Kosttilskudd for graviditet og psykisk helse

Kunnskapsgrunnlaget er basert på 3 systematiske oversikter som alle vurderte effekten av tilskudd med omega-3 i svangerskapet, men med noe ulike utfall. Oversiktene er utarbeidet av Taylor og kollegaer (2017), Newberry og kollegaer (2016) og Middleton og kollegaer (2018).

Tilskudd av omega-3 til gravide kvinner uten kjente helseplager har trolig liten eller ingen effekt på barnets oppmerksomhet, motoriske ferdigheter eller flytende evnenivå. Trolig har heller ikke tilskudd av omega-3 effekt på barnets kognisjon eller atferd, hverken ved 12–18 måneders alder eller ved 7-årsalder.

For krystallisert intelligens er resultatene usikre, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. Effekter på nevrologisk utvikling, risiko for autismespekterforstyrrelse, ADHD, milde uønskede effekter for mor, alvorlige uønskede effekter for mor og perinatal depresjon er usikre da det ikke er rapportert tall for disse utfallene.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Taylor og kollegaer (2017), som undersøkte effekten av kosttilskudd med sink (25-30 mg per dag) gitt til gravide kvinner uten kjente helseplager.

Sinktilskudd gir muligens liten eller ingen effekt på krystallisert evnenivå hos barnet. For motoriske ferdigheter og flytende intelligens er effekten usikker, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Hele kunnskapsgrunnlaget er basert på lav- og middelinntektsland / lav sosioøkonomisk status (SES). Overførbarheten til norsk populasjon er usikker. 

Helsedirektoratets retningslinjer for svangerskapsomsorgen sier at gravide bør oppfordres til et variert kosthold. Det påpekes dog at noen kosttilskudd kan være nødvendige for å sikre inntak av næringsstoffer for optimal utvikling av fosteret. Alle kvinner bør ta folat og sørge for nok D-vitamin, jod, jern, kalsium og fettsyrer. Om dette ikke dekkes av kostholdet, bør hun ta det som tilskudd. Gravide bør avstå fra alkohol, og det er klare råd om ulike matvarer hun bør unngå. Dette spesifiseres nærmere i https://www.matportalen.no/ driftet av Mattilsynet som gir informasjon om sunn og trygg mat.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Taylor og kollegaer (2017), som oppsummerte effekten av multivitamin- og mineraltilskudd gitt til gravide uten kjente helseplager. Tilskuddene i de inkluderte studiene varierte i dosering og innhold, og ble i noen tilfeller også gitt med mat.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget har multivitamin- og mineraltilskudd gitt under graviditeten muligens liten eller ingen viktig effekt på motoriske ferdigheter, global kognisjon eller krystallisert evnenivå hos barnet. Funnene var tilsvarende for flytende evnenivå, men for dette utfallet har vi svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Hele kunnskapsgrunnlaget er basert på lav- og middel-inntektsland / lav sosioøkonomisk status (SES). Overførbarheten til norsk populasjon er usikker.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra to systematiske oversikter utarbeidet av Bougma og kollegaer (2013) og Harding og kollegaer (2017). Oversiktene undersøkte effekter av jodtilskudd gitt til gravide kvinner uten kjente risikofaktorer.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget gir jodtilskudd til gravide kvinner muligens noe bedring i evnenivå hos barna målt mellom 0 og 5 år sammenliknet med barn av kvinner som ikke fikk tilskudd med jod. Det er usikkert hvor stor effekten er, ettersom konfidensintervallet for den samlede effektstørrelsen ikke er oppgitt. Effekter av å gi jodtilskudd til gravide kvinner på kognitiv og motorisk utvikling hos barn er usikre. Dette skyldes at vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten utarbeidet av Keats og kollegaer (2019). I oversikten undersøkte forfatterne effekter av multivitamin- og mineraltilskudd med jern og folsyre for gravide kvinner- sammenlignet med jerntilskudd med eller uten folsyre. Kun én av de inkluderte studiene målte effekter knyttet til psykisk helse. For utfallene psykomotorisk utvikling (testalder 6 måneder) og mental utvikling (testalder 6 og 12 måneder) var det liten eller ingen forskjell mellom tiltaks- og kontrollgruppen. Det er verdt å merke seg at studien er utført i fattige strøk i Kina, og det er usikkert om funnene er overførbare til norske forhold.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Jayasinghe og kollegaer (2018). Forfatterne undersøkte effekten av kosttilskudd med jern gitt til gravide kvinner på utfall knyttet til senere nevrologisk utvikling hos barnet.

Effekten av jerntilskudd er imidlertid usikker, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.