Tilstandsgruppe: spiseforstyrrelser

Oppsummert om spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelse er en samlebetegnelse for en gruppe lidelser med symptomer som handler om forholdet til mat, kropp og vekt. Lidelsene har som fellestrekk at forholdet til mat og næringsinntak er forstyrret og en unormal spiseatferd skaper vansker for daglig fungering.

Hvordan oppleves spiseforstyrrelser? spiseforstyrrelserCOLOURBOX48849635

Hos noen kan en spiseforstyrrelse starte med et ønske om å gå ned i vekt, hos andre kan det være vansker i livet som gir seg utslag i endret næringsinntak. Dette kan være mer eller mindre bevisst, som en måte å ha   eller ta kontroll på vanskelige følelser eller opplevelser. For de som utvikler en spiseforstyrrelse vil oppmerksomheten i stor grad kretse rundt kropp, vekt og hva de bør eller ikke bør spise, på en slik måte at det etter hvert preger hverdagen fullstendig. Opplevelse av egenverdi knyttes til egen kropps utseende, vekttall og matinntak. Det som begynte som et forsøk på å kontrollere emosjonelt ubehag via endring av egen kropp, fører til slutt til at de mister kontroll over seg selv og egen hverdag.   

 

Hvorfor får noen en spiseforstyrrelse? 

Som ved mange andre psykiske lidelser er årsaker til at noen utvikler en spiseforstyrrelse sammensatt. Hos de fleste er det flere forhold som bidrar inn i sykdomsutviklingen («bio-psyko-sosial sykdomsforståelse»). For at spiseforstyrrelser skal utvikle seg til en varig lidelse, vil det hos den enkelte ungdommen oftest være til stede både noen sårbarhetsfaktorer (predisponerende faktorer), noen faktorer av sykdomsutløsende karakter og andre faktorer som kan være opprettholdende (vedlikeholdende). Sårbarhetsfaktorer kan omfatte arvelige faktorer, kjønn og endringer i hjernens signalsystem. Puberteten er en sårbar fase, og negative opplevelser eller utfordringer i denne perioden kan virke utløsende. En rigid eller perfeksjonistisk natur kombinert med lavt selvbilde sees hyppigere hos de med spiseforstyrrelse.  

 

Hva skal man tenke på når det gjelder valg av tiltak? 

Både pakkeforløpet og Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser legger tydelige føringer for innhold og framdrift i utredning, og både barnet/ungdommen og foreldre må være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Utredning bør inkludere både samtaler med ungdommen og med dennes foresatte for å få tak i aktuell problematikk, bakgrunn, sykehistorie, generelle helse (somatisk og psykisk) og sosiale forhold. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den unges og/eller foresattes ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk, skal drøftes med den unge og/eller foresatte, og deres preferanser skal lyttes til. 

 

Hva sier forskningen om effekter av tiltak? 

Her omtaler vi kun resultater fra forskning som er gjort på barn og unge med ulike former for spiseforstyrrelser. For mange behandlingsformer foreligger det ikke pålitelig forskning som gir grunnlag for å trekke sikre konklusjoner. Forskningen oppsummert her bør derfor suppleres av forskning på barn og unge med andre psykiske lidelser og forskning gjort på voksne.   

 

Universell forebygging  
  • Skolebaserte tiltak med hensikt å redusere medias påvirkning på unge: Sammenliknet med vanlig eller annen undervisning kan slike tiltak ha fordelaktige effekter på en rekke utfall, herunder mindre slanking, mindre negative tanker om egen kropp og at ungdommene i mindre grad tar til seg innhold de finner i media på en negativ måte (noe større effekt hos gutter).  

  • For andre universalforebyggende tiltak foreligger det ikke forskning som gir grunnlag for å trekke konklusjoner om hva som kan være effektive tiltak. 

 
Forebyggende tiltak for barn og unge som har en risiko for å utvikle spiseforstyrrelser  
  • Forebyggende tiltak kan bli gitt som både enkle kortvarige behandlinger og som komplekse programmer. I forskningen som foreligger, har man evaluert tiltak av ulik kompleksitet. Både sammensatte tiltak bestående av flere ulike komponenter (herunder psykoedukasjon, medieforståelse (media literacy), og kostholdsveiledning) og enklere engangstiltak (eksempelvis opplæring over veldig få timer) kan ha fordelaktige effekter.  

  • Kognitiv atferdsbaserte tiltak og kognitiv dissonans-baserte tiltak ser ut til å kunne redusere misnøye med egen kropp, slanking og andre symptomer på spiseforstyrrelse opp til 3 år etter at tiltaket ble gitt. 

  • Tiltak med fokus på selvhjelp med hensyn til å forbedre kosthold og øke fysisk aktivitet («Healthy weight- interventions») har en liten, men positiv effekt på misnøye med egen kropp, kroppsbilde (tynnhetsideal) og slanking (målt ved behandlingsslutt og oppfølging 2 og 3 år etter tiltaket). Denne typen tiltak fører trolig også til en stor reduksjon i BMI for unge med overvektsproblematikk ved oppfølging opp til 3 år etter at tiltaket ble gitt.   

  • I studier som har evaluert psykoedukasjon (opplæring) som forebyggende tiltak er det ikke observert noen viktig forskjell i symptomer. For andre utfall er resultatene usikre. Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget er dermed nytten av psykoedukasjon sammenliknet med andre tiltak muligens liten.  

  • For andre forebyggende tiltak for barn og unge i risikogruppa foreligger det ikke forskning som gir grunnlag for å trekke konklusjoner om hva som kan være effektive tiltak. 

 
Forebyggende tiltak for barn og unge som har utviklet symptomer på spiseforstyrrelse
  • Aktive intervensjoner: Effektene av aktive tiltak basert på kognitiv atferdsterapi eller psykoedukasjon er usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. 

 

Behandling av barn og unge med anoreksi
  • Familieterapi: Forskning som har sammenliknet effekter av familieterapi med annen oppfølging i helsetjenesten konkluderer med en mulig stor effekt av familieterapi på tilfriskning (målt rett etter behandlingsslutt) 

  • Behandlingssted: I studier som har sammenliknet døgnbehandling med poliklinisk behandling ser man muligens noe dårligere effekt på vekt/BMI ved behandlingsslutt sammenliknet med hovedsakelig poliklinisk behandling. For noen utfall, som vektstabilisering, er det liten eller ingen forskjell mellom behandlingsstedene (målt rett etter behandling). For andre utfall er resultatene usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget.  

  • For andre behandlingsformer, herunder andre psykologiske tiltak og medikamentelle tiltak for unge med anoreksi, foreligger det ikke forskning som gir grunnlag for å trekke konklusjoner om hva som kan være effektiv behandling.  

 

Behandling av barn og unge med bulimi
  • Familieterapi sammenliknet med individualterapi: Studier som har sammenliknet familieterapi med individualterapi i behandling av unge med bulimi, viser at de som får familieterapi har noe lavere frekvens av overspisingsepisoder og forbedring i EDE global skår ved behandlingsslutt. Basert på det tilgjengelige dokumentasjonsgrunnlaget ser forskningen derfor ut til å gå i favør av familieterapi for denne målgruppa.  

  • For andre behandlingsformer, herunder andre psykologiske tiltak og medikamentelle tiltak for unge med bulimi, foreligger det ikke forskning som gir grunnlag for å trekke konklusjoner om hva som kan være effektiv behandling.  

 

Behandling av barn og unge med andre spiseforstyrrelser

For uspesifisert spiseforstyrrelse og for overspisningslidelse foreligger det ikke forskning på behandling av barn og unge som gir grunnlag for å trekke konklusjoner om hva som kan være effektiv behandling. Det er likevel grunn til å tro at tiltak som har vist seg effektive for voksne med samme lidelse, eller tiltak for barn og unge med andre typer av spiseforstyrrelse kan være relevant for denne gruppa. 

 

Som alle artikler i håndboka, kan denne fagfellevurderte artikkelen arkiveres og distribueres fritt for alle slags formål på følgende vilkår: korrekt referanse skal oppgis (se under), ingen kommersiell bruk og ingen bearbeidelse av tekst eller innhold. Denne artikkelen skal siteres på følgende måte:

Sandoval BA, Hustad TM, Brennhaugen IM, Borren I, Dahlgren A, Fuglenes D. Kunnskapsoppsummering: effekt av tiltak for spiseforstyrrelser hos barn og unge [Internett]. Oslo: RBUP; 2021. Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse. ISSN: 2703-8386. DOI: : 10.21337/1034: [hentet xx.xx.xxxx]. Tilgjengelig fra: https://tiltakshandboka.no/no/tilstander/tilstandsgruppe-spiseforstyrrelser

Protokoll ble registrert i PROSPERO: CRD42020169210

Om spiseforstyrrelser

Dette kapittelet omtaler spiseforstyrrelser hos barn og unge. Spiseforstyrrelse er en samlebetegnelse for en gruppe lidelser med symptomer som handler om forholdet til mat, kropp og vekt. Lidelsene har som fellestrekk at forholdet til mat og næringsinntak er forstyrret og en unormal spiseatferd skaper vansker for daglig fungering.

Hva er en spiseforstyrrelse? 

Spiseforstyrrelse er en samlebetegnelse for en gruppe lidelser med symptomer som handler om forholdet til mat, kropp og vekt (2). Lidelsene har som fellestrekk at forholdet til mat og næringsinntak er forstyrret og at en unormal spiseatferd skaper vansker for daglig fungering (3). Alvorlighet i lidelsene varierer, fra milde og mer forbigående symptomer, til omfattende og alvorlige psykologiske og somatiske symptomer med stor risiko for død eller et langvarig kronisk sykdomsforløp. 

De to mest vanlige spiseforstyrrelsene er anorexia nervosa og bulimia nervosa. Anoreksi er kjennetegnet ved et utilstrekkelig og restriktivt matinntak, lav vekt (selvframkalt vekttap og undervekt), samt forstyrret kroppsoppfatning. Ved bulimi forekommer ofte underspisingsepisoder i kombinasjon med overspising og selvframkalt oppkast. Barn og unge med bulimi kan i større grad være normalvektige (til forskjell fra de med anoreksi), og denne spiseforstyrrelsen kan oftere forbli uoppdaget dersom barnet eller ungdommen selv ikke søker hjelp.  

 

Hvordan oppleves en spiseforstyrrelse? 

