Autismespekterforstyrrelser

Foreldretrening har trolig god effekt på atferdsvansker hos barn og unge med autismespekterforstyrrelser.

Melatonin gitt til barn og unge med autismespekterforstyrrelser og søvnvansker har trolig god effekt på innsovningstid og muligens god effekt på total sovetid. Det er muligens liten eller ingen effekt på søvnkvalitet eller foreldrenes trivsel, og muligens liten eller ingen forskjell i forekomst av bivirkninger sammenliknet med placebo.

Kognitiv atferdsterapi (individuelt og gruppebasert) rettet mot barn og unge med autismespekterforstyrrelser og samtidig angst kan muligens gi god effekt på tilfriskning fra angstdiagnose. Tiltaket kan også muligens gi god effekt på angstsymptomer, funksjonsnivå og atferdsvansker både etter endt behandling og ved oppfølging etter 6 måneder.

Sensorisk integrasjonsterapi rettet mot sensoriske vansker hos barn og unge med autismespekterforstyrrelser kan muligens gi god effekt på regulering av sanseinntrykk og muligens noe bedring i funksjonsnivå vurdert av både klinikere og foreldre.

Sosial ferdighetstrening kan trolig gi noe bedring i sosiale ferdigheter hos barn og unge i skolealder (6–17 år) med autismespekterforstyrrelser, og muligens også noe bedring i funksjonsnivå. For barn i barnehagealder (18 måneder–5 år) kan tiltaket muligens gi god effekt på funksjonsnivå.

Tiltak for sosial kommunikasjon rettet mot forsinket språkutvikling hos barn med autismespekterforstyrrelser kan trolig gi noe bedring i ekspressive språkferdigheter og muligens noe bedring i språkforståelse og foreldrevurdert funksjonsnivå.

Eliminasjonsdiett uten gluten og kasein rettet mot barn og unge med autismespekterforstyrrelser har usikker effekt på kjernesymptomer, funksjonsnivå, atferdsvansker, vekt og gastrointestinale plager på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. Tiltaket er muligens assosiert med noe økt risiko for bivirkninger sammenliknet med vanlig kosthold.

Nevrofeedback rettet mot barn og unge med autismespekterforstyrrelser har usikker effekt på kjernesymptomer ved autisme og funksjonsnivå på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Her omtales medikamentell behandling sammenliknet med placebo.

Antipsykotika (risperidon og aripiprazol) gitt til barn og unge med autismespekterforstyrrelser og atferdsvansker kan muligens gi god effekt på antall deltakere med klinikervurdert bedring i funksjonsnivå og noe effekt på aggresjon, irritabilitet og livskvalitet. Behandlingen øker trolig risikoen for ikke-alvorlige bivirkninger og er trolig assosiert med vektøkning på om lag 1–2 kg, mens det muligens er liten eller ingen forskjell i forekomst av alvorlige bivirkninger sammenliknet med placebo.