Hopp til hovedinnhold
Logo som leder til forsiden

Tiltak i politi og kriminalomsorg for kriminell atferd

Politbaserte ungdomsavledningstiltak har trolig liten eller ingen effekt på nye lovovertredelser hos ungdom som har begått kriminalitet. Ettervernstiltak har muligens liten eller ingen effekt på anmeldte lovbrudd. Effekter av prøvetidstiltak og portforbud for å hindre ungdomskriminalitet er usikre, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Innhold på siden

Samlevurderinger

Politibaserte ungdomsavledningstiltak for unge som har begått lovbrudd

Samlet antatt nytte:

Liten eller ingen effektLiten eller ingen effekt

Tillit til kunnskapsgrunnlaget:

MediumMedium

Samlet vurdering av tiltaket

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Wilson og kollegaer (2018). Oversikten oppsummerte effekten av politiledet ungdomsavledning ("pre-charge diversion"), som er tiltak før tiltale, initiert av politiet. Det er et alternativ til rettslig behandling eller formelle siktelser. Eksempler kan være en påtaleunnlatelse med vilkår, en gjenopprettende prosess i konfliktråd eller en formell irettesettelse. Det sentrale kjennetegnet er at politiet initierer og leder tiltaket, og at den unge lovbryteren får en reaksjon som gjør at vedkommende unngår strafferegisterføring og de negative konsekvensene som kan følge av fortsatt formell kontakt med strafferettsapparatet (f.eks. tiltale, domfellelse osv.). Tiltakenes som var inkludert i oversikten hadde varighet på mellom 1 til 10 år og ble sammenlignet med vanlig oppfølging.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget har politibaserte avledningstiltak trolig liten eller ingen effekt på nye lovovertredelser hos ungdom som har begått kriminalitet.

Etterverns- og prøvetidstiltak for kriminell atferd

Samlet antatt nytte:

Liten eller ingen effektLiten eller ingen effekt

Tillit til kunnskapsgrunnlaget:

LavLav

Samlet vurdering av tiltaket

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Bouchard og Wong (2018). Oversikten oppsummerte effekten av etterverns- og prøvetidstiltak for å forhindre gjentakelse av kriminalitet hos ungdom som har mottatt en form for straffereaksjon. Ettervernstiltak er tiltak som skal hjelpe den som har sonet i fengsel eller institusjon å komme tilbake til samfunnet. Prøvetidstiltak/ISP-tiltak (intensive supervision probation) er straff som gjennomføres hjemme, men under strenge kontroll- og overvåkningsbetingelser.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er det muligens liten eller ingen effekt av ettervernstiltak på anmeldte lovbrudd. Effekt av prøvetidstiltak er usikre da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Portforbud for å forhindre ungdomskriminalitet

Samlet antatt nytte:

Ukjent effektUkjent effekt

Tillit til kunnskapsgrunnlaget:

Svært lavSvært lav

Samlet vurdering av tiltaket

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Wilson og kollegaer (2016). Oversikten oppsummerte effekten av portforbud for ungdom for å hindre ungdomskriminalitet. Tiltaket besto i å innføre restriksjoner for barn og unge under 18 år om å ikke oppholde seg på offentlige plasser utenfor skolen i løpet av skoletiden, eller offentlige plasser om natten. Det ble gjort målinger i løpet av en tidsperiode på 1 år og opptil 24 år.

Effekter av portforbud for å hindre ungdomskriminalitet er usikre, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Sammenligninger

Politibaserte ungdomsavledningstiltak sammenlignet med vanlig oppfølging

Etterverns- og prøvetidstiltak sammenlignet med vanlig oppfølging

Portforbud sammenlignet med vanlig oppfølging