Hos noen kan en spiseforstyrrelse starte med en slankekur, et ønske om å gå ned i vekt. Hos andre kan det være flere ulike aspekter av livet som oppleves som vanskelige, og hvor barnet/ungdommen endrer eget næringsinntak, mer eller mindre bevisst, som en måte å ha, eller ta, kontroll på vanskelige følelser eller opplevelser (15). For de som utvikler en spiseforstyrrelse, vil oppmerksomheten i stor grad kretse rundt kropp, vekt og hva de bør eller ikke bør spise, på en slik måte at det etter hvert preger hverdagen fullstendig. Opplevelse av egenverdi knyttes til egen kropps utseende, vekttall og matinntak. Det som begynte som et forsøk på å kontrollere emosjonelt ubehag via endring av egen kropp, fører til slutt til at de mister kontroll over seg selv og egen hverdag (3;15;16).   

 

Årsaker til spiseforstyrrelser 

Som ved mange andre psykiske lidelser, er årsaker til at noen utvikler en spiseforstyrrelse sammensatt. Hos de aller fleste er det flere forhold som bidrar inn i sykdomsutviklingen («bio-psyko-sosial sykdomsforståelse») (5;6). For at spiseforstyrrelser skal utvikle seg til en varig lidelse, vil det hos den enkelte ungdommen oftest være til stede både noen sårbarhetsfaktorer (predisponerende faktorer), noen faktorer av en mer sykdomsutløsende karakter samt noen opprettholdende (vedlikeholdende) faktorer. Ved tilstedeværelse av flere av disse faktorene vil det være vanskeligere å bli frisk fra spiseforstyrrelsen. De fleste barn/unge vil også ha beskyttende faktorer som kan bidra til å redusere risiko for sykdomsutvikling eller styrke mulighet for tilfriskning (2). Trygge relasjoner i familien, sosialt nettverk og tilgang på støtte ved behov er eksempler på generelle beskyttende faktorer. Personlighetstrekk hos barnet/ungdommen som gjør det mottakelig for hjelp og støtte fra andre, kan også ha beskyttende betydning (2). Et familiemiljø preget av regelmessige familiemåltider og lite fokus på kropp og vekt, kan virke spesifikt beskyttende mot forstyrret spising og usunt kroppsfokus (17;18). 

Forskning tyder på at ulike genetiske faktorer kan gjøre barn og unge disponert for utvikling av en spiseforstyrrelse (familiær disposisjon, endringer i hjernens signalsystemer, kjønn (kvinner>menn) (6;10). Underliggende nevropsykiatriske vansker som for eksempel autismespekterforstyrrelser, affektive vansker (f.eks. angst) eller kognitive vansker kan gjøre ungdommer mer utsatt for å utvikle en spiseforstyrrelse. 

Puberteten er en ekstra sårbar fase for utvikling av spiseforstyrrelse. Dette kan tilskrives de hormonelle og biologiske endringer som inntrer, ofte i sammenheng med psykologiske og sosiale forhold (skolebytte, mobbing/utestenging, kommentarer på egen kropp, utfordringer i sosialt og/eller familiært samspill) som kan være utløsende for en sykdomsutvikling. 

Perfeksjonistisk og rigid personlighetsstruktur, ofte i kombinasjon med lav selvfølelse og misnøye med egen kropp, sees hyppigere hos de som utvikler spiseforstyrrelser enn hos friske personer (10). 

Det må også bemerkes at ungdom i dag vokser opp i et samfunn hvor den sosiale kulturen har et stort kroppsfokus (11). Både i allmenne og ikke minst i sosiale medier framheves ofte et kroppsideal hvor det å være tynn er nært assosiert med en antakelse om det å være sunn og sosialt vellykket. 

Undervekt og underernæring er en viktig opprettholdende faktor til en spiseforstyrrelse. Lav vekt og underernæring fører til fysiologiske, psykiske og kognitive forstyrrelser som i seg selv forsterker spiseforstyrret atferd. Kognitive og emosjonelle faktorer som for eksempel tristhet, sosial tilbaketrekning, tvangspreget atferd, økende opptatthet av matregler og -ritualer samt ytterligere restriktivt inntak kan forsterkes som følge av undervekt og underernæringstilstanden, og derigjennom bidra til å opprettholde sykdommen (10). 

 

Forekomst av og prognose for spiseforstyrrelser 

Helsedirektoratet angir en forekomst av anoreksi på ca. 0,5 %, for bulimi 12 % og for overspisingslidelser til ca. 23 % (2). Dette samsvarer med internasjonale tall som antyder en livstidsprevalens for anoreksi på 0,9 % for kvinner og 0,3 % for menn (12) og 1,0 % for bulimi (begge kjønn) (11). Når det gjelder barn og unge med bulimi og ulike typer overspisingslidelser, er det grunn til å tro at mange forblir uoppdaget og ikke får eller søker hjelp for sin lidelse (2;11). 

Spiseforstyrrelser debuterer hyppigst tidlig i tenårene. Tidligere har det vært anslått at ca. 1,5 % av barn og unge som behandles i BUP (barne – og ungdomspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste) har en spiseforstyrrelse (1). Det kan synes som om antallet unge med anoreksi er økende. En norsk studie, publisert i 2018, undersøkte endring i årlig insidens (nye tilfeller) av anoreksi i perioden 20102016 (4). For populasjonen som helhet (1049 år) var det ingen signifikant endring, men det ble funnet en økning i insidens blant den yngste aldersgruppen (1014 år). Studien bekreftet også en kjent kjønnsforskjell: Den store majoriteten av de som utvikler og får diagnostisert en spiseforstyrrelse er jenter og kvinner (12). Kun 5 % av nye tilfeller var gutter/menn, og forekomsten var stabil over tid (4). 

Når det gjelder prognose, viser en rekke studier at ca. 50 % av alle pasienter som utvikler en spiseforstyrrelse, blir friske, 30 % blir betydelig bedre, mens ca. 20 % utvikler et langvarig sykdomsforløp.13;14) Det er noe bedre prognose ved bulimi sett opp mot anoreksi (8). 

Sannsynlighet for tilfriskning er større hvis sykdommen oppdages og behandles på et tidlig stadium (7). Yngre mennesker har bedre prognose enn eldre. Oppfølgingsstudier antyder at ca. 75 % av ungdom med spiseforstyrrelse oppnår tilfriskning (7;8), men dette forutsetter ofte lang behandlingstid (35 år).  

Spiseforstyrrelser, og i særdeleshet anoreksi, er en sykdom med høy dødelighet (9). Risiko for tidlig død er høyere hos personer med anoreksi sammenliknet med jevnaldrende og sammenliknet med dødelighet ved andre psykiske sykdommer. Dødsfall skyldes i hovedsak somatiske komplikasjoner eller selvmord (7).  

Forfattet av: Dorthe Fuglenes, overlege, Seksjon for akutt og spiseforstyrrelser, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF.
Redigert av: Ingrid Borren, forsker, RBUP Øst og Sør og Astrid Dahlgren, forsker, RBUP Øst og Sør, redaktør Tiltakshåndboka


(1) Halvorsen I, Bergwitz T. Spiseforstyrrelser [Internett]. Oslo: Den norske legeforening; 2019 [hentet 06.08.21]. Tilgjengelig fra: https://beta.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/veiledere/veileder-i-bup/del-2-tilstandsbilder-kapitlene-er-oppsatt-etter-inndeling-i-icd-10/spiseforstyrrelser/ 
(2) Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser, kap. 1 og 2 [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 06.08.21]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser/om-spiseforstyrrelser/definisjon-og-diagnostiske-kriterier#definisjon-og-diagnostiske-kriterier 
(3) Rø Ø, Hage TW, Torsteinsson VW. Spiseforstyrrelser. Forståelse og behandling: en håndbok. 1. utgave. Bergen: Fagbokforlaget; 2020. S. 43-52.  
(4) Reas DL, Rø Ø. Time trends in healthcare-detected incidence of anorexia nervosa and bulimia nervosa in the Norwegian National Patient Register (2010–2016). Int J Eat Disord. 2018;51(10):1144-1152. doi: 10.1002/eat.22949. Epub 2018 Sep 28. PMID: 30265747. 
(5) Eating disorders, Bulemia, Aetiology. BMJ Best Practice [database]. London: BMJ Publishing group; 2021 [hentet 06.08.21]. Tilgjengelig fra: https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/441/aetiology 
(6) Eating disorders, Anorexia, Aetiology. BMJ Best Practice [database]. London: BMJ Publishing group; 2018 [hentet 06.08.21]. Tilgjengelig fra: https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/440/aetiology 
(7) Eating disorders, Anorexia, Prognosis. BMJ Best Practice [database]. London: BMJ Publishing group; 2018 [hentet 06.08.21]. Tilgjengelig fra: https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/440/prognosis 
(8) Eating disorders, Bulemia, Prognosis. BMJ Best Practice [database]. London: BMJ Publishing group; 2021 [hentet 06.08.21]. Tilgjengelig fra: https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/441/prognosis 
(9) Arcelus J, Mitchell AJ, Wales J, Nielsen S. Mortality rates in patients with anorexia nervosa and other eating disorders. A meta-analysis of 36 studies. Arch Gen Psychiatry. 2011;68(7):724-31. doi: 10.1001/archgenpsychiatry.2011.74. PMID: 21727255.  
(10) Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser, kap. 2. Risiko og sårbarhetsfaktorer ved spiseforstyrrelser [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 06.08.21]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser/risiko-og-sarbarhetsfaktorer-ved-spiseforstyrrelser 
(11) Joel Yager MD. Eating disorders: Overview of epidemiology, clinical features, and diagnosis [Internett]. USA: UpToDate [hentet 06.08.21]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/eating-disorders-overview-of-epidemiology-clinical-features-and-diagnosis?search=eating%20disorders&source=search_result&selectedTitle=1~150&usage_type=default&display_rank=1 
(12) Eating disorders, Anorexia Nervosa Epidemiology. BMJ Best Practice [database]. London: BMJ Publishing group; 2018 [hentet 06.08.21]. Tilgjengelig fra: https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/440/epidemiology  
(13) Rø Ø, Hage TW, Torsteinsson VW. Spiseforstyrrelser. Forståelse og behandling: en håndbok. 1. utgave. Bergen: Fagbokforlaget; 2020. S. 43-52.  
(14)  Ø, Hage TW, Torsteinsson VW. Spiseforstyrrelser. Forståelse og behandling: en håndbok. 1. utgave. Bergen: Fagbokforlaget; 2020. S. 318-322.  
(15) Øverås M. Å bli frisk. Veier ut av spiseforstyrrelser. Oslo: Universitetsforlaget; 2018. 198 sider. 
(16) Alicja O. Spiseforstyrrelser. Symptomforståelse og behandlingsstrategier. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. 2006;3(4):387-8. 
(17) Langdon-Daly J, Serpell L. Protective factors against disordered eating in family systems: a systematic review of research. J Eat Disord. 2017;5(12). doi: 10.1186/s40337-017-0141-7. PMID: 28360998; PMCID: PMC5370448. 
(18) Skeer MR, Ballard EL. Are family meals as good for youth as we think they are? A review of the literature on family meals as they pertain to adolescent risk prevention. J Youth Adolesc. 2013;42(7):943-63. doi: 10.1007/s10964-013-9963-z. Epub 2013 May 28. PMID: 23712661. 

