Motiverende samtale for rusmiddelproblemer og rusavhengighet

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Fachini og kollegaer (2012). Oversikten oppsummerte effekten av motiverende samtale (BASICS) mot alkoholbruk. BASICS er en kort intervensjon med to sesjoner av motiverende samtale og personlig tilpasset tilbakemelding for ungdom.

Basert på kunnskapsgrunnlaget har motiverende samtale trolig noe effekt på alkoholbruk og alkoholrelaterte problemer hos ungdom som har tung alkoholbruk i perioder.

Nasjonale faglige retningslinjer for rusbehandling anbefaler bruk av motiverende intervju (MI) som metode i samtaler med pasienter og brukere med rusmiddelproblemer. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Foxcroft og kollegaer (2016). Oversikten oppsummerte effekten av motiverende samtale mot problematisk alkoholbruk. Tiltaket ble gitt som 1 individuell sesjon i de fleste studiene, men ble gitt i opptil 6 sesjoner i enkelte studier. Motiverende samtale ble gitt enten individuelt eller i gruppe.

Sammenlignet med ikke-aktive kontrollgrupper (slik som venteliste eller ingen tiltak) har motiverende samtaler trolig noe effekt på mengde og hyppighet av alkoholbruk, overstadig drikking og promillekjøring (opp mot 4 md. etter tiltaket). Sammenlignet med andre aktive tiltak er det trolig liten eller ingen effekt av tiltaket på noen av de målte utfallene.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Calomarde-Gomez og kollegaer (2021). Oversikten oppsummerte effekten av motiverende samtaler mot cannabisavhengighet for barn og unge. I de fleste studiene fikk deltagerne 2 sesjoner med motiverende samtale, selv om det i enkelte studier ble gitt færre eller flere.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget har motiverende samtaler muligens noe effekt på symptomer på cannabisavhengighet og trolig noe effekt på avhold fra cannabis hos ungdom. Det er muligens liten eller ingen effekt på antall dager med cannabisbruk eller antall joints per dag.

Nasjonale faglige retningslinjer for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler anbefaler at abstinensbehandling for pasienter som er cannabisavhengige, omfatter psykososial støtte og miljøterapi. Pasienter som kun er avhengige av cannabis, kan avruses poliklinisk. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Li og kollegaer (2016). Oversikten oppsummerte effekten av motiverende samtaler mot bruk av ulovlige rusmidler for barn og unge mellom 12 og 19 år. Deltagerne fikk mellom 1 til 4 sesjoner med motiverende samtale.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget har motiverende samtaler trolig liten eller ingen effekt på reduksjon i bruk av illegale rusmidler hos ungdom. Det er muligens noe effekt i holdningsendring, men liten eller ingen effekt i atferdsendring knyttet til bruk av illegale rusmidler.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Glass og kollegaer (2015). Oversikten oppsummerte effekten av kort motiverende samtale i forkant av behandling for problematisk alkoholbruk for ungdommer. De fleste deltagerne fikk én slik samtale. Formålet var å undersøke sammenhengen mellom det å motta en kort intervensjon og oppstart av videre alkoholbehandling, og å evaluere om effekten var større på alkoholrelaterte utfall hos de som ble overført til mer behandling.

Basert på kunnskapsgrunnlaget er effekten av kort motiverende samtale for å motivere ungdom til videre behandling usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Newton og kollegaer (2013). Oversikten oppsummerte effekten av kort motiverende samtale i akuttbehandling mot alkohol- og narkotikabruk for ungdom. Deltagerne fikk mellom 1 og 2 slike samtaler.

Basert på kunnskapsgrunnlaget har kort motiverende samtale i akuttbehandling muligens liten eller ingen effekt sammenliknet med vanlig eller mindre oppfølging på alkoholrelatert skade og å kjøre i alkoholpåvirket tilstand. For øvrige utfall er effekten usikker på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.