Familieterapi for rusmiddelproblemer og rusavhengighet

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Becker og kollegaer (2024). Oversikten oppsummerte effekten av det familiebaserte tiltaket Risk Reduction Through Family Therapy.

Tiltaket besto av kombinert individ- og familieterapi rettet mot barn og unge med rus- og traumeproblematikk. Tiltaket fokuserer på å integrere traumebehandling, rusbehandling og familiearbeid for å hjelpe ungdommene og deres familier.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget har Risk Reduction Through Family Therapy trolig god effekt på rusmiddelbruk hos barn og unge med rus- og traumeproblematikk. Vurderingen er basert på én liten, men godt gjennomført studie.

Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet foreslår at familieterapi kan tilbys til unge under 25 år som en del av behandlingen for rusmiddelproblemer. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet.

Nasjonale faglige retningslinjer for behandling av rusmiddelproblemer og avhengighet anbefaler at familie og nettverk involveres i behandlingen i samråd med pasient/bruker. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Filges og kollegaer (2015). Oversikten oppsummerer effekten av multidimensjonal familieterapi mot rusmiddelbruk hos barn og unge.

MDFT er en manualbasert, familieorientert behandlingsmetode utviklet for å redusere rusmisbruk og tilknyttede problemer i unges liv. MDFT tar hensyn til risikofaktorer og beskyttende faktorer og tilnærmingen anerkjenner at unges rusmisbruk er knyttet til forhold som hjemmemiljø, venner, skole og nærmiljø. Målet med MDFT er å påvirke flere funksjonsområder samtidig ved å intervenere både overfor den unge, familiemedlemmer og andre aktører i ungdommens støtteapparat. MDFT bygger dermed på flere terapeutiske allianser – med den unge, foreldrene og andre familiemedlemmer, og med representanter fra skole og barne- og ungdomsrettssystemet.

Deltagerne i studiene fikk tiltaket i mellom 12 og 16 sesjoner, fordelt over 4–6 måneder. Noen sesjoner var kun med barna, noen kun med foreldre og noen med hele familien. Multidimensjonal familieterapi ble sammenliknet med mange ulike aktive tiltak som f.eks. kognitiv atferdsterapi, motiverende terapi, gruppeterapi for ungdom, jevnaldrende-gruppe, Adolescent Community Reinforcement Approach (ACRA), fler-familie tiltak eller vanlig behandling.

Basert på kunnskapsgrunnlaget er det trolig noe effekt av multidimensjonal familieterapi sammenliknet med andre aktive behandlingstiltak, både på alvorlighetsgrad og hyppighet av cannabisbruk både ved 6 og 12 md. oppfølging. Det er også muligens noe effekt på fullføring av behandling. Videre er det muligens god effekt på familiefungering og noe effekt på gjennomsnittskarakterer. Effekter på øvrige utfall er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Lindstrøm og kollegaer (2013). Oversikten oppsummerte effekten av kort strategisk familieterapi (BSFT) mot rusmiddelbruk. BSFT er en manualbasert familieterapeutisk tilnærming som har som mål å redusere rusbruk blant unge og korrigere problematferd som ofte følger med rusbruk, ved å adressere de medierende familiære risikofaktorene. Tilnærmingen bygger på antakelsen om at familien har en grunnleggende innflytelse på barns og unges utvikling. BSFT retter først og fremst innsatsen mot samhandlingsmønstre som har den mest direkte innflytelsen på ungdommens atferd. Deltagerne fikk mellom 8 og 20 ukentlige sesjoner fordelt over 2 til 8 måneder.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget har kort strategisk familieterapi muligens liten eller ingen effekt på cannabisbruk og familiefungering, men trolig fullfører ungdommene behandlingen i større grad enn dem som får annen/ingen behandling.

For andre utfall er effekten usikker, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Geijer-Simpson og kollegaer (2023). Oversikten oppsummerte effekten av familieinvolveringstiltak rettet mot samtidige internaliserende eller eksternaliserende vansker og rusmiddelbruk hos barn og unge. Oversikten inkluderte en rekke ulike tiltak, slik som Project Hope, Familias Unidas, Best Mood Behavior Exchange Systems Therapy, multisystemisk terapi (MST) og multidimensjonal famileterapi (MDFT). De fleste deltakerne fikk omtrent 14 behandlingssesjoner.