  

 

Utredning av spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser kan få store konsekvenser for ungdommens utvikling, både somatisk så vel som for psykologisk normalutvikling. Utredning av barn og unge hvor det foreligger mistanke om at forholdet til mat, kropp og vekt er forstyrret er derfor viktig. Her finner du informasjon om framgangsmåter for utredning og relevante verktøy.

Generelt om utredning av spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser debuterer ofte i tidlig pubertet og kan få store konsekvenser for ungdommens utvikling, både somatisk så vel som for psykologisk normalutvikling. Det er derfor viktig å utrede barn og unge i de tilfeller hvor det foreligger mistanke om at forholdet til mat, kropp og vekt er forstyrret. Det finnes flere typer av spiseforstyrrelser. ICD-10 skiller mellom 8 ulike spiseforstyrrelsesdiagnoser, hvorav anoreksi og bulimi er de vanligst forekommende (F50.0 Anorexia nervosa, F50.1 Atypisk anorexia nervosa, F50.2 Bulimia nervosa og F50.3 Atypisk bulimia nervosa; jf. ICD-10, kap. F50–59 Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og fysiske faktorer) (3).

Ved mistanke om spiseforstyrrelse skjer ofte den første kartleggingen i kommunehelsetjenesten (helsesykepleier og/eller fastlege). Dersom det avdekkes symptomer eller oppstår en begrunnet mistanke om en spiseforstyrrelse, skal barnet/ungdommen henvises til pakkeforløp for spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten (pakkeforløp spiseforstyrrelser hos barn og unge under 23 år, publisert desember 2018 (2)).  Noen ganger foreligger det så stor bekymring for somatiske forhold, slik at ungdommen også må henvises til pediatrisk avdeling for akutt somatisk vurdering.

Både pakkeforløpet og Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser (1;2) legger tydelige føringer for innhold og framdrift i utredning. Det som omtales i korthet nedenfor bygger i all hovedsak på de nevnte kilder. For utfyllende informasjon henvises til Helsedirektoratets sider:

Framgangsmåter for utredning av spiseforstyrrelser

Utredning bør inkludere samtaler både med ungdommen og med dennes foresatte for å få tak i aktuell problematikk, anamnese (sykehistorie) og utviklingshistorie. Det er ønskelig å få en forståelse av ungdommens og familiens syn på situasjonen, eventuelle tidligere erfaringer med psykisk helsevern, deres ønsker og behov for hjelp. Endelig mål er en helhetlig utredning og beslutning om videre egnede behandlingstiltak. Ved spiseforstyrrelser hos barn og unge er det ofte behov for å sette i gang behandling parallelt med utredning, for eksempel behandlingstiltak som sikrer tilstrekkelig ernæring for å unngå videre innsykning/forverring mens utredning pågår. I menyene til venstre finner du verktøy som kan være relevante for barn og unge med spiseforstyrrelser.

Utredning av barnets/ungdommens bakgrunn, sykdomshistorie og generelle helse

Ved mistanke om spiseforstyrrelse skal den som utreder kartlegge barnets bakgrunn og sykdomshistorie (anamnese). Denne bør inneholde sosiale og familiære forhold, arvelighet, barnets utviklingshistorie, samt tidligere psykisk og fysisk helse, inkludert eventuell eksponering for traumer, foruten aktuell problembeskrivelse og fungeringsnivå.  Den som utreder den unge må innhente detaljerte opplysninger rundt ungdommens vekt- og pubertetsutvikling samt spisemønster før og nå. Det er viktig å få tak i informasjon om siste tids næringsinntak. Er det for eksempel et restriktivt mønster, og/eller forekommer det overspisningsepisoder? Synes vektreduserende atferd som oppkast og/eller bruk av avføringsmidler? Hva er graden av fysisk aktivitet, er det tegn på tvangsmessig eller overdreven trening?

 

Generell helseundersøkelse (somatisk utredning), som må inkludere måling av høyde og vekt, er en viktig del både av utredning og valg av behandlingstiltak. Man bør ta blodprøver, og vurdere hyppighet og omfang av disse opp mot avdekket symptombilde, grad av undervekt og tilstandens alvorlighetsgrad. Ytterligere somatisk utredning (som EKG, bentetthetsmåling og kartlegging av bredere biokjemisk status) gjøres ut fra sykdomshistorie og kliniske funn. Tidligere og nåværende bruk av legemidler må også kartlegges som en del av helseundersøkelsen.

Mer spesifikk kartlegging og differensialdiagnostisk vurdering

Det kan tidvis være behov for å gjøre mer spesifikk diagnostisk kartlegging av symptombildet, både opp mot ulike undergrupper av spiseforstyrrelser, for å vurdere omfang og alvorlighetsgrad av tilstanden, for å vurdere effekt av igangsatte tiltak, eller for å kartlegge hvordan spiseforstyrrelsen påvirker dagliglivet. Til dette kan man bruke spesifikke intervjuer eller spørreskjema, som for eksempel Eating Disorder Examination (EDE-I, EDE-Q) eller Clinical Impairment Assessment (CIA) (6).  Det vil kunne være aktuelt å innhente informasjon om sosiale ferdigheter og følelses- og atferdsmessige vansker forut for debut av spisevanskene, for eksempel ved bruk av ASEBA-spørreskjemaer (4). (ASEBA er et spørreskjema som fylles ut av hhv. ungdommen (YSR), foreldre (CBCL) og ev. lærer (TRF). (Skjemaene er tilgjengelige digitalt via spesifikk nettilgang.) En bredere symptomkartlegging kan gjøres ved å bruke diagnostiske intervjuer som for eksempel kiddie-SADS (1;5) (screeningsintervju som kartlegger de vanligste psykiske lidelsene). Dette kan være nyttig både for å utelukke eventuell underliggende komorbiditet (andre samtidige helseutfordringer) og ved behov for differensialdiagnostiske vurderinger (utelukking av andre psykiske lidelser). Er hele symptombildet å forstå som elementer i en spiseforstyrrelse eller er det holdepunkter for at det kan foreligge andre samtidige lidelser som for eksempel depresjon, angst, tvangslidelse eller autismespekterlidelse, som det bør tas høyde for i utarbeidelse av egnede behandlingstiltak?

 

Om diagnostisering av spiseforstyrrelser

Kunnskap om normalutvikling, utviklingsforstyrrelser og prinsipper for psykiatrisk diagnostikk og behandling er en forutsetning for å gjøre en diagnostisk vurdering. Utredningen bør inngå i et tverrfaglig teamarbeid for å trekke inn kompetanse fra de ulike områdene som skal dekkes. Ifølge Helsedirektoratet bør diagnoser settes av psykologspesialist og/eller psykiater på grunnlag av en tverrfaglig drøfting.

I den diagnostiske delen av utredningen skal klinikeren bruke det multiaksiale kodeverket basert på ICD-10 (Helsedirektoratet, 2008b):

Akse I:                  Klinisk psykiatrisk syndrom

Akse II:                 Spesifikke utviklingsforstyrrelser

Akse III:                Psykisk utviklingshemning

Akse IV:               Somatiske tilstander

Akse V:                 Avvikende psykososiale forhold

Akse VI:               Global vurdering av funksjonsnivå

Problemer hos sped- og småbarn kan beskrives ved hjelp av kodeverket Klassifisering og diagnostisering av psykisk helse og utviklingsforstyrrelser i sped- og småbarns alderen (DC: 0-3R; RBUP Øst og Sør, 2010):

Akse I:                  Primærdiagnose

Akse II:                 Relasjonsforstyrrelse (med fokus på kvaliteten i barnets relasjon til omsorgspersoner)

Akse III:                Medisinske og utviklingsrelaterte forstyrrelser og tilstander

Akse IV:               Psykososiale stressfaktorer

Akse V:                 Funksjonelt emosjonelt utviklingsnivå

 

Forfattet av: Dorthe Fuglenes, overlege, Seksjon for akutt og spiseforstyrrelser, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF. 
Redigert av: Ingrid Borren, forsker, RBUP Øst og Sør og Astrid Dahlgren, forsker, RBUP Øst og Sør, redaktør Tiltakshåndboka


(1) Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; sist endret 25.04.2017 [hentet 16.06.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser
(2) Helsedirektoratet. Pakkeforløp for spiseforstyrrelser hos barn og unge under 23 år [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; sist endret 06.11.2020 [hentet 16.06.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/spiseforstyrrelser-hos-barn-og-unge.
(3) Direktoratet for e-helse. ICD-10/kodeverk [Internett]. Oslo: Direktoratet for e-helse; sist endret 01.01.2021 [hentet 16.06.2021]. Tilgjengelig fra: https://finnkode.ehelse.no/#icd10/0/0/0/-1.
(4) Heyerdahl S, Nøvik TS. Del 1 Instrumenter som bidrag ved diagnostikk. Spørreskjema. Faglig veileder for barne- og ungdomspsykiatri. 4. utg. [Internett]. Oslo: Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Den norske legeforening [hentet 16.06.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/veiledere/veileder-i-bup/del-1-diagnostikk-og-utredning/instrumenter-som-bidrag-ved-diagnostikk/sporreskjema/.
(5) Heyerdahl S, Nøvik TS. Del 1 Instrumenter som bidrag ved diagnostikk. Intervjuer. Faglig veileder for barne- og ungdomspsykiatri. 4. utg. [Internett]. Oslo: Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Den norske legeforening [hentet 16.06.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/veiledere/veileder-i-bup/del-1-diagnostikk-og-utredning/instrumenter-som-bidrag-ved-diagnostikk/intervjuer/
(6) Folkehelseinstituttet. Helsebiblioteket.no, psykisk helse, skåringsverktøy [Internett]. Oslo: Folkehelseinstituttet [hentet 16.06.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/skaringsverktoy https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/skaringsverktoy/ede-q-eating-disorder-examination-questionnaire-6.0

 

Spesifikke diagnostiske verktøy spiseforstyrrelse

Spesifikke diagnostiske verktøy spiseforstyrrelse

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
EDI Eating Disorder Inventory
Beskrivelse
EDI er et selvrapporteringsinstrument for ungdom fra 13 år til voksen alder, som måler symptomer og psykologiske trekk som er relatert til spiseforstyrrelser.

