Mer om medikamentell behandling av tvangslidelse hos barn og unge
Her omtales oppsummert forskning om medikamentell behandling av barn og unge med tvangslidelse. Dette utfyller informasjonen som er rapportert under "Effekt av tiltak".
Effekter av SSRI sammenliknet med placebo
Kunnskapsgrunnlaget er basert på en systematisk oversikt utført av Öst og kollegaer (2016) (AMSTAR 8 av 11). Oversikten inkluderte 8 studier om bruk av SSRI hos barn i alderen 6 til 18 år med tvangslidelse. Medikamentene som ble evaluert var sertralin, fluoksetin, klomipramin og fluvoksamin.
Forfatterne konkluderer med at samlet sett har behandling med SSRI en moderat effekt på symptomer sammenliknet med placebo (Hedges’ g på 0,51). Varigheten av behandlingen var fra 8 til 20 uker. Det var i mange tilfeller uklart hvor lang oppfølgingstiden var i studiene, og det er høy eller uklar risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene.
Videre er kunnskapsgrunnlaget basert på en systematisk oversikt utført av Kotapati og kollegaer (2020) (AMSTAR 6 av 11). Oversikten inkluderte noen flere studier med barn og unge i alderen 6 til 18 år med tvangslidelse enn oversikten av Öst og kollegaer (2016). Forfatterne konkluderer i tråd med det opprinnelige kunnskapsgrunnlaget. SSRI preparatene sertralin og fluoksetin er evaluert separat, og her finner forfatterne at sertralin gir en standardisert gjennomsnittlig forskjell i symptomer på -0,47 (95 % KI -0,73 til - 0,21) og fluoksetin -0,45 (-0,78 til -0,12). Studiene er imidlertid få og små, og det er derfor stor usikkerhet knyttet til estimatene.
Effekter av glutamatmodulatorer (N-acetylcystein) sammenliknet med placebo
Kunnskapsgrunnlaget er basert på en systematisk oversikt av Hoffman og kollegaer (2021) (AMSTAR 11 av 11). Oversikten omfatter 12 studier hvorav 2 av disse omfatter 43 barn og unge diagnostisert med trikotillomani. Behandlingsformene besto av ulike medikamentelle behandlinger og kosttilskudd sammenliknet med placebo.
Sammenlikningen som omtales her er basert på 1 studie med 39 barn og unge i alderen 8 til 17 år, med pediatrisk trikotillomani. Behandlingen besto av glutamatmodulator (N- acetylcystein) sammenliknet med placebo. Glutamatmodulator er en type aminosyremodulator og nyere studier indikerer en potensiell rolle til nevrotransmitteren glutamat i utviklingen av trikotillomani. Oppfølgingstiden var 12 uker.
Resultatene viste liten eller ingen forskjell i behandlingsrespons mellom gruppene (RR 1,19, 95 % KI 0,37 til 3,77). De viste også at glutamatmodulator-behandling muligens kan gi en stor reduksjon i symptomer på pediatrisk trikotillomani (gjennomsnittlig forskjell målt med MGH-HPS (Massachusetts General Hospital Hair-Pulling Scale): -2.83, 95 % KI -3,76 til -1,90).
Andre utfallsmål var reduksjon i symptomer på depresjon som gikk i favør av placebo-gruppen. Av bivirkninger ble kvalme hyppigere rapportert i tiltaks-gruppen. Når det kom til frafall var det ingen forskjell mellom behandlingsgruppen og sammenlikningsgruppen på antallet deltakere som falt fra på grunn av uønskede hendelser.
SSRI toleranse (tolerability) sammenliknet med placebo
Mills og kollegaer (2020) (AMSTAR 5 av 11) evaluerte uønskede effekter av SSRI-bruk hos barn og unge. Oversikten inkluderte 18 studier (10 på angst og 8 på tvangslidelser) med 2631 deltakere under 18 år. Studiene på barn med tvangslidelser omfattet fluoksetin, sertralin, fluvoksamin og paroksetin. Varigheten av behandlingen var fra 8 til 13 uker og det var i mange tilfeller uklart hvor lang oppfølgingstiden i studiene var. Det var lav eller uklar risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene.
Forfatterne konkluderer med at SSRI-behandling med større sannsynlighet medfører aktivering, diaré, søvnløshet og døsighet sammenliknet med placebo. Det var ingen vesentlig forskjell i selvmordsatferd mellom de som fikk SSRI og placebo blant barn og unge med tvangslidelse.
Les mer om SSRI i legemiddelhåndboka.
Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Dahlgren, tidligere redaktør Tiltakshåndboka, Brynhildur Axelsdottir, seniorrådgiver, Lise Mette Eidet, tidligere rådgiver og Ingrid Borren, assisterende redaktør Tiltakshåndboka, alle ved RBUP Øst og Sør og Arild Bjørndal, tidligere direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør.
Vi vurderer den metodiske kvaliteten på systematiske oversikter ved hjelp av AMSTAR-sjekklisten.
Referanser:
Hoffman, J., Williams, T., Rothbart, R., Ipser, J. C., Fineberg, N., Chamberlain, S. R., & Stein, D. J. (2021). Pharmacotherapy for trichotillomania. The Cochrane database of systematic reviews, 9(9), CD007662. https://doi.org/10.1002/14651858.CD007662.pub3
Kotapati, V. P., Khan, A. M., Dar, S., Begum, G., Bachu, R., Adnan, M., Zubair, A., & Ahmed, R. A. (2019). The Effectiveness of Selective Serotonin Reuptake Inhibitors for Treatment of Obsessive-Compulsive Disorder in Adolescents and Children: A Systematic Review and Meta-Analysis. Frontiers in Psychiatry, 10, 523. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2019.00523
Mills, J. A., & Strawn, J. R. (2020). Antidepressant Tolerability in Pediatric Anxiety and Obsessive-Compulsive Disorders: A Bayesian Hierarchical Modeling Meta-analysis. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 59(11), 1240–1251. https://doi.org/10.1016/j.jaac.2019.10.013
Öst, L. G., Riise, E. N., Wergeland, G. J., Hansen, B., & Kvale, G. (2016). Cognitive behavioral and pharmacological treatments of OCD in children: A systematic review and meta-analysis. Journal of Anxiety Disorders, 43, 58–69. https://doi.org/10.1016/j.janxdis.2016.08.003
- Publisert:
- 25. juli 2025
- Sist oppdatert:
- 16. september 2025