Foreldretrening for sped- og småbarn

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Bryanton og kollegaer (2013). Tiltaket besto av informasjon om typisk nyfødtadferd og ble gjennomført innen de første 2 månedene etter fødsel.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget kan foreldreopplæring om søvn, gråt og typisk atferd hos spedbarn, gitt i løpet av barnets første 2 levemåneder, muligens øke sjansen for at spedbarn sover mer enn 15 timer per døgn både ved 6 og 12 ukers oppfølging. Gjennomsnittlig antall minutter søvn per døgn og per natt ved 6 uker er trolig høyere hos spedbarn der foreldrene får opplæring. Denne forskjellen er noe mindre ved 12 ukers oppfølging, men fortsatt tydelig.

For alle andre utfall er effekter usikre, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten av Barlow og kollegaer (2018). Oversikten undersøkte effekten av å benytte verktøyet Neonatal Behavioural Assessment Scale (NBAS) eller dets kortere versjon Neonatal Behavioural Observation (NBO) for å observere spedbarn mellom 0–3 måneder. Tiltaket ble gitt ved at helsepersonellet løftet fram spedbarnets unike responsmønster og sosiale natur. Målet var å gi foreldrene økt mestringsfølelse og trygghet på at de kan lese og tolke signalene til sitt eget spedbarn

Basert på det tilgjengelige kunnkapsgrunnlaget av kan Neonatal Behavioural Assessment Scale (NBAS) og Neonatal Behavioural Observation (NBO) muligens ha en moderat effekt på foreldre–barn-samspill, og muligens gi foreldre noe bedre kunnskap om spedbarnsatferd.

For andre utfall er effekter av NBAS/NBO usikre grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

NBO benyttes i Norge, og opplæring tilbys av RBUP Øst og Sør.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av Barlow og kollegaer (2016), som oppsummerte effekten av gruppebaserte foreldretreningsprogrammer. 6 av studiene evaluerte programmet «De utrolige årene», resterende studier evaluerte ulike andre programmer. En av studiene var en multisenterstudie med 15 sentre («Chicago Parent Program»). Omtrent halvparten av studiene inkluderte familier hvor barna hadde emosjonelle og/eller atferdsvansker av varierende alvorlighetsgrad.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget gir gruppebasert foreldretrening muligens en reduksjon i emosjonelle problemer og atferdsproblemer, og trolig en reduksjon i eksternaliserende vansker. Ved lengre tids oppfølging (mellom 1 år og 21 måneder) er det liten eller ingen forskjell. For foreldrerapporterte internaliserende vansker er det usikker effekt av gruppebasert foreldretrening på kortere sikt, mens det etter 21 måneder muligens er liten eller ingen effekt av tiltaket. Det samme gjelder for negativt foreldre–barn-samspill, hvor tiltaket muligens har liten eller ingen effekt etter 1 år. På utfallene foreldrerapporterte sosiale ferdigheter hos barnet og positivt foreldre–barn-samspill er effektene usikre grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.