Generelle symptomskalaer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
BPM Brief Problem Monitor
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (BPM-Y), foreldre- (BPM-P)/lærerutfylt (BPM-T) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år
Akronym og fullt navn
BYI-II Beck Youth Inventories - Second Edition
Beskrivelse

Selvutfylt spørreskjema.

Akronym og fullt navn
CGAS Children's Global Assessment Scale
Akronym og fullt navn
HoNOSCA Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents
Beskrivelse
Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom 3-18 år
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
SDQ Strengths and Difficulties Questionnaire
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-17 år (SDQ-S), foreldre- (SDQ-P)/lærerutfylt (SDQ-T) spørreskjema for barn og ungdom 4-17 år. Tilleggsversjon for barn 2-4 år
Akronym og fullt navn
ASEBA Achenbach System of Empirically Based Assessment
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (YSR), og foreldre- (CBCL)/lærerutfylt (TRF) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år. Egne versjoner av CBCL og TRF for barn 1,5-5 år)
Tilgjengelighet

Generelle diagnostiske verktøy

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CAPA The Child and Adolescent Psychiatric Assessment
Beskrivelse
Strukturert intervju med barn og ungdom 9-18 år. Tillatelse og opplæring v/Duke University nødvendig
Akronym og fullt navn
DAWBA Development and Well-Being Assessment
Beskrivelse
Pakke med foreldreintervju om barn og ungdom 5-17 år, intervju med ungdom 11-17 år og lærerutfylt spørreskjema om barn og ungdom 5-17 år
Akronym og fullt navn
K-SADS-PL Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School Aged Children - Present and Lifetime version
Beskrivelse
Semistrukturert intervju med barn og ungdom i skolealder, og deres foreldre
Akronym og fullt navn
PAPA The Preschool Age Psychiatric Assessment
Beskrivelse
Strukturert foreldreintervju om barn 2-5 år. Tillatelse og opplæring v/Duke University nødvendig

Søvnforstyrrelser

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
ASHS Adolescent Sleep Hygiene Scale
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om søvnhygiene hos ungdom
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
ASWS Adolescent Sleep Wake Scale
Beskrivelse
Selvutfylt spørreskjema om søvnvaner hos ungdom 12-18 år
Akronym og fullt navn
CSHQ Children’s Sleep Habits Questionnaire
Beskrivelse
Foreldreutfylt spørreskjema om søvnvaner hos barn 4-10 år
Tilgjengelighet

Foreldrefunksjon

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
PSI Parenting Stress Index
Beskrivelse
Spørreskjema for identifisering og vurdering av (potensielle) problemområder i forholdet mellom barn (1-12 år) og foreldre

Livskvalitet

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
CHQ Child Health Questionnaire
Beskrivelse
Sett med generiske livskvalitetsinstrumenter utviklet for å måle fysisk og psykososialt velvære hos barn og ungdom 5-18 år
Akronym og fullt navn
ILC The Inventory of Life Quality in children and adolescents
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og ungdom 6-18 år med psykiske og somatiske lidelser
Akronym og fullt navn
KIDSCREEN
Beskrivelse
Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og ungdom 8-18 år
Akronym og fullt navn
KINDL - Kinder Lebensqualität Fragebogen
Beskrivelse
Sett generiske instrumenter for å måle livskvalitet hos barn og ungdom 4-7 år og 8-16 år

Rusmiddelproblemer

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Euro-ADAD European Adolescent Assessment Dialogue
Beskrivelse
Strukturert intervju om vansker og hjelpebehov hos ungdom 12-24 år med rusproblemer

Kognitive evner og nevropsykologi

Akronym og fullt navn
Beskrivelse
Måleegenskaper
Tilgjengelighet
Akronym og fullt navn
Beery VMI-6 Beery-Buktenica Developmental Test of Visual-Motor Integration – 6th edition
Beskrivelse
Test beregnet på screening av vansker med hensyn til integrering av visuell og motorisk evne hos barn og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Bender Visual Motor Gestalt Test II
Beskrivelse
Test for å indikere modningsnivå på visuellmotorisk persepsjon hos barn og voksne 4-85 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Boston Naming Test
Beskrivelse
Test for bedømming av benevnelsesevne hos barn og voksne 5-79 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function, foreldreversjon
Beskrivelse
Test for bedømming av benevnelsesevne hos barn og voksne 5-79 år
Akronym og fullt navn
CCTT Children’s Color Trails Test
Beskrivelse
Metode for å måle visuell oppmerksomhet og avsøking hos barn og ungdom 8–16 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Conners CPT 3™ The Conners Continuous Performance Test 3rd Edition™
Beskrivelse
Metode for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekt av behandling hos barn fra 8 år og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Conners K–CPT 2 Conners Kiddie Continuous Performance Test 2nd Edition™
Beskrivelse
Verktøy for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekter av behandling hos barn 4-7 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
CVLT-II California Verbal Learning Test – 2nd edition
Beskrivelse
Test for kartlegging av verbal læringsevne og verbal hukommelse hos ungdom fra 16 år og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
d2 – revidert versjon (d2-R)
Beskrivelse
Oppmerksomhets- og konsentrasjonstest for barn fra 9 år og voksne (papirversjon)
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
D-KEFS Delis–Kaplan Executive Function System
Beskrivelse
Test for vurdering av eksekutive funksjoner hos barn og voksne 8-89 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Leiter-3 Leiter International Performance Scale – 3rd Edition
Beskrivelse
Nonverbal evnetest for vurdering av kognitiv funksjon hos barn og voksne 3-75+ år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
NEPSY-II
Beskrivelse
Test for nevropsykologisk undersøkelse av barn og ungdom 3-16 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
PPVT-4 Peabody Picture Vocabulary Test - 4th Edition
Beskrivelse
Test for vurdering av reseptivt ordforråd hos barn og voksne 2-90 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Ravens matriser
Beskrivelse
Ikke-verbal evnestest for bedømmelse av generelle evner hos barn og voksne 8-65 år
Akronym og fullt navn
RCFT Rey Complex Figure Test and Recognition Trial
Beskrivelse
Test for vurdering av visuospatial konstruksjonsevne og visuospatialt minne hos barn og voksne 6-89 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
Reynells språktest
Beskrivelse
​Språktest
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
SDMT Symbol Digits Modalities Test
Beskrivelse
Screening for cerebral dysfunksjon hos barn og voksne 8-78 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
TOMM Test of Memory Malingering
Beskrivelse
Test som undersøker visuell gjenkjenning, konstruert for å skille pasienter med reelle minneproblemer fra pasienter som simulerer, ungdom og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
WASI Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence
Beskrivelse
Test for vurdering av generelle kognitive evner hos barn og voksne 6-89 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
WCST Wisconsin Card Sorting Test
Beskrivelse
Nevropsykologisk test for vurdering av abstrakt analytisk evne til å trekke slutninger hos barn og voksne
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
WISC-IV Wechsler Intelligence Scale for Children – 4th edition
Beskrivelse
Test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 6-16 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
WNV Wechsler Nonverbal Scale of Ability
Beskrivelse
Ikke-verbal test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 4-21 år
Måleegenskaper
Akronym og fullt navn
BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function - lærerversjon
Akronym og fullt navn
WISC-V Wechsler Intelligence Scale for Children -5th edition
Beskrivelse
Test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 6-16 år

Oversiktstabell: Hva virker ved spiseforstyrrelser?

I dette kapittelet finner du korte beskrivelser av effekt av ulike behandlingsformer og forebyggingstiltak for barn og unge med spiseforstyrrelser. I tabellen på denne siden finner du en oversikt over alle behandlingsformer evaluert i oppsummert forskning. Beskrivelse av hver behandlingsform samt GRADE-vurderinger er å finne i undermenyene til venstre.

Forebyggende tiltak mot spiseforstyrrelser

Kunnskapsgrunnlaget omfatter:
Barn og unge uten kjent risiko for spiseforstyrrelser, i risiko for å utvikle spiseforstyrrelse, og barn og unge som alt har utviklet symptomer: tanker og selvbilde.

Kunnskapsgrunnlaget omfatter ikke:
Voksne

Kognitiv atferdsterapi, universell forebygging

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Universell forebygging: Kognitiv atferdsterapi-baserte tiltak sammenliknet med vanlig undervisning
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Helsedirektoratets retningslinjer for spiseforstyrrelser omtaler ikke forebyggende tiltak. Se for øvrig nasjonale retningslinjer for psykisk hesearbeid: https://www.helsedirektoratet.no/tema/livskvalitet-trivsel-og-folkehelsearbeid.

 

 

Medieforståelsestiltak i skolen

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Universell forebygging: Medieforståelsestiltak sammenliknet med vanlig undervisning
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Lav
Lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger

Helsedirektoratets retningslinjer for spiseforstyrrelser omtaler ikke forebyggende tiltak. Se for øvrig nasjonale retningslinjer for psykisk hesearbeid: https://www.helsedirektoratet.no/tema/livskvalitet-trivsel-og-folkehelsearbeid.

 

Sammensatte forebyggingstiltak i skolen

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Universell forebygging: Sammensatte forebyggingstiltak sammenliknet med vanlig undervisning eller uspesifisert kontroll
Samlet antatt nytte
Fordelaktig og med få eller ingen kjente bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Lav
Lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Helsedirektoratets retningslinjer for spiseforstyrrelser omtaler ikke forebyggende tiltak. Se for øvrig nasjonale retningslinjer for psykisk hesearbeid: https://www.helsedirektoratet.no/tema/livskvalitet-trivsel-og-folkehelsearbeid.

Kognitiv atferdsterapi

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Barn og unge i risiko for å utvikle spiseforstyrrelser: Kognitiv atferdsterapi-baserte tiltak sammenliknet med kontroll
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Middels
Middels
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Helsedirektoratets retningslinjer for spiseforstyrrelser omtaler ikke forebyggende tiltak. Se for øvrig nasjonale retningslinjer for psykisk hesearbeid: https://www.helsedirektoratet.no/tema/livskvalitet-trivsel-og-folkehelsearbeid.

Kognitiv dissonans-baserte tiltak

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Barn og unge i risiko for å utvikle spiseforstyrrelser: Kognitiv dissonans-baserte tiltak sammenliknet med kontroll eller andre tiltak
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Middels
Middels
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Helsedirektoratets retningslinjer for spiseforstyrrelser omtaler ikke forebyggende tiltak. Se for øvrig nasjonale retningslinjer for psykisk hesearbeid: https://www.helsedirektoratet.no/tema/livskvalitet-trivsel-og-folkehelsearbeid.

