Slik jobber vi

En systematisk oversikt er en oversikt over all tilgjengelig forskning i verden om et klart definert forskningsspørsmål. For at en oversikt skal kunne kalles systematisk må forfatterne ha tatt i bruk systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk vurdere relevant forskning, samt for å innsamle og analysere data fra studiene som er inkludert i oversikten. Slike systematiske oversikter tar i bruk statistiske metoder (meta-analyser), der det er mulig og hensiktsmessig, for å analysere og oppsummere resultatene fra de inkluderte studiene. Systematiske oversikter blir også kalt litteraturoversikter, kunnskapsoversikter eller «reviews».

Søk og inklusjonskriterier

Vi søker etter systematiske oversikter i følgende databaser (se søkestrategi)

• Cochrane Database of Systematic Review
• Campbell Library
• PsycINFO
• MEDLINE
• Embase (frem til januar 2022)
• Web of Science

Vi søker også etter relevante retningslinjer og systematiske oversikter på følgende nettsteder:

• Ungsinn: Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge
• Folkehelseinstituttet ved Avdeling for kunnskapsoppsummering (systematiske oversikter)
• Helsedirektoratet (retningslinjer)
• Statens beredning för medicinsk och social utvärdering (SBU, Sverige) (systematiske oversikter)
• Sundhedsstyrelsen (Danmark; retningslinjer og systematiske oversikter)
• National Institute for Health and Care Excellence (NICE, Storbritannia; retningslinjer og systematiske oversikter)

Alle de systematiske oversiktene vi finner lagrer vi i en database, som er tilgjengelig her. For å bli inkludert må den systematiske oversikten eller retningslinjen omhandle effekt av behandlingsformer for barn og unge mellom 0 og 18 år, samt møte følgende krav til systematikk og etterrettelighet (basert på DARE-kriteriene):

• klare inklusjons- og eksklusjonskriterier
• omfattende søkestrategi
• sammenstilling av resultater fra inkluderte studier
• kvalitetsvurdering av inkluderte studier

Det er etter hvert en rekke systematiske oversikter tilgjengelig. Ved eventuelt overlapp mellom publikasjoner som evaluerer én og samme behandlingsform, prioriterer vi etter prinsippene kvalitet, dato for publisering og bredde.

Alle temaer i Tiltakshåndboka blir oppdatert jevnlig og hvilke systematiske oversikter som inkluderes eller ekskluderer oppgis under hvert tema.

Kvalitetssikring av forskningen

Ikke all oppsummert forskning er pålitelig. Derfor er det viktig å vurdere kvaliteten på den systematiske oversikten. I Tiltakshåndboka benytter vi oss av AMSTAR 2-sjekklisten ved behov. Sjekklisten baserer seg på internasjonalt anerkjente kriterier for "god praksis" ved utarbeidelse av en kunnskapsoppsummering.

Formålet med systematiske oversikter er å se på den samlede effekten av et tiltak på tvers av alle tilgjengelige studier. Derfor vurderer vi tilliten til de samlede effektestimatene for hvert utfall. Med utfall menes aspekter ved psykisk og fysisk helse som behandlingen har til hensikt å endre, men også andre viktige konsekvenser slik som brukertilfredshet. Selv om forfatterne av den systematiske oversikten har gjort en god jobb kan det være knyttet usikkerhet til det samlede effektestimatet. Dette skyldes blant annet mangler i hvordan primærstudiene er utført (systematiske skjevheter), at det generelt er lite forskning på feltet (mangel på presisjon) og andre faktorer.

Kan vi stole på resultatene?

Formålet med systematiske oversikter er å vurdere den samlede effekten av et tiltak på tvers av alle tilgjengelige studier. Derfor graderer vi også tilliten til de samlede effektestimatene for hvert utfall.

I håndboka benytter vi oss av GRADE-verktøyet (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation) for å gradere vår tillit til det samlede kunnskapsgrunnlaget. Graderingen er en eksplisitt og gjennomsiktig metode for å vurdere kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget for hvert utfall.

Det er fem GRADE-kriterier som vurderes for eventuell nedgradering: studiekvalitet, konsistens mellom studiene, relevans, presisjon og rapporteringsskjevheter. I tillegg kan observasjonsstudier vurderes for oppgradering ved følgende tre kriterier: sterke assosiasjoner, dose-respons-effekter og justering for forvekslingsfaktorer (konfunderende faktorer).

Vi beskriver tilliten til kunnskapsgrunnlaget som høy, middels, lav eller svært lav. Jo lavere tilliten til kunnskapsgrunnlaget er, jo større sannsynlighet er det for at ny forskning vil kunne endre konklusjonene.

Les mer om våre metoder her:

AMSTAR-sjekklisten

GRADE-metodikken

Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer

Håndbokas redaksjon utvikler ikke retningslinjer eller gir anbefalinger om valg av behandling – det er Helsedirektoratets myndighetsområde. Imidlertid formidler vi nasjonale retningslinjer og pasientforløp der de foreligger.