effekt

Tillit til kunnskapsgrunnlaget:

LavLav

Samlet vurdering av tiltaket

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Babowitch og kollegaer (2016). Oversikten omhandler effekten av en rekke tiltak for unge med depresjon og samtidig rusbruk, og forfatterne fant én studie som omhandlet kognitiv atferdsterapi. Tiltaket ble gitt både direkte til den unge, men ble også gitt i familiesesjoner og foreldrene alene. I tillegg fikk den unge én sesjon med motiverende intervju rettet mot å opprettholde vilje til endring.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er effekten av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med forsterket vanlig behandling muligens god på depresjon, og gir noe reduksjon i marihuanabruk hos unge med rusmiddelbruk og samtidig depresjon. Det var færre selvmordsforsøk i behandlingsgruppa enn i sammenlikningsgruppa.

Effekt på øvrige utfall er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kognitiv atferdsterapi for ungdom som bruker andre rusmidler enn opioider

Samlet antatt nytte:

Liten eller ingen effektLiten eller ingen effekt

Tillit til kunnskapsgrunnlaget:

LavLav

Samlet vurdering av tiltaket

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Filges og kollegaer (2015). Oversikten oppsummerte effekten av kognitiv atferdsterapi mot rusmiddelbruk. Kognitiv atferdsterapi ble gitt utenfor institusjon, både individuelt og i grupper, rettet mot barn og unge som bruker andre rusmidler enn opioider. I noen av studiene fikk deltakerne tilleggsbehandling som motiveringsfremmende terapi, familieinvolvering eller hjemmebasert tiltak. De fleste tiltakene varte i 12 uker. Deltakere i kontrollgruppene fikk annen aktiv oppfølging, slik som funksjonell familieterapi (Functional Family Therapy/FFT), interaksjonsterapi eller multidimensjonal familieterapi (Multidimensional Family Therapy/MDFT).

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er det muligens liten eller ingen forskjell i effekt mellom kognitiv atferdsterapi og andre aktive tiltak, hverken på rusmiddelbruk, tilfriskning eller kriminell atferd. Effekter av øvrige utfall er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Langtidseffekter av kognitiv atferdsterapi

Samlet antatt nytte:

Ukjent effektUkjent effekt

Tillit til kunnskapsgrunnlaget:

Svært lavSvært lav

Samlet vurdering av tiltaket

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Pilling og kollegaer (2020). Oversikten oppsummerte effekten av kogntitiv atferdsterapi på rusmiddelbruk hos barn og unge på lang sikt (mer enn 12 måneder). Forfatterne oppgir ikke hva slags kognitiv atfersterapi som ble gitt i de ulike studiene; formålet var å undersøke om eventuelle effekter av tiltakene ble opprettholdt over tid.

Grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget er langtidseffekter av kognitiv atferdsterapi på misbruk av rusmidler hos ungdom usikre.

Sammenligninger

Kognitiv atferdsterapi sammenlignet med forsterket vanlig behandling

Kognitiv atferdsterapi sammenlignet med annet aktivt tiltak

Langtidseffekter av kognitiv atferdsterapi sammenlignet med andre aktive tiltak eller vanlig behandling