Kognitiv atferdsterapi for angst

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra de systematiske oversiktene av Wang og kollegaer (2017) og James og kollegaer (2020). Forfatterne undersøkte effekten av kognitiv atferdsterapi mot angst. Behandlingen ble gitt i ulik dosering, og varierte fra 30 til 90 minutter per sesjon. De fleste pasientene fikk 12 behandlingssesjoner, men dette varierte også.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er det muligens god effekt av kognitiv atferdsterapi på angstsymptomer (både klinikervurdert, foreldre- og selvrapportert). Det samme gjelder allmenn fungering og behandlingsrespons. Videre er det muligens noe effekt på tilfriskning av primær angst. Effekt på andre utfall er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Programmet "Cool Kids" er et manualbasert forebyggings- og behandlingsprogram for barn og unge med angst, basert på kognititv atferdsterapi. Tiltaket er evaluert for norske forhold av tidsskriftet Ungsinn. Forfatterne klassifiserte tiltaket på evidensnivå 5 av 5 mulige, det vil si at det er sterk dokumentasjon for at tiltaket er virksomt utøvd i vanlig praksis i Norge. Les mer her.

FRIENDS for life er et behandlingsprogram for angstsymptomer hos barn og unge i alderen 8-15 år. Tiltaket er evaluert for norske forhold av tidsskriftet Ungsinn. Forfatterne klassifiserte tiltaket på evidensnivå 4 av 5 mulige, det vil si at det er tilfredsstillende dokumentasjon i forskning på at tiltaket er virksomt. Det gir gode indikasjoner på at tiltaket også er virksomt i vanlig praksis. Les mer her.

Mestringskatten er et tilbud for barn og ungdom med angstplager eller angstlidelser. Tiltaket er evaluert for norske forhold av tidsskriftet Ungsinn. Forfatterne klassifiserte tiltaket på evidensnivå 4 av 5 mulige, det vil si at det er tilfredsstillende dokumentasjon i forskning på at tiltaket er virksomt. Det gir gode indikasjoner på at tiltaket også er virksomt i vanlig praksis. Les mer her.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Wang og kollegaer (2017). Forfatterne undersøkte effekten av kognitiv atferdsterapi mot angst. Behandlingen ble gitt i ulik dosering, og varierte fra 30 til 90 minutter per sesjon. De fleste pasientene fikk 12 behandlingssesjoner, men dette varierte også.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er det trolig noe effekt av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med annen aktiv behandling på selvrapporterte angstsymptomer. Det er derimot muligens liten eller ingen effekt på angstsymptomer vurdert av klinikere eller foreldre, eller på frafall fra behandlingen. For alle andre utfall er effektene usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Cervin og kollegaer (2021). Studiene i oversikten vurderte effekten av kognitiv atferdsterapi gitt digitalt. I alle studiene var foresatte/omsorgspersoner involvert i behandlingen, men i ulik grad. I noen av studiene ble det også gitt enkelte ikke-digitale sesjoner.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er det trolig god effekt av digital kognitiv atferdsterapi på tilfriskning av primær angstlidelse og trolig noe effekt på tilfriskning av alle typer angtlidelser og angstsymptomer rapportert av foreldre eller klinikere. På selvrapporterte angstsymptomer er det derimot muligens liten eller ingen effekt.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten fra Sundhedstyrelsen (2016). De inkluderte studiene undersøkte effekten av kognitiv atferdsterapi med høy familieinvolvering (60–100 % av sesjonene) sammenliknet med mindre involvering (0–17 % av sesjonene).

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget gir trolig høy grad av familieinvolvering noe bedre effekt på tilfriskning hos barn og unge som er diagnostisert med angst, sammenliknet med mindre familieinvolvering. Effekter på angstsymptomer, allmenn fungering og frafall er enten liten eller ingen eller usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Lawrence og kollegaer (2017). Forfatterne undersøkte effekten av forebyggende tiltak rettet mot barn og unge som ble vurdert for å være i risiko for å utvikle angstlidelser. Tiltakene besto i hovedsak av ulike programmer basert på kognitiv atferdsterapi, men inkluderte også leketerapi, biofeedback og "attention bias modification".

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget kan forebyggende tiltak (inkludert kognitiv atferdsterapi) sammenliknet med venteliste muligens ha noe effekt på risikoen for at barn utvikler angstdiagnose ved endt behandling. Effekten vedvarer ved 6 og 12 måneders oppfølgingstid. Det er også muligens noe effekter på angstsymptomer rapportert av foreldrene ved endt behandling og ved 12 måneders oppfølging.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Wang og kollegaer (2017), som undersøkte effekten av kognitiv atferdsterapi gitt i tillegg til sertralin, sammenlignet med sertralin alene. Terapien ble gitt i 14 sesjoner, og sertralin ble gitt i doser på opp mot 200 mg per dag. Les mer om dosering og bruk av sertralin i kunnskapsbasert oppslagsverk om barn.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er det muligens noe effekt av kognitiv atferdsterapi + sertralin sammenliknet med sertralin alene på angstsymptomer, allmenn fungering, behandlingsrespons og uønskede atferdsendringer hos barn og unge diagnostisert med angstlidelse. Det er muligens liten eller ingen effekt på tretthet. For andre utfall er effektene usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Nasjonale faglige råd veileder om bruk av medikamentell behandling ved psykiske lidelser hos barn og unge. Les mer i nasjonale faglige råd for psykofarmaka hos barn og unge.

Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler informerer om dosering og bruk av legemidler til barn. Les mer i kunnskapsbasert oppslagsverk.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av James og kollegaer (2020). Studiene i oversikten sammenlignet effekten av kognitiv atferdsterapi med andre aktive behandlingstiltak, det vil si uten elementer av kognitiv atferdsterapi. Behandlingen ble gitt til barn og unge som var diagnostisert med angst.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er det muligens liten eller ingen forskjell i effekt mellom kognitiv atferdsterapi og annen aktiv behandling i reduksjon av foreldrerapportert angst. For andre utfall er effektene usikre ettersom vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Öst og kollegaer (2017). I oversikten ble effekten av intensivert kortvarig kognitiv atfersterapi sammenlignet med standard kognitiv atferdsterapi. Den intensiverte terapien ble altså gjennomført over kortere tid og med hyppigere terapisesjoner enn vanlig.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er det muligens liten eller ingen forskjell i effekt mellom intensivert kortvarig kognitiv atferdsterapi og standard kognitiv atferdsterapi på angstsymptomer hos barn og unge diagnostisert med angstlidelse.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Hang og kollegaer (2021). Formålet var å se om attention bias modification (ABM) kan forsterke effekten av kognitiv atferdsterapi. ABM er en PC-basert behandling for angst.

Det er ikke mulig å konkludere om effekten av kognitiv atferdsterapi + attention bias modification grunn svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Yin og kollegaer (2021). Tiltaket besto av gruppebasert kognitiv atferdsterapi rettet mot foreldre til barn og unge med ulike former for angst. Sammenlikningsgruppene fikk enten ingen behandling eller kognitiv atferdsterapi gitt både til barn og foreldre

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er effektene av kognitiv atferdsterapi gitt til foreldre av barn med angst usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.