Kosttilskudd for premature barn

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Song og kollegaer (2018), supplert av oversikten utført av Newberry og kollegaer (2016). Tiltaket som ble undersøkt var tilskudd av essensielle fettsyrer som ble administrert gjennom melkeerstatning - med unntak av en studie der administreringen skjedde både via melkeerstatning og amming. Tilskuddet ble gitt til for tidlig fødte spedbarn med lav fødselsvekt.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget er det trolig ingen effekt av essensielle fettsyrer sammenliknet med ingen tilskudd på følgende utfall: samlet evnenivå, perseptuell resonnering, verbal forståelse og kognitiv utvikling. Det er muligens liten eller ingen effekt av essensielle fettsyrer sammenliknet med ingen tilskudd på følgende utfall: mental og psykomotorisk utvikling eller mental utvikling.

Oversiktsforfatterne rapporterte om liten eller ingen forskjell i alvorlige uønskede hendelser, men ingen tall er rapportert

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Chan og kollegaer (2016). Tiltaket besto av økt næringsinntak (mikronæringsstoffer, protein eller andre makronæringsstoffer) og ble gitt enteralt (enteral ernæring omfatter både oral- og sondeernæring) til for tidlig fødte barn med lav fødselsvekt. I 4 studier var tiltaket multivitamintilskudd gitt i morsmelk eller donert morsmelk, og i 3 studier ble proteintilskudd gitt via morsmelk eller morsmelkerstatning. I flere av studiene ble kosttilskuddet gitt i tillegg til for eksempel morsmelk uten kosttilskudd.

Enteralt administrert kosttilskudd gitt til premature med lav fødselsvekt gir muligens liten eller ingen effekt på kognitiv utvikling. For psykomotorisk utvikling og overlevelse uten nevroutviklingsforstyrrelse har vi svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget, og det er vanskelig å si noe sikkert om nytten av enteralt administrert kosttilskudd for disse utfallene.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Chan og kollegaer (2016). De inkluderte studiene undersøkte effekter av proteintilskudd, vitamintilskudd eller tilskudd av mikro- og makroernæringsstoffer gitt intravenøst (parenteralt) til premature barn med lav fødselsvekt.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget gir kosttilskudd intravenøst muligens noe dårligere kognitiv utvikling for premature med lav fødselsvekt. Ved 12 - 18 måneders alder peker resultatene i samme retning, men for dette utfallet har vi svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. For utfallene psykomotorisk utvikling og overlevelse uten nevroutviklingsforstyrrelse er effekten usikker, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Chan og kollegaer (2016). Tiltaket var ernæring bestående av kun multivitamin-beriket morsmelk/morsmelkerstatning (gitt enteralt, dvs. som omfatter både oral- og sondeernæring). Dette ble sammenliknet med vanlig næringsinntak (morsmelk, morsmelkerstatning eller donert morsmelk uten multivitamintilskudd).

Basert på kunnskapsgrunnlaget er det uklart om multivitamin-beriket morsmelk/morsmelkerstatning gitt premature med lav fødselsvekt har effekt, ettersom vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Walsh og kollegaer (2019). Tiltaket som ble undersøkt bestod av et tilskudd av 80 kcal energi per 100 ml og 2,0 g protein pr 100 ml, og målet var et inntak på 180 ml morsmelkerstatning per kilo per dag. Det ble gitt til premature med fødselsvekt under 1850 gram under oppholdet på nyfødtintensiv- og barselavdelingen.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er det usikkert om ekstra næringsrik morsmelkerstatning fremmer motorisk og kognitiv utvikling hos barnet, fordi har vi svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Walsh og kollegaer (2019). Tilskuddet av jod ble tilført oralt eller intravenøst og sammenlignet med spedbarn som fikk tilført natriumklorid isteden.

Jodtilskudd til premature barn har trolig ingen viktig effekt på hverken kognitiv eller motorisk utvikling ved 2 års alder.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Upadhyay og kollegaer (2018). De inkluderte studiene undersøkte effekten av pre- eller probiotisk kosttilskudd for premature spedbarn med svært lav fødselsvekt. Kosttilskuddet ble tilført via morsmelk eller morsmelkerstatning og ble sammenliknet med melk uten tilskudd eller placebo.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget er det trolig lingen forskjell på kognitiv utvikling, kognitiv funksjonssvikt, motorisk utvikling, motorisk funksjonssvikt eller på risiko for nevroutviklingsforstyrrelse som følge av probiotisk kosttilskudd gitt til premature spedbarn med svært lav fødselsvekt. Selv om det er noe flere tilfeller av barn med cerebral parese i gruppen som fikk probiotisk tilskudd, er effekten på risiko for cerebral parese usikker. Dette skyldes at konfidensintervallet inneholder både betydelig økt risiko, men også mulig reduksjon i sannsynlighet for cerebral parese.

Effekter av prebiotisk tilskudd er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget omfatter én liten studie per utfall.