Medikamentell behandling for psykoselidelser

Det finnes flere typer antipsykotika. Det skilles mellom atypiske (eller annengenerasjons) og typiske (eller førstegenerasjons) antipsykotika. Atypiske preparater omfatter klozapin, kvetiapin, aripiprazol, ziprasidon, amisulpirid, paliperidon, lurasidon, risperidon og olanzapin. Atypiske antipsykotika er ofte foretrukket framfor typiske antipsykotika for ungdom med behov for medisinering (Kumar, 2013). Det er antatt at disse medfører mindre bivirkninger, men nyere forskning peker på at også disse preparatene kan ha uønskede effekter (Kumar, 2013). Du kan lese mer om antipsykotika i Norske legemiddelhåndbok.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Kumar og kollegaer (2013), som oppsummerte effekter av atypiske antipsykotika for barn og unge mellom 6 og 19 år diagnostisert med schizofreni eller uspesifisert psykoselidelse.

Basert på den tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget gir klozapin muligens noe økt bedring i allmenn fungering ("global tilstand" målt med CGAS) sammenliknet med haloperidol. Men kunnskapsgrunnlaget er svært begrenset da det består av kun én studie med svært få deltakere.

Ut over det er det overordnet sett liten eller ingen forskjell i effekt på psykosesymptomer mellom atypiske og typiske antipsykotika, men kunnskapsgrunnlaget er generelt sett svært mangelfullt grunnet kort oppfølgingstid, få deltakere og risiko for systematiske skjevheter i studiene.

Når det gjelder bivirkninger er det muligens mindre frafall fra behandlingen blant barn og unge som får atypiske antipsykotika. Ut over dette var funnene for bivirkninger uklare fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Nasjonal faglig retningslinje for psykoselidelser anbefaler at pasienter med psykoselidelser tilbys behandling med antipsykotika som en del av behandlingen sammen med psykososiale tiltak. Dette gjelder både ved første psykoseepisode, ved senere akutte forverringer eller tilbakefall, og for pasienter med diagnostisk uavklart psykose. Etter stabilisering bør legen, sammen med pasienten, gjøre en individuell vurdering av videre behandling med antipsykotika, der fordeler og ulemper vurderes. Pasienten skal informeres om at risikoen for tilbakefall er høyere dersom behandlingen avsluttes. Ved avslutning bør nedtrapping skje gradvis. Psykologisk behandling og andre psykososiale tiltak bør tilbys parallelt. Pasienten skal medvirke i valg av legemiddel, og behandlingen skal jevnlig evalueres med hensyn til effekt og bivirkninger. Les mer i nasjonal faglig retningslinje for psykoselidelser.

Merk: Retningslinjen er ute på høring (høringsfrist 20. september 2025), og anbefalingene kan endres før endelig vedtak.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Kumar og kollegaer (2013). Oversikten oppsummerte effekter av lav og høy dose av antipsykotika for barn og unge diagnostisert med schizofreni eller uspesifisert psykoselidelse.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget gir standard dose antipsykotika muligens noe mer reduksjon i psykosesymptomer enn lavere dose, men øker også risikoen for uønskede effekter som forhøyet prolaktivnivå, akatisi, dystoni, skjelvinger, vektøkning og døsighet. Langtidseffektene av antipsykotika er ukjente, da disse studiene har relativt kort oppfølgingstid. Effekter på frafall er uklare fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Xia og kollegaer (2018). Forfatterne inkluderte 8 studier med 457 barn og unge under 18 år med en psykoselidelse. Disse preparatene er brukt mye internasjonalt og forfatterne av oversikten har utført et søk som er nyere enn den britiske retningslinjen, NICE (2015). To av studiene i denne oversikten er også inkludert i oversikten utført av Kumar og kollegaer (2013).

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget var det trolig liten eller ingen forskjell mellom de som fikk risperidon og olanzapin når det gjelder total skår på psykosesymptomer. Det er muligens liten eller ingen forskjell på positive og negative symptomer.