Samlet sett har familieinvolveringstiltak muligens liten eller ingen effekt på internaliserende vansker. Det er trolig noe effekt på familiekonflikt for rene behandlingstiltak, men ikke for målrettede forebyggingstiltak. Effekt på øvrige utfall er usikre da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Hides og kollegaer (2019). Oversikten oppsummerte effekten av funksjonell familieterapi + Coping with Depression mot rusmiddelbruk. Tiltakene var delt inn i tre armer: Funksjonell familieterapi (FFT) etterfulgt av «Coping with depression»-kurs (CWD); CWD etterfulgt av FFT; og Integrert CWD og FFT. Varigheten av tiltakene i alle armer var 20 uker.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er det ingen forskjell i effekt mellom ulik sekvensiering/integrering av CWD/FFT på daglig bruk av rusmidler og behandlingsoppmøte hos unge med rusmiddelbruk og samtidig depresjon. Effekter på øvrige utfall er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Lindstrøm og kollegaer (2015). Oversikten oppsummerte effekten av familieatferdsterapi (Family Behavior Therapy/FBT) mot rusmiddelbruk.

FBT er atferds- og ferdighetsorientert. Det dreier seg om å identifisere psykologiske og situasjonsbestemte stimuli og utløsende faktorer som antas å være direkte knyttet til ungdommens rusbruk, samt ferdighetstrening for å styrke selvkontroll. FBT bygger på atferdsteori (reduksjon av uønsket atferd gjennom påvirkning av ytre forsterkning), strukturell familieteori (der familiestrukturen påvirker ungdommens atferd) og strategisk familieteori (der behandlingsmetodene er problemfokuserte og pragmatiske). Tiltaket ble gitt som 13 - 15 sesjoner fordelt over 6 måneder, og ble sammenlignet med annen behandling.

Basert på kunnskapsgrunnlaget er effekt av familieatferdsterapi på reduksjon i cannabisbruk usikker på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. Det er muligens god effekt på familiefungering og noe effekt av risikoatferd i form av antall arrestasjoner. Effekter på andre utfall er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Nasjonale faglige retningslinjer for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler anbefaler at abstinensbehandling for pasienter som er cannabisavhengige, omfatter psykososial støtte og miljøterapi. Pasienter som kun er avhengige av cannabis, kan avruses poliklinisk. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Littell og kollegaer (2023). Oversikten oppsummerte effekten av funksjonell familieterapi (Functional Family Therapy) mot rusmiddelbruk. FFT er et korttidsprogram (90 dager), intensivt og omfattende, som kan gjennomføres i kliniske settinger, på skoler eller i hjemmet. Programmet utføres av profesjonelle terapeuter og innebærer omtrent 8–30 timer med direkte oppfølging av ungdom og deres familier fordelt på i gjennomsnitt 12 sesjoner over 90 dager. FFT har fem spesifikke mål: engasjement, motivasjon, kartlegging, atferdsendring og generalisering. Intervensjonen er strukturert slik at disse målene oppnås trinnvis. Hver fase bygger på den forrige og inkluderer både en vurderingsdel og en intervensjonsdel rettet mot bestemte mål. I de inkluderte studiene ble FFT sammenlignet med både vanlig oppfølging, ingen oppfølging og andre aktive tiltak.

Effekten av funksjonell familieterapi på rusmiddelbruk er usikker på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Pilling og kollegaer (2020). Oversikten oppsummerte effekten av familiebaserte tiltak på rusmiddelbruk hos barn og unge på lang sikt (mer enn 12 måneder). Forfatterne oppgir ikke hva slags familiebaserte tiltak som ble gitt i de ulike studiene; formålet var å undersøke om eventuelle effekter av tiltakene ble opprettholdt over tid.

Basert på kunnskapsgrunnlaget er langtidseffekten av familiebaserte tiltak på misbruk av rusmidler muligens god.