Elektrokonvulsiv behandling (ECT)
Elektrokonvulsiv behandling (ECT) er en behandling som benyttes i alvorlige tilfeller av psykisk sykdom, og som kan være aktuelt for noen barn og unge med alvorlig depresjon, psykose, bipolar lidelse eller alvorlig selvmordsfare.
ECT innebærer at det gis en kortvarig elektrisk stimulering av hjernen under narkose, som fremkaller et kontrollert krampeanfall. Behandlingen gis vanligvis 2–3 ganger per uke over en begrenset periode. Hos barn og unge brukes ECT kun unntaksvis, og alltid etter nøye vurdering, samtykke og i tråd med nasjonale retningslinjer. Effekten av behandlingen må veies opp mot mulige bivirkninger, som forbigående hukommelsesvansker og forvirring.
Anbefalinger fra Helsedirektoratet:
Helsedirektoratet har gitt svake anbefalinger for bruk av ECT ved en rekke tilstander, blant annet moderat til alvorlig depresjon, psykotisk depresjon, bipolar lidelse (inkludert manier og blandede faser), fødselspsykose, katatoni, schizoaffektive lidelser og ved selvmordsatferd eller selvmordstanker. At anbefalingene er svake skyldes lav kvalitet på dokumentasjonen for effekt.
Samtidig gis det sterke anbefalinger på flere områder knyttet til trygghet og forsvarlig praksis:
- ECT bør som hovedregel kun gis etter informert samtykke fra pasienten. Det anbefales at skriftlig samtykke benyttes for å dokumentere at gyldig samtykke foreligger.
- Det anbefales en nedre aldersgrense på 16 år for bruk av ECT.
- Pasienter som har mottatt ECT bør følges opp med kontroll etter 6 måneder, for å vurdere effekt og eventuelle langtidsbivirkninger.