Opplevelser av bivirkninger var forbundet med begge legemidlene. Olanzapin ga muligens større sannsynlighet for vektøkning og økt BMI. Sannsynligheten for trøtthet var muligens høyere for olanzapin, og bivirkninger som søvnløshet, hormonforstyrrelser (prolaktin), skjelvinger, myotoni og tardive dyskinesier forekom oftere for risperidon.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2015). Oversikten omfatter 9 studier av direkte sammenlikner av medikamenter for 1674 barn og unge diagnostisert med førstegangspsykose. NICE har valgt å dele opp studiene etter sammenlikning og fase i psykoselidelsen, hvilket er hensiktsmessig. Samtidig er en utfordring med det at man da også mister den statistiske styrken man tjener ved å se på studiene samlet sett.

Overordnet ser det ut til at det er minimale forskjeller mellom medikamentene basert på den tilgjengelige dokumentasjonen. I alle studiene førte bruk av antipsykotika til vektøkning. Haloperidol fører muligens til mindre økning av prolaktivnivåer enn risperidon hos barn og unge med førstegangspykose.

Fordi kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt for de øvrige sammenlikningene som er utført, er det ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om forskjell i effekter på andre bivirkninger.

Omtale av hver enkel sammenlikning er beskrevet nedenfor.

Olanzapin sammenliknet med kvetiapin (førstegangspsykose):

Effekter av olanzapin sammenliknet med kvetiapin for førstegangsspykose er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Risperidone sammenliknet med kvetiapin (førstegangspsykose)

Effekter av risperidone sammenliknet med kvetiapin for førstegangsspykose er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Olanzapin sammenliknet med haloperidol (førstegangspsykose)

Effekter av olanzapin sammenliknet med haloperidol for førstegangsspykose er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Haloperidol sammenliknet med risperidon (førstegangspsykose)

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget gir muligens haloperidol mindre økning av prolaktivnivåer enn risperidon hos barn og unge med førstegangspykose.

Effekter på de andre utfallene er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Risperidon sammenliknet med olanzapin (førstegangspsykose)

Effekter av risperidon sammenliknet med olanzapin for førstegangsspykose er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kvetiapin 200 mg/per dag sammenliknet med kvetiapin 400 mg/per dag (førstegangspsykose)

Effekter av kvetiapin 200 mg/per dag sammenliknet med kvetiapin 400 mg/per dag for barn og unge med førstegangspsykose er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Antipsykotika (i ACT-gruppen) sammenlignet med psykososial intervensjon

Effekter av antipsykotika (i ACT-gruppen) sammenlignet med psykososial intervensjon er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Antipsykotika (i ACT-gruppen) kombinert med psykososial intervensjon sammenlignet med psykososial intervensjon

Effekter av antipsykotika (i ACT-gruppen) kombinert med psykososial intervensjon sammenlignet med psykososial intervensjon er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Antipsykotika (i ACT-gruppen) sammenlignet med kognitiv atferdsterapi

Effekter av antipsykotika (i ACT-gruppen) sammenlignet med kognitiv atferdsterapi er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Antipsykotika (i ACT-gruppen) kombinert med kognitiv atferdsterapi sammenlignet med kognitiv atferdsterapi

Effekter av antipsykotika (i ACT-gruppen) kombinert med kognitiv atferdsterapi sammenlignet med kognitiv atferdsterapi er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den britiske retningslinjen og systematiske oversikten utført av NICE (2015). Denne systematiske oversikten omfatter 13 randomiserte studier med 1524 barn og unge diagnostisert med gjentakende akutte psykotiske episoder.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget kan paliperidon 1,5 mg/dag muligens føre til lavere psykososial fungering, og noe mer psykosesymptomer enn paliperidon 3 til 6 mg/dag. Paliperidon 1,5 mg/per dag kan muligens føre til mindre vektøkning og lavere prolaktivnivå sammenliknet med paliperidon 6 til 12 mg/per dag.

