Atferdsterapi for selektiv mutisme

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Steains og kollegaer (2021). De inkluderte studiene i oversikten undersøkte effekten av ulike typer av atferdsterapeutiske tilnærminger. Overordnet skriver forfatterne at de atferdsbaserte tilnærmingene bygger på en forståelse av mutisme som en innlært strategi for følelsesregulering, der barnet unngår å snakke som en måte å redusere angst på. Behandlingen har som mål å redusere taleangst og gradvis fremme verbal kommunikasjon gjennom teknikker som gradvis eksponering for fryktede situasjoner, shaping (gradvis formgivning av atferd), belønningssystemer (contingency management) og kognitiv restrukturering.

De fleste studiene inkluderte også en systemisk tilnærming. Denne tilnærmingen retter seg mot relasjonelle faktorer som antas å opprettholde barnets mutisme. Behandlingen innebærer samarbeid mellom foreldre, lærere og helsepersonell, og inkluderer tiltak som psykoedukasjon, ferdighetstrening og tiltak rettet mot samspillsmønstre i barnets nære omgivelser.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er effekter av atferdsterapi (ev. i kombinasjon med en systemisk tilærming) sammenliknet med psykoedukasjon eller venteliste gode på symptomer av selektiv mutisme hos barn.