Sosial ferdighetstrening for autismespekterforstyrrelser

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten utført av Sundhedsstyrelsen (2021). Oversikten oppsummerte effekten av sosial ferdighetstrening sammenliknet med vanlig behandling eller venteliste, rettet mot barn og unge med autismespekterforstyrrelser.

Tiltakene besto av ulike programmer for trening av sosiale ferdigheter. For yngre førskolebarn var tiltakene hovedsakelig lekbaserte og ble gjennomført i samspill med foreldrene, med fokus på grunnleggende forutsetninger for sosial fungering, som felles oppmerksomhet. For eldre skolebarn var tiltakene i større grad rettet direkte mot barna og kunne for eksempel bestå av programmer som Program for the Education and Enrichment of Relational Skills (PEERS®), som retter seg mot sosialt samspill med jevnaldrende. Innholdet i slike programmer omfatter blant annet trening i samtaleferdigheter, bruk av humor, å delta i samtaler og å håndtere avvisning og erting. Noen programmer hadde også særlig fokus på trening i Theory of Mind, det vil si evnen til å forstå andres perspektiver og mentale tilstander.

Basert på kunnskapsgrunnlaget kan sosial ferdighetstrening trolig gi noe bedring i sosiale ferdigheter hos barn og unge i alderen 6 til 17 år (skolealder) med autismespekterforstyrrelser. Videre kan sosial ferdighetstrening gitt til barn i skolealder muligens føre til noe bedring i funksjonsnivå og trolig noe økt trivsel hos foreldrene. Det er muligens noe effekt på atferdsvansker hos skolebarna, mens effekten på livskvalitet og angst er usikker på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. For barn 18 måneder til 5 år (barnehagealder) kan tiltaket muligens gi god effekt på funksjonsnivå (klinikervurdert), dette resultatet må i midlertidig tolkes med forsiktighet da det baseres på kun én studie med få deltakere. Videre kan sosial ferdighetstrening hos førskolebarna muligens gi noe effekt på foreldrenes trivsel. Effekten på sosiale ferdigheter og foreldrevurdert fungering er dessverre usikker på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. Tiltaket kan være assosiert med økt risiko for rapporterte uønskede hendelser som tretthet, selvskading, selvmordstanker, økt sosial angst og økt angstnivå.