Ut over dette er det ikke mulig å konkludere om forskjell i behandlingseffekt mellom ulike antipsykotika for barn og unge diagnostisert med akutt psykose. Det er også generelt sett minimale forskjeller i behandlingseffekt i studier hvor man har sammenliknet lavere doser med høyere doser av samme medikament. Når det gjelder bivirkninger, har muligens barn og unge som får lavere doser av antipsykotika, mer fordelaktige utfall. Omtale av hver enkel sammenlikning er beskrevet nedenfor.

Risperidon sammenliknet med haloperidol ved gjentakende akutt psykoseepisode

Effekter av risperidon sammenliknet med haloperidol ved gjentakende akutt psykoseepisode er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Risperidon sammenliknet med olanzapin ved gjentakende akutt psykoseepisode

Effekter av risperidon sammenliknet med olanzapin ved gjentakende akutt psykoseepisode er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Risperidon sammenliknet med klorpromazin ved gjentakende akutt psykoseepisode

Effekter av risperidon sammenliknet med klorpromazin er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Olanzapin sammenliknet med kvetiapin ved gjentakende akutt psykoseepisode

Effekter av olanzapin sammenliknet med kvetiapin er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Olanzapin sammenliknet med haloperidol ved gjentakende akutt psykoseepisode

Effekter av olanzapin sammenliknet med haloperidol er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kvetiapin 400 mg/dag sammenliknet kvetiapin 800 mg/dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Effekter av kvetiapin 400 mg/dag sammenliknet kvetiapin 800 mg/dag er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Aripiprazol 10 mg/dag sammenliknet med aripiprazol 30 mg/dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Effekter av 10 mg/dag sammenliknet med aripiprazol 30 mg/dag er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Risperidon 1 til 3 mg/per dag sammenlignet med 4 til 6 mg/per dag

Effekter av risperidon 1 til 3 mg/per dag sammenlignet med 4 til 6 mg/per dag er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Risperidon 0,15 til 0,6 mg/per dag sammenlignet med risperidon 1,5 til 6 mg/per dag

Effekter av risperidon 0,15 til 0,6 mg/per dag sammenlignet med risperidon 1,5 dag er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Paliperidon 1,5 mg/per dag sammenlignet med paliperidon 6 til 12 mg/per dag

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget kan paliperidon 1,5 mg/per dag muligens føre til mindre vektøkning og lavere prolaktivnivå sammenliknet med paliperidon 6 til 12 mg/per dag. Effekter på de øvrige utfallene er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Paliperidon 1,5 mg/dag sammenliknet med paliperidon 3 til 6 mg/dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget gir paliperidon 1,5 mg/dag muligens lavere psykososial fungering, og noe mer psykosesymptomer enn paliperidon 3 til 6 mg/dag. Lavere dose fører muligens til mindre vektøkning enn høyere doser. Effekter for øvrige utfall er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Paliperidon 3 til 6 mg/dag sammenliknet med paliperidon 6 til 12 mg/dag ved gjentakende akutt psykoseepisode

Effekter av aliperidon 3 til 6 mg/dag sammenliknet med paliperidon 6 til 12 mg/dag er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Klozapin sammenlignet med et annet antipsykotika for barn og unge som ikke responderer på tidligere medikamentell behandling

Effekter av klozapin sammenlignet med et annet antipsykotika er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Den systematiske oversikten av Jardim og kollegaer (2021) søkte etter studier som hadde undersøkt antipsykotikabehandling uten samtykke sammenliknet med frivillig døgnbehandling eller poliklinisk behandling for unge over 16 år og voksne. Det ble kun funnet to observasjonsstudier på voksne. Kunnskapssgrunnlag for denne gruppen ungdom foreligger dermed ikke.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE på psykoselidelser og samtidig rusmisbruk (2014). Forfatterne fant ingen studier. Effekter av tilgjengelige behandlingsalternativ for barn og unge diagnostisert med psykoselidelse og samtidig rusmisbruk under 18 år er dermed usikre.