Familieterapi for bulimi

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2017). Tiltakene besto av familieterapi (Maudsleys modell for familieterapi, tilpasset bulimi) eller familiebasert terapi for bulimi (FBT-BN). Kontrollgruppene fikk individualterapi i form av veiledet egenomsorg (CBT guided self-care), støtteterapi eller kognitiv atferdsterapi for ungdom (CBT-A).

Familieterapi har muligens betydelig bedre effekt enn individualterapi på oppkast og diettrestriksjon (rett etter avsluttet behandling), remisjon (ved senere oppfølging) og bekymring for kroppsfigur (både etter avsluttet behandling og ved senere oppfølging).

Familiterapi har også muligens noe bedre effekt enn individualterapi på global skår på Eating Disorder Examination (EDE) og bekymring for vekt rett etter avsluttet behandling. Effekten målt ved global EDE-skår vedvarer også ved senere oppfølging.

Det er muligens liten eller ingen forskjell i effekt mellom familieterapi og individualterapi når det gjelder innleggelse i behandlingsfasen. For andre utfall er effektene usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Nasjonale faglige retningslinjer for spiseforstyrrelser anbefaler at familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser tilbys i spesialisthelsetjenesten til barn og unge med anoreksi, bulimi eller overspisingslidelse. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser.

Nasjonale faglige retningslinjer for spiseforstyrrelser anbefaler at dialog og samarbeid med familie og andre pårørende vektlegges for personer med spiseforstyrrelser, både i primær- og spesialisthelsetjenesten for barn, unge og voksne. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser.