Hva er tvangslidelser?

Typiske tvangstanker er overdreven bekymring for smitte eller berøring av urene overflater, redsel for at en selv eller ens nærmeste blir skadet eller overdrevent behov for symmetri. Tvangshandlinger utføres for å bli kvitt eller redusere disse ubehagelige tankene og følelsene. Handlingene blir ofte gjentatt på en ritualisert måte og virker overdrevne, rare og uforståelige.

ICD-10 deler obsessiv-kompulsiv lidelse i tre undergrupper: F42.0 Hovedsakelig tvangstanker eller tvangsgrubling, F42.1 Hovedsakelig tvangshandlinger og F42.2 Blandete tvangstanker og tvangshandlinger.

Tvangssymptomene oppleves vanligvis som svært ubehagelige og forstyrrende. Tvangshandlinger er som regel knyttet til tanker om å forhindre en (ikke reell) fare, og det utløses ubehag hvis de ikke fullføres. Angsten eller ubehagsfølelsen øker hvis tvangshandlingen motstås. Ungdom og eldre barn har vanligvis en erkjennelse av at tankene oppstår i eget hode og er urealistiske. Yngre barn kan være usikre på det siste, men de fleste opplever tvangstankene innerst inne som urimelige og overdrevne. Det er ikke uvanlig at et barn er redd for å bli «gal», når han eller hun erkjenner det irrasjonale eller absurde i tankene, men samtidig opplever en så sterk indre trang til å utføre handlingen, at det er vanskelig eller umulig å stå imot.

Årsaker til tvangslidelser

Familiestudier har vist en opphopning av tvangslidelse i familier (Mataix-Cols et al., 2013). Studier som har brukt funksjonell MR har funnet høyere aktivering i bestemte hjerneregioner (orbitofrontal cortex, cortex cingularis og nucleus caudatus) hos pasienter med tvangslidelse sammenliknet med kontroller. Funnene tolkes i retning av at nettverksbaner mellom frontalhjernen, basalgangliene og thalamus spiller en rolle i utviklingen av tvangslidelse (Maia et al., 2008).

Nevrobiologien bak tvangslidelse er ikke fullstendig kartlagt, men sannsynligvis har hjernens nevrotransmittere (spesielt dopamin, serotonin og glutamatsystemet) betydning for sykdomsutviklingen. Ved siden av de nevrobiologiske forklaringsmodellene finnes det også empirisk belegg for psykologiske modeller som forklarer tvangslidelse med utvikling av dysfunksjonelle antakelser der situasjoner og hendelser feiltolkes (kognitiv forvrengning) (Abramowitz et al., 2009).

Barn og unge med tvangslidelse har ofte økt perfeksjonisme, overdrevent behov for sikkerhet og kontroll, urealistisk vurdering av tankers betydning (ofte kalt tanke-handling-fusjon), overdreven ansvarlighet og overvurdering av faresituasjoner (Obsessive Compulsive Cognitions Working Group, 1997). Selv om de fleste empiriske studiene på dette området er gjennomført med voksne, er det klare indikasjoner på at disse kognitive modellene kan anvendes hos barn og unge (Reynolds & Reeves, 2008; Turner, 2006). Samlet sett kan utvikling og vedlikehold av symptomer dermed betraktes i et mer generelt stress- eller sårbarhetsperspektiv, hvor genetiske faktorer, nevrobiologiske faktorer, psykologiske faktorer og omgivelsesfaktorer har betydning for utviklingen av symptombildet hos det enkelte barn (Carr, 2015). For eksempel er «negativ forsterkning,» en viktig psykologisk faktor for å opprettholde tvangssymptomene. Læringspsykologien beskriver som negativ forsterkning som at en aversiv stimulus (angsten eller ubehaget som utløses av tvangstankene) reduseres når tvangshandlingen gjennomføres eller situasjonen unngås. Dermed opprettholdes denne type atferd.