Psykoedukasjon

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Barn og unge i risiko for å utvikle spiseforstyrrelser: Psykoedukasjon sammenliknet med vanlig behandling eller annet tiltak
Samlet antatt nytte
Liten eller ingen forskjell mellom behandlingsformene
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Helsedirektoratets retningslinjer for spiseforstyrrelser omtaler ikke forebyggende tiltak. Se for øvrig nasjonale retningslinjer for psykisk hesearbeid: https://www.helsedirektoratet.no/tema/livskvalitet-trivsel-og-folkehelsearbeid.

Tiltak for sunn vekt

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Barn og unge i risiko for å utvikle spiseforstyrrelser: Tiltak med fokus på sunn vekt sammenliknet med ingen eller andre tiltak
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Middels
Middels
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Helsedirektoratets retningslinjer for spiseforstyrrelser omtaler ikke forebyggende tiltak. Se for øvrig nasjonale retningslinjer for psykisk hesearbeid: https://www.helsedirektoratet.no/tema/livskvalitet-trivsel-og-folkehelsearbeid.

Engangstiltak

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Barn og unge i risiko for å utvikle spiseforstyrrelser: Selektive psykologiske engangstiltak sammenliknet med annet eller ingen tiltak
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Middels
Middels
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Helsedirektoratets retningslinjer for spiseforstyrrelser omtaler ikke forebyggende tiltak. Se for øvrig nasjonale retningslinjer for psykisk hesearbeid: https://www.helsedirektoratet.no/tema/livskvalitet-trivsel-og-folkehelsearbeid.

Sammensatte forebyggingsprogrammer

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Barn og unge i risiko for å utvikle spiseforstyrrelser: Sammensatte forebyggingsprogrammer sammenliknet med ingen eller minimalt med tiltak
Samlet antatt nytte
Antakelig fordelaktig, og med ukjente eller ingen bivirkninger
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Lav
Lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Helsedirektoratets retningslinjer for spiseforstyrrelser omtaler ikke forebyggende tiltak. Se for øvrig nasjonale retningslinjer for psykisk hesearbeid: https://www.helsedirektoratet.no/tema/livskvalitet-trivsel-og-folkehelsearbeid.

Aktive tiltak basert på KAT/psykoedukasjon

Tiltak og behandling
Samlet antatt nytte
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Andre anbefalinger
Se også
Tiltak og behandling
Barn og unge med symptomer på spiseforstyrrelse: Aktive tiltak basert på KAT og psykoedukasjon sammenliknet med ingen / minimalt med tiltak
Samlet antatt nytte
Usikkert
Tillit til dokumentasjonen (GRADE) for effekt av tiltakene på remisjon
Svært lav
Svært lav
Andre anbefalinger
-
Se også
-
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Helsedirektoratets retningslinjer for spiseforstyrrelser omtaler ikke forebyggende tiltak. Se for øvrig nasjonale retningslinjer for psykisk hesearbeid: https://www.helsedirektoratet.no/tema/livskvalitet-trivsel-og-folkehelsearbeid.

Tiltak mot anoreksi

Tiltak mot bulimi

Tiltak mot andre spiseforstyrrelser: Overspisingslidelse og uspesifisert spiseforstyrrelse

Omtale av forskningen på spiseforstyrrelser

Her finner du oppsummert forskning om effekter av ulike behandlingsformer og forebyggingstiltak for barn og unge med ulike former for spiseforstyrrelse. Forebyggingstiltakene er både universelle (for barn og unge uten forstyrrelse), selektive (for barn og unge i risiko for å utvikle en spiseforstyrrelse) og indikerte (for barn og unge med symptomer på spiseforstyrrelse).

 

Oppsummeringen på behandlingsformer er hovedsakelig basert på den britiske retningslinjen utført av NICE (4). Denne er supplert med systematiske oversikter for enkelte behandlinger (3-7). Dokumentasjonsgrunnlaget omfatter i stor grad sammenlikninger av ulike behandlingsformer med andre behandlingsformer, men også sammenlikninger med vanlig oppfølging i helsetjenesten eller ingen oppfølging (venteliste). Omtale av forebyggingstiltak er basert på en systematisk oversikt som både omfatter universelle, selektive og indikerte forebyggingstiltak (2). De 6 oversiktene som utgjør kunnskapsgrunnlaget i dette kapittelet er basert på 126 primærstudier. I tillegg inngår 2 oversikter i støttekapitler.

Det henvises til Helsedirktoratets nasjonale faglige retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser (1). For de enkelte tiltakene er det gjengitt hvorvidt behandlingsformen er anbefalt av norske retningslinjer. Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge, er å finne på Helsedirektoratets sider: https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/psykiske-lidelser-barn-og-unge

Håndboka oppdateres jevnlig og nye publikasjoner med potensiell relevans blir lagt i egen tabell (se egen tabell for oversikter som vil bli vurdert ved neste oppdatering her). Kunnskapsoppsummeringer som har blitt vurdert til å være overflødige er listet opp i egen tabell (se egen tabell for ekskluderte oversikter her).  

 

Viktig om initiering av behandling herunder legemidler 

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern, barn og unge understreker at det i startfasen av behandlingen bør være et hovedfokus å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere pasienten og/eller foreldre i behandlingen. Ved behov for behandling skal pasienten og/eller foreldre være informerte om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov. Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk, skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til. Pasientens tidligere erfaringer med bruk av legemidler må kartlegges og tas hensyn til ved valg av legemidler. 

Legemiddelbehandling for psykiske lidelser hos barn og unge skal benyttes med varsomhet. Som hovedregel skal andre tiltak være prøvd før legemiddelbehandling. Før oppstart med legemidler, bør det lages en plan for behandlingslengde og vurdering av effekt med legemiddelet. Mulige bivirkninger av legemiddelbehandlingen må primært følges opp av den som er ansvarlig for behandlingen, med mindre annet er avtalt. Medikamentell behandling er generelt ikke anbefalt til barn og unge med spiseforstyrrelser (1). 

Se Statens legemiddelverks sjekkliste for legemiddelgjennomgang her.  

 

Effekt av tiltak evaluert i forskningen 

Dette kapittelet omtaler tilgjengelig oppsummert forskning om følgende forebyggingstiltak for spiseforstyrrelser: 

Universell forebygging 

Selektiv forebygging for barn og unge i risoko for å utvikle spiseforstyrrelser 

Forebyggingstiltak for barn og unge med symptomer på spiseforstyrrelse 

Videre omtaler kapittelet tilgjengelig oppsummert forskning om følgende behandlingstiltak for spiseforstyrrelser: 

For barn og unge med anoreksi 

For barn og unge med bulimi: 

For barn og unge med overspisingslidelse 

For barn og unge med uspesifisert spiseforstyrrelse 

 

Relatert til dette kapittelet inngår det også følgende støttekapitler: 

 

Forebyggende tiltak for spiseforstyrrelser blant barn og unge 

 

Universell forebygging  

Kognitiv atferdsterapi rettet spesifikt mot spiseforstyrrelser (CBT-ED/KAT-ED) er en type psykologisk behandling med fokus på å bevisstgjøre individet om sammenhengen mellom tanker, følelser og spiseatferd. Gjennom dette er målet å hjelpe barnet/ungdommen til å utvikle strategier som endrer tanker og spiseatferd, slik at følelser, funksjon og atferd knyttet til matinntak normaliseres. Forebyggingstiltak er ikke nevnt i de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser (1). 

 

Kognitiv atferdsterapi-baserte tiltak sammenliknet med vanlig undervisning 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Le og kollegaer (2). Oversikten omfatter 2 studier med til sammen 186 barn og ungdommer som var 11–15 år gamle. Tiltaket besto av en rekke universelle forebyggingstiltak rettet mot barn og unge, inkludert tiltak basert på kognitiv atferdsterapi, medieforståelse (media literacy), behandlingsformer med en sammensetning av komponenter fra ulike behandlingsformer i samme behandling, overvektforebygging og selvtillitsforsterkende tiltak. Disse ble alle gitt i en klasseromssetting. Effekter ble målt på spiseforstyrrelsesatferd ved avslutning, samt 6 og 12 måneder etter at tiltaket ble gitt. Tiltakene ble sammenliknet med undervisning som vanlig. Tiltakene hadde en varighet på 6–8 økter på 2 timer.  

Effekter av universelle forebyggingstiltak basert på kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig undervisning  

Effekter av universelle forebyggingstiltak basert på kognitiv atferdsterapi på spiseforstyrrelsesatferd ved avslutning, samt 6 og 12 måneder etter at tiltaket ble gitt er uklare på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

 
Medieforståelsestiltak handler om å styrke barn og ungdoms evne til å forstå ulike typer medier (tradisjonelle så vel som nyere typer sosiale medier), samt øke den enkeltes kritiske tenkning rundt budskapet som ulike medier sender ut, og gjennom dette forebygge negativt kroppsfokus og uheldig tynnhetsidealisering blant barn og ungdom. Forebyggingstiltak er ikke nevnt i de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser (1). 

 

Medieforståelsestiltak sammenliknet med vanlig undervisning 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Le og kollegaer (2). Oversikten omfatter 5 studier med til sammen 2435 barn og ungdom med en snittalder mellom 12 og 14 år. Tiltaket besto av universelle spiseforstyrrelsestiltak rettet mot barn og unge, med fokus på å bedre forstå reklame og annen påvirkning fra media (blant annet gjennom programmet Go Girls og Media Smart). Tiltaket ble gitt i en klasseromssetting. Formålet var å undersøke effekter av denne typen universelle forebyggende tiltak sammenliknet med vanlig undervisning. Effekter ble målt på bekymring knyttet til vekt og fasong, slanking, misnøye med egen kropp, mediainternalisering og selvtillit ved tiltaksslutt og oppfølging 6, 12 og 30 måneder etter behandlingsstart. Tiltakene ble sammenliknet med vanlig undervisning og hadde en varighet på 4–8 økter av ukjent lengde. 

