Foreldretrening for funksjonsnedsettelse og psykisk helse

Kunnskapsgrunnlaget er basert på 2 systematiske oversikter utført av NICE. Oversiktene omhandlet psykisk helse hos barn og unge med kognitive funksjonsnedsettelser (NICE 2016) og utfordrende atferd hos barn og unge med kognitive funksjonsnedsettelser (NICE 2015). Begge oversikter oppsummerte foreldretrening som varierte fra uspesifisert foreldretrening til manualbaserte programmer som Parent–Child Interaction Therapy, Triple P, Stepping Stones Triple P og De Utrolige Årene. Foreldretreningen ble gitt både individuelt og i grupper og hadde en varighet på 8-24 behandlingssesjoner.

Basert på kunnskapsgrunnlaget er det trolig noe effekt av foreldretrening på alvorlighetsgrad av psykiske vansker, atferdsvansker og risiko og hyppighet for utfordrende atferd. Det er muligens god effekt av tilpasning i global fungering. På utfall målt 6 måneder til 1 år er effekten av foreldretrening usikker på grunn av svært lav tilit til kunnskapsgrunnlaget.

Kunnskapsgrunnlaget er basert på en systematisk oversikt av Liao og kollegaer (2020). Oversikten oppsummerte effekten av tiltak rettet mot foreldre/omsorgsgivere til barn med autismespekterforstyrrelse eller intellektuell funksjonshemming. Foreldrene mottok trening, veiledning og undervisning av fagpersoner med kompetanse på kommunikasjon slik at de kunne følge opp tiltak rettet mot å bedre kommunikasjonsevnen til barnet i naturlige situasjoner hjemme. Tiltakene varierte forøvrig i omfang og innhold, men alle var rettet mot å øke barnas kommunikasjonsevner, og det var barnas kommunikasjonsevner effekten ble målt på. Fordi oversikten baserer seg kun på single-case studier er det ingen kontrollgrupper.

Basert på kunnskapsgrunnlaget er effekten av tiltak rettet mot omsorgsgiver for å øke barnas kommunikasjonsevner usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.