Swedo og medarbeidere har beskrevet at infeksjoner med streptokokker kan føre til tvangslidelse (og tics), såkalt PANDAS (Pediatric autoimmune neuropsychiatric disorders associated with streptococcal infections) eller PANS (Pediatric acute-onset neuropsychiatric syndrome) (Swedo et al. 1998). Tilstanden er karakterisert av akutt start (som et lynnedslag) med alvorlig tvangslidelse og nevrologiske symptomer. Hvor hyppig den forekommer er omdiskutert, men opp til 5 % av barn med tvangslidelse kan være rammet (Kilbertus et al., 2014; Jaspers-Fayer et al., 2017). Årsakssammenheng er ikke avklart, muligens kan ulike utløsende faktorer trigge en nevroimmunologisk prosess som leder til de kliniske symptomene (Murphy et al. 2014).

Forekomst og prognose tvangslidelser

Tvangslidelse har en livstidsprevalens på 2–3 % (Horwath & Weissman, 2000; Kessler et al., 2012). Prevalenstall hos barn og ungdom varierer mellom 0,2 og 4 % (Fontenelle et al., 2006). Forskning viser videre en eksponentiell økning av forekomsten med økende alder (Heyman et al., 2001). I aldersgruppen 5–7 år hadde 0,026 % tvangslidelse, i aldersgruppene 8–10 var det 0,14 %, i gruppen 11–12 år var det 0,21 %, mens forekomsten i aldersgruppen 13–15 år var steget til 0,63 % (Heyman et al., 2001). Av voksne diagnostisert med tvangslidelse beskriver mer enn halvparten at lidelsen debuterte i barndom eller ungdomstiden (Pinto et al., 2006). Debutalder har en topp i tiårsalderen og en ny en i tidlig voksen alder (Geller, 2006).

Uten behandling fører tvangslidelse til redusert fungering i hverdagen, nedsatt livskvalitet og til et kronisk langvarig forløp hos 40–60 % av de som er rammet (Piacentini et al., 2003; Weidle et al., 2015; Eisen et al., 2013; Stewart et al., 2004).

Forfattet av: Bernhard Weidle, spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri, dr. med. og overlege, BUP, St. Olavs Hospital / RKBU Midt-Norge.

Redigert av: Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka ​

Referanser

Abramowitz, J. S., Taylor, S., & McKay, D. (2009). Obsessive-compulsive disorder. Lancet (London, England), 374(9688), 491–499. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(09)60240-3

Carr, A. (2015). The Handbook of Child and Adolescent Clinical Psychology: A Contextual Approach. (3. utg.). Taylor & Francis.

Eisen, J. L., Sibrava, N. J., Boisseau, C. L., Mancebo, M. C., Stout, R. L., Pinto, A., & Rasmussen, S. A. (2013). Five-year course of obsessive-compulsive disorder: predictors of remission and relapse. The Journal of clinical psychiatry, 74(3), 233–239. https://doi.org/10.4088/JCP.12m07657

Fontenelle, L. F., Mendlowicz, M. V., & Versiani, M. (2006). The descriptive epidemiology of obsessive-compulsive disorder. Progress in neuro-psychopharmacology & biological psychiatry, 30(3), 327–337. https://doi.org/10.1016/j.pnpbp.2005.11.001

Geller D. A. (2006). Obsessive-compulsive and spectrum disorders in children and adolescents. The Psychiatric clinics of North America, 29(2), 353–370. https://doi.org/10.1016/j.psc.2006.02.012

Heyman, I., Fombonne, E., Simmons, H., Ford, T., Meltzer, H., & Goodman, R. (2001). Prevalence of obsessive-compulsive disorder in the British nationwide survey of child mental health. The British journal of psychiatry : the journal of mental science, 179, 324–329. https://doi.org/10.1192/bjp.179.4.324

Horwath, E., & Weissman, M. M. (2000). The epidemiology and cross-national presentation of obsessive-compulsive disorder. The Psychiatric clinics of North America, 23(3), 493–507. https://doi.org/10.1016/s0193-953x(05)70176-3

Jaspers-Fayer, F., Han, S. H. J., Chan, E., McKenney, K., Simpson, A., Boyle, A., Ellwyn, R., & Stewart, S. E. (2017). Prevalence of Acute-Onset Subtypes in Pediatric Obsessive-Compulsive Disorder. Journal of child and adolescent psychopharmacology, 27(4), 332–341. https://doi.org/10.1089/cap.2016.0031