 
Effekter av universelle forebyggingstiltak basert på medieforståelse sammenliknet med vanlig undervisning

Medieforståelsestiltak fører muligens til noe mindre slanking for både jenter og gutter ved tiltaksslutt, men denne effekten forsvinner ved oppfølging. De fører muligens også til en liten reduksjon i misnøye med egen kropp for begge kjønn, til en moderat reduksjon i media-internalisering hos gutter, og en liten reduksjon hos jenter, men denne effekten er muligens redusert til nesten ingen ved oppfølging for begge kjønn. Effekter av medieforståelsestiltak på de andre utfallene er uklare på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Konklusjonene støttes av en oversikt av Watson og kollegaer (8). Se hele GRADE-tabellen her og her 
 

Medieforståelsestiltak sammenliknet med kontroll 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Le og kollegaer (2). Oversikten omfatter 3 studier med til sammen 717 gutter som i snitt var 13 år gamle. Tiltaket besto av universelle spiseforstyrrelsestiltak rettet mot barn og unge, med fokus på å bedre forstå reklame og annen påvirkning fra media (blant annet gjennom programmet Go Girls og Media Smart). Tiltaket ble gitt i en klasseromssetting. Sammenlikningsgruppene fikk selvtillitsfremmende tiltak, multikomponenttiltak eller vanlig undervisning. Tiltakene hadde en varighet på 5–8 økter av ukjent lengde, med oppfølging 3–30 måneder etter tiltaket.  

 
Effekter av universelle forebyggingstiltak basert på medieforståelse sammenliknet med kontroll 

Medieforståelsestiltak fører muligens til en liten reduksjon i media-internalisering hos gutter ved endt tiltak og ved oppfølging. Konklusjonene støttes av en oversikt av Watson og kollegaer (8). Se hele GRADE-tabellen her.  

 

Multikomponenttiltak henviser til sammensatte forebyggende tiltak med mål om å forebygge utvikling av negativt kroppsbilde og tynnhetsidealisering. Forebyggingstiltak er ikke nevnt i de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser (1). 

 

Sammensatte forebyggingstiltak sammenliknet med vanlig undervisning eller uspesifisert kontroll 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Le og kollegaer (2). Oversikten omfatter 4 studier med til sammen 1698 barn som i snitt var mellom 11 og 14 år gamle. Tiltaket besto av universelle forebyggingstiltak med flere komponenter rettet mot barn og unge som ble gitt i en klasseromssetting. Tiltak som ble gjennomført inkluderte blant annet medieforståelsestiltak (media literacy), «Healthy Schools - Healthy Kids» og skolens eget pensum på temaet. Formålet var å undersøke effekter av universelle spiseforstyrrelsestiltak av denne typen. Effekter ble målt på spiseforstyrrelsesatferd, misnøye med egen kropp og tynnhetsideal-internalisering ved tiltaksslutt og ved oppfølging 3, 6, 12 og/eller 30 måneder etter tiltaket. Tiltakene ble sammenliknet med undervisning som vanlig eller annen uspesifisert kontroll. Tiltakene hadde en varighet på 4–10 økter av ukjent lengde. 

 
Effekter av sammensatte forebyggingstiltak sammenliknet med vanlig undervisning eller uspesifisert kontroll   

Sammensatte forebyggingstiltak fører muligens til en moderat til stor reduksjon i spiseforstyrrelsesatferd hos jenter ved behandlingsslutt og muligens fortsatt en medium reduksjon ved oppfølging. For begge kjønn samlet fører sammensatte forebyggingstiltak muligens til en liten reduksjon i spiseforstyrrelsesatferd ved behandlingsslutt. Reduksjonen holder seg eller blir større ved oppfølging. 

Sammensatte forebyggingstiltak fører muligens til en liten reduksjon av tynnhetsideal-internalisering hos begge kjønn ved behandlingsslutt. Ved oppfølging er effekten muligens økt til en moderat reduksjon for jenter, mens det for gutter fortsatt er en liten, men økt, reduksjon. Tiltakene fører muligens også til en liten til ingen reduksjon i misnøye med egen kropp ved behandlingsslutt og ved oppfølging. Se hele GRADE-tabellen her 

 

Selektiv forebygging for barn/unge i risiko for å utvikle spiseforstyrrelser 

Kognitiv atferdsterapi er en type psykologisk behandling hvor målet er å bevisstgjøre barnet/ungdommen om sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger. Gjennom dette er målet å gjøre barnet/ungdommen i stand til å utvikle strategier som endrer tanker og spiseatferd, slik at følelser, funksjon og atferd knyttet til matinntak normaliseres. Forebyggingstiltak er ikke nevnt i de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser (1). 

 

Kognitiv atferdsterapi-baserte tiltak sammenliknet med kontroll 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Le og kollegaer (2). Oversikten omfatter 19 studier med til sammen 1815 deltakere, hvorav 30 var menn. Deltakergruppene var i snitt mellom 14 og 43 år gamle, hvorav de fleste i snitt var mellom 18 og 20 år. Deltakerne var i en risikogruppe for å utvikle spiseforstyrrelser. Tiltaket besto av spesifikk spiseforstyrrelses-forebygging basert på kognitiv atferdsterapi som enten ble gitt i grupper eller via en datamaskin. Tiltakene ble sammenliknet med venteliste, behandling som vanlig, korte undervisningstiltak, forsinket behandling eller ulike andre former for forebyggingstiltak. Formålet var å undersøke effekter av spesifikke forebyggingstiltak av denne typen. Effekter ble målt på slanking, misnøye med egen kropp, bulimisk atferd, bekymring for vekt, spising og fasong, tynnhetsideal-internalisering, BMI og selvtillit ved tiltaksslutt, 4 ukers eller 9 måneders oppfølging. Tiltakene hadde en varighet på 4–16 økter av ukjent lengde.  

 
Effekter av selektive forebyggingstiltak basert på kognitiv atferdsterapi sammenliknet med kontroll 

Selektive forebyggingstiltak basert på kognitiv atferdsterapi fører trolig til en liten reduksjon i misnøye med egen kropp og symptomer på bulimi ved behandlingsslutt og oppfølging. Tiltakene fører også trolig til en moderat reduksjon i slanking ved behandlingsslutt og oppfølging samt for tynnhetsideal-internalisering ved behandlingsslutt. De har trolig ingen effekt på BMI.  

Tiltakene fører muligens til en liten reduksjon i bekymringer for vekt, figur og spising ved behandlingsslutt og oppfølging. Det er ikke mulig å konkludere om effekten på selvtillit ved behandlingsslutt og oppfølging på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her og her.  

 

Kognitiv dissonans-baserte tiltak er sammensatte forebyggingsprogrammer for barn og ungdom med risiko for å utvikle spiseforstyrrelser. Tiltakene bygger på et psykologisk teoretisk prinsipp (kognitiv dissonans) relatert til holdnings – og atferdsendring. Kognitiv dissonans er et teoretisk begrep og psykologisk fenomen som oppstår som et resultat av konflikt mellom holdninger og atferd, og tilsier at en endring av atferd kan oppstå etter mildt ytre press. Eksempelvis kan man mene det er feil å sulte seg, men at man likevel senker matinntaket for å bli tynnere, slik at atferd og holdninger ikke harmonerer. Kognitiv dissonans-baserte tiltak vil da forsøksvis endre atferden så den tilsvarer holdningen i større grad. Forebyggingstiltak er ikke nevnt i de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser (1). 

 

Kognitiv dissonans-baserte tiltak sammenliknet med kontroll 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Le og kollegaer (2). Oversikten omfatter 24 studier med til sammen 3637 unge kvinner der snittalder varierte mellom 12 og 21 år. Tiltakene evaluert i denne oversikten ble gitt til unge med kjent risiko for å utvikle spiseforstyrrelser, og hadde alle en kognitiv dissonans-komponent designet for å redusere tilbøyeligheten til å favorisere et tynnhetsideal. Formålet var å redusere risiko for å utvikle symptomer som er forbundet med å senere utvikle spiseforstyrrelser. Tiltakene ble sammenliknet med kontrolltiltak som venteliste, ingen behandling, brosjyrer eller andre uspesifiserte tiltak. Effekter ble målt på symptomer på spiseforstyrrelse, misnøye med egen kropp, negativ affekt, slanking og internalisering av tynnhetsideal ved tiltaksslutt og ved 3–12 måneders eller 3 års oppfølging. Tiltakene hadde en varighet på 2–6 økter av ukjent lengde. 

 
Effekter av selektive forebyggingstiltak basert på kognitiv dissonans sammenliknet med kontroll 

Selektive forebyggingstiltak basert på kognitiv dissonans sammenliknet med kontroll fører trolig til en liten reduksjon i misnøye med egen kropp ved behandlingsslutt og ved oppfølging. De fører trolig også til en liten reduksjon i slanking og negativ affekt, som holder seg ved oppfølging, samt trolig til en liten reduksjon av symptomer på spiseforstyrrelse, men effekten avtar trolig noe ved oppfølging.  

Selektive forebyggingstiltak basert på kognitiv dissonans sammenliknet med kontroll fører muligens til en moderat reduksjon av tynnhetsideal-internalisering ved endt tiltak, en effekt som muligens minker til liten reduksjon ved oppfølging. Se hele GRADE-tabellen her 

 

Kognitiv dissonans-baserte tiltak sammenliknet med andre tiltak 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Le og kollegaer (2). Oversikten omfatter 24 studier med til sammen 3637 unge kvinner med en snittalder på 12-21 år. Tiltaket evaluert i denne oversikten ble gitt til unge med kjent risiko for å utvikle spiseforstyrrelser og hadde alle en kognitiv dissonans-komponent designet for å redusere tilbøyeligheten til å favorisere et tynnhetsideal. Tiltakene ble sammenliknet med «Healthy weight»-tiltak eller «Media literacy»-tiltak (medieforståelsestiltak). Formålet var å redusere risiko for å utvikle symptomer som er forbundet med senere å utvikle spiseforstyrrelser. Effekter ble målt på misnøye med egen kropp, slanking, tynnhetsideal-internalisering og bulimisk atferd ved tiltaksslutt og 3–12 måneder etter eller ved 3 års oppfølging. Tiltakene hadde en varighet på 2–6 økter av ulik lengde.  

 
Effekter av selektive forebyggingstiltak basert på kognitiv dissonans sammenliknet med andre tiltak 

Kognitiv dissonans-baserte tiltak fører trolig til liten til ingen reduksjon av misnøye med egen kropp ved endt behandling og oppfølging sammenliknet med andre tiltak. De fører også trolig til en liten eller ingen reduksjon i slanking ved endt behandling, som trolig minker til ingen forskjell ved oppfølging sammenliknet med andre tiltak. Kognitiv dissonans-baserte tiltak fører trolig til en liten reduksjon i tynnhetsideal-internalisering ved behandlingsslutt sammenliknet med andre tiltak, men ved oppfølging er denne forskjellen redusert til nesten ingen forskjell. Det er trolig ingen forskjell i effekt på bulimisk atferd av kognitiv dissonans-baserte tiltak sammenliknet med andre tiltak. Se hele GRADE-tabellen her 

 

Psykoedukasjon handler om systematisk, strukturert og persontilpasset informasjon om ulike temaer knyttet til det å ha en spiseforstyrrelse. Gjennom psykoedukasjon lærer den unge og pårørende om lidelsen, og blir gjennom dette i stand til å igangsette egnede tiltak for å mestre sykdommen bedre. Forebyggingstiltak er ikke nevnt i de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser (1). 

