Tiltak i politi og kriminalomsorg for kriminell atferd

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av SBU (2023). Oversikten oppsummerte effekten av kriminalomsorg rettet mot ungdom og unge voksne med tilknytning til gjenger eller med høy risiko for å begå kriminalitet. Tiltakene bestod av blant annet: Boston Reentry Initiative, GitRedy, Regional Psychiatric Centre, Intensive Supervision Probation, Safe Street Prisoner Release Initiative, Supervision with Immediate Enforcement og South Oxnard Challenge Project. Innholdet i tiltakene er det samme, men leveres i forskjellige rammer – i fengsel, i friomsorg eller i begge. Tiltakene består av mentorskap og individuell oppfølging, kognitiv atferdsterapi, samarbeid mellom ulike aktører, støtte til utdanning, arbeid, bolig og rusbehandling og overvåking og strukturert oppfølging før og etter løslatelse.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget har kriminalomsorg muligens noe effekt på kriminalitet/lovbrudd etter 12 md. oppfølgingstid, sammenlignet med vanlig oppfølging. Det er relativt like resultater fra RCT-ene og de ikke-randomiserte intervensjonsstudiene. Kriminalomsorgstiltak gitt under friomsorg har muligens noe effekt på gjentakelse av lovbrudd og kan dermed muligens redusere risikoen for gjentakelse av lovbrudd med 44 prosent. Det er usikkert om kriminalomsorgstiltak gitt i fengsel reduserer gjentakelse av lovbrudd, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av SBU (2023). Oversikten oppsummerte effekten av målrettet avskrekking rettet mot ungdom og unge voksne mellom 15 og 28 som var medlemmer i gjenger. Tiltakene var blant annet: Cincinnati Initiative to Reduce Violence, Group Violence Intervention, Group Violence Reduction Strategy, Indianapolis Violence Reduction Partnership, Operation Ceasefire, Operation Peacekeeper, Project Longevity, Project Safe Neighborhoods og Rockford Area Violence Elimination Network (RAVEN). Tiltakene bygger alle på prinsippene for målrettet avskrekking, som innebærer: 1. tydelig kommunikasjon rundt forventninger og konsekvenser ved voldelig atferd. 2. tverrsektorielt samarbeid mellom politi, kriminalomsorg og sosialtjenester og 3. støtte og alternativer for dem som ønsker å forlate en kriminell livsstil.

Basert på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget har målrettet avskrekking muligens noe effekt på vold med skytevåpen, både med og uten dødsfall. Effektene ser muligens ut til å vedvare opptil to år etter endt tiltak, og muligens også lengre. Tiltaksgruppen hadde 26 prosent lavere forekomst av vold med skytevåpen målt ved 17 måneder og opp til 6 år etter tiltaket sammenlignet med kontrollgruppen.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Wilson og kollegaer (2018). Oversikten oppsummerte effekten av politiledet ungdomsavledning ("pre-charge diversion"), som er tiltak før tiltale, initiert av politiet. Det er et alternativ til rettslig behandling eller formelle siktelser. Eksempler kan være en påtaleunnlatelse med vilkår, en gjenopprettende prosess i konfliktråd eller en formell irettesettelse. Det sentrale kjennetegnet er at politiet initierer og leder tiltaket, og at den unge lovbryteren får en reaksjon som gjør at vedkommende unngår strafferegisterføring og de negative konsekvensene som kan følge av fortsatt formell kontakt med strafferettsapparatet (f.eks. tiltale, domfellelse osv.). Tiltakenes som var inkludert i oversikten hadde varighet på mellom 1 til 10 år og ble sammenlignet med vanlig oppfølging.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget har politibaserte avledningstiltak trolig liten eller ingen effekt på nye lovovertredelser hos ungdom som har begått kriminalitet.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Bouchard og Wong (2018). Oversikten oppsummerte effekten av etterverns- og prøvetidstiltak for å forhindre gjentakelse av kriminalitet hos ungdom som har mottatt en form for straffereaksjon. Ettervernstiltak er tiltak som skal hjelpe den som har sonet i fengsel eller institusjon å komme tilbake til samfunnet. Prøvetidstiltak/ISP-tiltak (intensive supervision probation) er straff som gjennomføres hjemme, men under strenge kontroll- og overvåkningsbetingelser.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er det muligens liten eller ingen effekt av ettervernstiltak på anmeldte lovbrudd. Effekt av prøvetidstiltak er usikre da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Wilson og kollegaer (2016). Oversikten oppsummerte effekten av portforbud for ungdom for å hindre ungdomskriminalitet. Tiltaket besto i å innføre restriksjoner for barn og unge under 18 år om å ikke oppholde seg på offentlige plasser utenfor skolen i løpet av skoletiden, eller offentlige plasser om natten. Det ble gjort målinger i løpet av en tidsperiode på 1 år og opptil 24 år.

Effekter av portforbud for å hindre ungdomskriminalitet er usikre, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på den systematiske oversikten av SBU (2023). Oversikten oppsummerte effekten av tiltak mot aktivitet på narkotikamarkeder med målrettet avskrekking rettet mot alvorlig kriminalitet. Drug Market Intervention (DMI) er et program utviklet for å redusere narkotikahandel og vold på åpne narkotikamarkeder. Det bygger på prinsippene for målrettet avskrekking (focused deterrence), der de mest voldelige aktørene blir straffeforfulgt, mens andre blir kalt inn til møter hvor de informeres om forventninger og konsekvenser ved fortsatt kriminalitet. De som velger å slutte med kriminalitet tilbys sosial støtte.

Basert på dette kunnskapsgrunnlaget er det usikkert om tiltak mot omsetning av narkotika reduserer vold med skytevåpen eller narkotikalovbrudd, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.