Kessler, R. C., Petukhova, M., Sampson, N. A., Zaslavsky, A. M., & Wittchen, H.-U. (2012). Twelve-month and lifetime prevalence and lifetime morbid risk of anxiety and mood disorders in the United States. International journal of methods in psychiatric research, 21(3), 169–184. https://doi.org/10.1002/mpr.1359

Kilbertus, S., Brannan, R., Sell, E., & Doja, A. (2014). No Cases of PANDAS on Follow-Up of Patients Referred to a Pediatric Movement Disorders Clinic. Frontiers in pediatrics, 2, 104. https://doi.org/10.3389/fped.2014.00104

Maia, T. V., Cooney, R. E., & Peterson, B. S. (2008). The neural bases of obsessive-compulsive disorder in children and adults. Development and psychopathology, 20(4), 1251–1283. https://doi.org/10.1017/S0954579408000606

Mataix-Cols, D., Boman, M., Monzani, B., Rück, C., Serlachius, E., Långström, N., & Lichtenstein, P. (2013). Population-based, multigenerational family clustering study of obsessive-compulsive disorder. JAMA psychiatry, 70(7), 709–717. https://doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2013.3

Murphy, T. K., Gerardi, D. M., & Leckman, J. F. (2014). Pediatric acute-onset neuropsychiatric syndrome. The Psychiatric clinics of North America, 37(3), 353–374. https://doi.org/10.1016/j.psc.2014.06.001

Obsessive Compulsive Cognitions Working Group. (1997). Cognitive assessment of obsessive-compulsive disorder. Behaviour research and therapy, 35(7), 667–681. https://doi.org/10.1016/s0005-7967(97)00017-x

Piacentini, J., Bergman, R. L., Keller, M., & McCracken, J. (2003). Functional impairment in children and adolescents with obsessive-compulsive disorder. Journal of child and adolescent psychopharmacology, 13 Suppl 1, S61–S69. https://doi.org/10.1089/104454603322126359

Pinto, A., Mancebo, M. C., Eisen, J. L., Pagano, M. E., & Rasmussen, S. A. (2006). The Brown Longitudinal Obsessive Compulsive Study: clinical features and symptoms of the sample at intake. The Journal of clinical psychiatry, 67(5), 703–711. https://doi.org/10.4088/jcp.v67n0503

Reynolds S, Reeves J. Do Cognitive Models of Obsessive Compulsive Disorder Apply to Children and Adolescents? Behavioural and Cognitive Psychotherapy. 2008;36(4):463-471. https://doi.org/10.1017/S1352465808004463 

Stewart, S. E., Geller, D. A., Jenike, M., Pauls, D., Shaw, D., Mullin, B., & Faraone, S. V. (2004). Long-term outcome of pediatric obsessive-compulsive disorder: a meta-analysis and qualitative review of the literature. Acta psychiatrica Scandinavica, 110(1), 4–13. https://doi.org/10.1111/j.1600-0447.2004.00302.x

Swedo, S. E., Leonard, H. L., Garvey, M., Mittleman, B., Allen, A. J., Perlmutter, S., Lougee, L., Dow, S., Zamkoff, J., & Dubbert, B. K. (1998). Pediatric autoimmune neuropsychiatric disorders associated with streptococcal infections: clinical description of the first 50 cases. The American journal of psychiatry, 155(2), 264–271. https://doi.org/10.1176/ajp.155.2.264

Turner C. M. (2006). Cognitive-behavioural theory and therapy for obsessive-compulsive disorder in children and adolescents: current status and future directions. Clinical psychology review, 26(7), 912–938. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2005.10.004

Weidle, B., Ivarsson, T., Thomsen, P. H., Lydersen, S., & Jozefiak, T. (2015). Quality of life in children with OCD before and after treatment. European child & adolescent psychiatry, 24(9), 1061–1074. https://doi.org/10.1007/s00787-014-0659-z