 

Psykoedukasjon sammenliknet med vanlig behandling eller annet tiltak 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Le og kollegaer (2). Oversikten omfatter 5 studier med til sammen 715 unge kvinner som i i snitt var 15 til 22 år gamle. Tiltakene besto av psykoedukasjon rettet mot barn og unge som var i en risikogruppe for å utvikle spiseforstyrrelse. Formålet var å redusere risiko for å utvikle symptomer som er forbundet med senere å utvikle spiseforstyrrelse. Effekter ble målt på misnøye med egen kropp, symptomer på spiseforstyrrelse ved 5 uker til 2 års oppfølging og misnøye med egen kropp ved behandlingsslutt. Tiltakene ble sammenliknet med behandling som vanlig eller annen uspesifisert kontroll. Tiltakene hadde en varighet på 4 til 10 økter av ukjent lengde.  

 
Effekter av selektive forebyggingstiltak basert på psykoedukasjon sammenliknet med annet tiltak 

Psykoedukasjon brukt forebyggende for kvinner med kjent risiko for å utvikle spiseforstyrrelser har muligens liten eller ingen effekt på symptomer på spiseforstyrrelse ved endt tiltak sammenliknet med vanlig oppfølging eller andre kontrolltiltak. Effekter på misnøye med egen kropp er usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

Her omtales tiltak som har til felles at de har til hensikt å gi kunnskap og ferdigheter i å beholde en sunn vekt («Healthy weight interventions»). Tiltaket blir gitt barn og unge med overvektproblematikk (altså ikke nødvendigvis med en spiseforstyrrelse) og de med kjent risiko for å utvikle en klinisk spiseforstyrrelse. Forebyggingstiltak er ikke nevnt i de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser (1). 

 

Tiltak med fokus på sunn vekt sammenliknet med ingen eller andre tiltak 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Le og kollegaer (2). Oversikten omfatter 7 studier med til sammen 1069 unge kvinner som i snitt var 17 til 19 år. Tiltakene besto av ulike forebyggingsprogram med fokus på at deltakerne selv skulle forbedre kostholdet sitt og øke sin fysiske aktivitet. Tiltakene ble sammenliknet med venteliste, brosjyrer eller andre forebyggende tiltak. Formålet var å redusere risiko for å utvikle symptomer som er forbundet med senere å utvikle spiseforstyrrelser. Effekter ble målt på slanking, internalisering av tynnhetsideal, misnøye med egen kropp, BMI, negativ affekt og bulimisk atferd ved tiltaksslutt og opp til 2–3 års oppfølging. Tiltakene hadde en varighet på 2–4 økter av ukjent lengde.  

 
Effekter av tiltak med fokus på sunn vekt sammenliknet med ingen eller andre tiltak 

For unge med kjent risiko for overvekt eller spiseforstyrrelser kan forebyggende tiltak som fokuserer på å opprettholde en sunn vekt trolig gi mindre misnøye med egen kropp og mindre uønsket slanking målt ved behandlingsslutt og ved 23 års oppfølging sammenliknet med ingen eller andre tiltak. Slike tiltak kan også trolig gi en stor reduksjon i BMI ved 2 og 3 års oppfølging sammenliknet med ingen/minimalt med tiltak. Det er trolig ingen forskjell mellom tiltakene i effekt på negativ affekt ved behandlingsslutt og oppfølging. 

Tiltakene fører muligens til en moderat reduksjon av internalisering av tynnhetsideal ved behandlingsslutt, som muligens minsker til en liten reduksjon ved oppfølging. De fører også muligens til en liten reduksjon i bulimisk atferd ved behandlingsslutt og oppfølging. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

Engangstiltak er enkeltstående prosedyrer, handlinger eller gjøremål med det formål å endre (uønsket) helseatferd. Forebyggingstiltak er ikke nevnt i de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser (1). 

 

Selektive psykologiske engangstiltak sammenliknet med annet eller ingen tiltak 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Le og kollegaer (2). Oversikten omfatter 12 studier som har evaluert det å gi ungdom med kjent risiko for å utvikle spiseforstyrrelser en sesjon med psykologisk terapi. Studiene inkluderte til sammen 1044 unge kvinner. Snittalderen i studiene varierte fra 7 til 43 år, hvorav de fleste i snitt var 18 til 20 år. Dette korte engangstiltaket omfattet kroppsbilde (tynnhetsideal), slanking, selvbilde og selvtillit og var blant annet basert på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi. Engangstiltak ble sammenliknet med ulike kontrolltiltak som fokuserte på andre helseproblemer som forkjølelsesforebygging, ingen tiltak, venteliste, utdeling av brosjyre eller forsinket tiltak. Effekter ble målt på internalisering av tynnhetsideal, slanking, misnøye med egen kropp og selvtillit ved tiltaksslutt. Tiltakene hadde en varighet på 1 økt på ulik lengde.  

 
Effekter av selektive psykologiske engangstiltak sammenliknet med annet eller ingen tiltak 

Selektive engangstiltak fører trolig til en liten reduksjon i slanking ved behandlingsslutt, men fører trolig til ingen endring av internalisering av tynnhetsideal. De fører muligens til liten til ingen reduksjon av misnøye med egen kropp, men kan muligens gi en liten økning i selvtillit. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

Multikomponenttiltak er sammensatte forebyggingsprogrammer for barn og ungdom med det formål å forebygge (redusere) risiko for senere å utvikle spiseforstyrrelser. Forebyggingstiltak er ikke nevnt i de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser (1). 

 

Sammensatte forebyggingsprogrammer sammenliknet med ingen eller minimalt med tiltak 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Le og kollegaer (2). Oversikten omfatter 9 studier med til sammen 3637 barn og ungdom som i snitt var 11-18 år gamle. Tiltaket besto av selektive spiseforstyrrelsestiltak med flere komponenter i ulike kombinasjoner (blant annet psykoedukasjon, medieforståelse (media literacy), ATHENA-programmet, kostholdsveiledning og «Everybody is somebody»). Tiltakene var rettet mot barn og unge som var i en risikogruppe for å utvikle spiseforstyrrelser. Formålet var å redusere risiko for å utvikle symptomer som er forbundet med senere å utvikle spiseforstyrrelse. Effekter ble målt på internalisering av idealer fra media og spiseforstyrreleatferd ved tiltaksslutt og ved 6 måneders til 2 års oppfølging. Tiltakene ble sammenliknet med undervisning som vanlig, ingen tiltak eller annen uspesifisert kontroll. Tiltakene hadde en varighet på 2–18 økter av ukjent lengde. 

 
Effekter av sammensatte forebyggingsprogrammer sammenliknet med ingen eller minimalt med tiltak 

Selektive forebyggingstiltak basert på flere komponenter fører muligens til en liten reduksjon i spiseforstyrrelsesatferd og mediainternalisering både etter endt behandling og ved oppfølging. Se hele GRADE-tabellen her. 

 

Forebyggingstiltak for barn og unge med symptomer på spiseforstyrrelse

Slike aktive tiltak er spesifikke forebyggende tiltak (basert på kognitiv atferdsterapi og psykoedukasjon) rettet mot barn og ungdom med risiko for å utvikle spiseforstyrrelse med det formål å redusere videre symptomutvikling og innsykning. Forebyggingstiltak er ikke nevnt i de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser (1). 

 

Aktive tiltak sammenliknet med ingen / minimalt med tiltak 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Le og kollegaer (2). Oversikten omfatter 4 studier med til sammen 661 barn og ungdom, primært kvinner, hvor snittalder var 15 til 22 år. Tiltakene besto av indikerte spiseforstyrrelsestiltak basert på enten kognitiv atferdsterapi eller psykoedukasjon. Tiltakene var rettet mot barn og unge som hadde symptomer på spiseforstyrrelser, men ikke enda på et nivå som tilfredsstiller kriteriene for en diagnose. Formålet var å redusere risiko for å utvikle flere symptomer som er forbundet med senere å utvikle spiseforstyrrelse. Effekter ble målt på slanking, bekymring knyttet til vekt og figur, misnøye med egen kropp, BMI og bulimisk atferd ved tiltaksslutt og 3–9 måneders oppfølging. Tiltakene ble sammenliknet med venteliste, eller annen uspesifisert kontroll. Tiltakene hadde en varighet på 3–16 økter av ukjent varighet.  

 
Effekter av indikerte forebyggingstiltak sammenliknet med ingen / minimalt med tiltak 

Effekter av indikerte forebyggingstiltak på slanking, bekymring knyttet til vekt og figur, misnøye med egen kropp, BMI og bulimisk atferd ved tiltaksslutt og 3–9 måneders oppfølging er usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

Behandlingstiltak for barn og unge med anoreksi 

 

Psykologisk behandling eller psykoterapi er en felles betegnelse for ulike psykologiske metoder for å behandle psykiske lidelser. Gjennom samtaler mellom terapeut og barnet/ungdommen (ev. familie) er målet å skape endring slik at den unge oppnår en bedre psykisk helse.  

I de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er psykoterapi generelt ikke nevnt som et aktuelt/mulig/relevant behandlingstiltak for barn og unge, men anbefales til voksne med anoreksi (1). 

 

Psykologisk behandling sammenliknet med vanlig oppfølging 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Van den Berg og kollegaer (3). Oversikten omfatter inntil 8 studier med et ukjent antall ungdommer under 18 år. Tiltaket besto av ulike typer psykoterapi, inkludert kognitiv atferdsterapi, familiebasert terapi, interpersonlig terapi, familieterapi, kognitiv terapi, diettrådgivning, gruppepsykoedukasjon for familier, motiverende intervju, foreldretilbakemelding, ernæringsterapi og uspesifisert psykoterapi. Formålet var å undersøke effekter av psykoterapi for anoreksi. Effekter ble målt på vektøkning og symptomer på spiseforstyrrelser. Tiltakenes varighet var ulik med et stort spenn. Ungdommene ble fulgt opp på ulike tidspunkter, fra 2 uker til 2 år. Noen ble også fulgt opp på flere ulike tidspunkter.  

 
Effekter av psykologisk behandling sammenliknet med vanlig oppfølging på barn og unge med anoreksi 

Effekter av psykologisk behandling sammenliknet med vanlig oppfølging på vektøkning og symptomer på spiseforstyrrelser er uklare på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.  

Kognitiv atferdsterapi rettet spesifikt mot spiseforstyrrelser (KAT-ED/CBT-ED) er en type psykologisk behandling hvor fokus er en bevisstgjøring av sammenhengen mellom tanker, følelser og spiseatferd. Gjennom dette er målet å hjelpe barnet/ungdommen med å utvikle strategier som endrer tanker og spiseatferd, slik at følelser og funksjon knyttet til matinntak bedres. 

For voksne med spiseforstyrrelser er psykologisk behandling (herunder KAT-ED) en anbefalt terapitilnærming i Helsedirektoratets faglige retningslinje for utredning og behandling av spiseforstyrrelser, men bruk av terapiformen for barn er ikke direkte omtalt (1). 

 

Kognitiv atferdsterapi (CBT-ED/KAT-ED) sammenliknet med annen/ingen behandling 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (4). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 110 ungdommer som var mellom 11 og 17 år gamle. Tiltaket besto av et sammensatt behandlingsforløp som inkluderte individuell kognitiv atferdsterapi, timer med ungdom og foreldre sammen, diett-terapi (dietetic therapy) og systematisk måling av utfall underveis i behandlingen (multi-modal feedback: vektmålinger samt selvrapportert og klinikervurdert spørreskjema). Sammenlikningsgruppa fikk enten behandling som vanlig, bestående av ulike tiltak, blant annet poliklinisk behandling med familieterapi, diettrådgivning (dietetic therapy), individual- og støtteterapi og oppsyn av pediatrisk helsepersonell (paediatric liaison) – eller døgnbehandling ved innleggelse på sykehus. Formålet med tiltaket var å sammenlikne effekter av kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser med effekter av andre tiltak. Effekter ble målt på remisjon, BMI og symptomer på spiseforstyrrelse. Tiltakenes varighet varierte fra 6 uker til 6 måneder. Tidspunkt for oppfølging var 18 måneder.  

 
Effekter av kognitiv atferdsterapi (CBT-ED/KAT-ED) sammenliknet med annen/ingen behandling  

Effekter av kognitiv atferdsterapi på BMI, remisjon og symptomer på spiseforstyrrelser er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

I gruppeterapi samler man en gruppe personer med samme type problem. Gjennom samtaler både med de øvrige gruppemedlemmene og med støtte fra terapeut(ene) deles erfaringer og opplevelser. Målet er at erfaringsdeling og samspill i gruppa oppleves støttende og bidrar til at deltakerne utvikler seg, og at problemet avhjelpes. Det er stor variasjon både i teoretisk grunnlag, varighet og formålet med ulike gruppeterapier. 

I de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er gruppeterapi ikke nevnt som et aktuelt/mulig/relevant behandlingstiltak for barn og unge (1). 

 

Gruppeterapi sammenliknet med annen/ingen behandling 

NICE (4) søkte etter studier som sammenlikner gruppeterapi for anoreksi med annen eller ingen behandling, men fant ingen aktuelle studier. 

 

Gruppeterapi sammenliknet med individuell eller annen terapi 

NICE (4) søkte etter studier som sammenlikner gruppeterapi for anoreksi med individualterapi eller annen terapi, men fant ingen aktuelle studier. 

 

Støtteterapi er ingen fast definert psykoterapeutisk retning, men er en samtaleterapi (psykologisk behandling) hvor man gjennom samtaler med den enkelte søker å hjelpe barnet/ungdommen gjennom å støtte, skape mot og motivasjon for endring med tanke på det den unge opplever som krevende. Støtteterapi kan også være aktuelt for å stabilisere eller vedlikeholde en inntruffet bedring. 

I de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er støtteterapi ikke nevnt som et aktuelt/mulig/relevant behandlingstiltak (1). 

 

Støtteterapi sammenliknet med familieterapi 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (4). Ved søk etter støtteterapi sammenliknet med annen behandling fant forfatterne 2 studier som sammenliknet støtteterapi med familieterapi.  

Oversikten omfatter 2 studier med til sammen 21 barn og ungdommer som i gjennomsnitt var 15 år gamle. Tiltaket besto av individuell støtteterapi. Sammenlikningsgruppa fikk familieterapi. Formålet med tiltaket var å behandle anoreksi. Effekter ble målt på vekt og remisjon (bedring) ved behandlingsslutt og oppfølging. Tiltakets varighet var på 12 måneder, og antall behandlingstimer er ikke rapportert. Tidspunkt for oppfølging var 5 år etter tiltaket.  

 
Effekter av støtteterapi sammenliknet med familieterapi 

Effekter av støtteterapi på vekt og remisjon er usikre både på kort og lang sikt da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

Ungdomsfokusert psykologisk behandling er en type individuell psykologisk behandling tilrettelagt for ungdom med spiseforstyrrelser hvor man fokuserer på ungdommens egen evne til å endre sin atferd. (I ungdomsfokusert individuell psykologisk behandling vil foreldre ha en mer støttende og perifer rolle til forskjell fra familiebasert terapi hvor foreldre har en mer sentral funksjon.) 

I de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er ungdomsfokusert psykologisk behandling ikke nevnt som et aktuelt/mulig/relevant behandlingstiltak (1). 

 

Ungdomsfokusert psykologisk behandling sammenliknet med familieterapi 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (4). Ved søk etter ungdomsfokusert psykologisk behandling sammenliknet med annen behandling fant oversiktsforfatterne 2 studier som sammenliknet ungdomsfokusert psykologisk behandling med familieterapi.  

Oversikten omfatter 2 studier med til sammen 158 barn og ungdommer som var 11–18 år gamle. Tiltaket besto av ungdomsfokusert psykologisk behandling. Sammenlikningsgruppene fikk familieterapi (FBT-AN eller Behavioural Family Systems Therapy (BFST)). Formålet med tiltaket var behandling av anoreksi og å redusere symptomer på anoreksi. Effekter ble målt på BMI og remisjon. Tiltakenes varighet varierte fra behandling annenhver uke i 12 måneder til ukentlige møter med behandler i 12–18 måneder. Tidspunkt for oppfølging var 6 måneder og/eller 1 år etter behandling. 

 
Effekter av ungdomsfokusert psykologisk behandling sammenliknet med familieterapi  

Effekter av ungdomsfokusert psykoterapi på BMI og remisjon er usikre både på kort og lengre sikt ettersom dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

Familieterapi ved anoreksi

Familieterapi er en samlebetegnelse med ulike teoretiske og terapeutiske tilnærminger. Felles for all familieterapi er at flere familiemedlemmer møter samtidig og snakker om utfordringer i familien og hvordan disse påvirker den enkelte. Målet er å skape en endring i samspillet slik at både den enkelte og familien som helhet skal få det bedre. I behandling av spiseforstyrrelser har familieterapi en lang tradisjon. 

Familiebasert terapi spesifikt for spiseforstyrrelser er en manualbasert tilnærming, opprinnelig utviklet ved Maudsley Institute i London, senere videreutviklet og omtales nå ofte som FBT. Terapien fokuserer på å styrke og hjelpe foreldre til å bli den viktigste ressursen til selv å støtte barnet sitt, både følelsesmessig og til å innta nødvendig næring.   

Flerfamilieterapi er en type gruppeterapi, hvor flere familier møtes regelmessig og deler erfaringer om temaer knyttet til ungdommens spisevansker. Når flere familier møtes, legges det til rette for at familiene kan støtte og lære av hverandre og bruke hverandres erfaringer til bedre forstå og hjelpe egen ungdom, og familien kan lære nye mer hensiktsmessige samspillsmønstre. 

I Norge er familiebasert behandling den anbefalte terapiform for barn og ungdom med spiseforstyrrelse (1). 

 

Familieterapi og vanlig oppfølging sammenliknet med vanlig oppfølging 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (4). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 60 jenter i døgnbehandling som var 13 til 19 år gamle. Tiltaket besto av vanlig oppfølging i form av individualterapi og timer med foreldre og den unge, i tillegg til familieterapi med fokus på intrafamiliær dynamikk. Familieterapitimene inkluderte den unge jenta, foreldrene, og søsken over 6 år som bodde i samme husstand. Sammenlikningsgruppa fikk kun vanlig oppfølging. Formålet var å vurdere nytten av å fokusere på familiedynamikk i tillegg til vanlig oppfølging i behandling av anoreksi. Effekter ble målt på remisjon, BMI, bedring til BMI over 10. persentil, symptomer på spiseforstyrrelser, samleskåre på Global Assessment Scale, amenoré (uteblitt menstruasjon), og om de fortsatt var innlagt. Timene varte omtrent 90 minutter og ble gitt hver 3. til 4. uke i 18 måneder. 

 
Effekter av familieterapi og vanlig oppfølging i sammenliknet med vanlig oppfølging  

Familieterapi har muligens en stor effekt på remisjon samt bedring til BMI over 10. persentil sammenliknet med vanlig oppfølging ved behandlingsslutt. Det er muligens en liten til ingen effekt på BMI og en liten effekt på samleskåre på Global Assessment Scale ved behandlingsslutt. Videre er det færre som mister menstruasjonen og muligens færre som er innlagt blant de som får familieterapi enn de som får vanlig oppfølging. Familieterapi har muligens liten eller ingen effekt på symptomer på spiseforstyrrelser. Se hele GRADE-tabellen her 

 

Familieterapi sammenliknet med gruppepsykoedukasjon til familier 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (4). Ved søk etter familieterapi sammenliknet med andre typer familietiltak fant oversiktsforfatterne 1 studie som sammenliknet familieterapi med gruppepsykoedukasjon til familier.  

Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 25 jenter som var 1217 år gamle. Tiltaket besto av familieterapi (FT-ED) for barn og unge i døgnbehandling. Formålet med tiltaket var å motivere foreldrene til å ta en aktiv rolle i mestring av lidelsen, styrke kommunikasjonen mellom foreldrene samt hjelpe familien med å skille mellom spiseproblematikken og normale konflikter i ungdomstiden. Familiene i sammenlikningsgruppa fikk gruppepsykoedukasjon. Effekter ble målt på vektstabilisering (weight restoration) til ideell kroppsvekt, symptomer på spiseforstyrrelser, generelle psykiske vansker, symptomer på depresjon samt mål på familiefunksjon. Tiltaket ble gitt som 8 stykk 45-minutters terapitimer hver 2. uke. Det varierte noe hvilke familiemedlemmer som var med i disse terapitimene, ettersom dette ble bestemt sammen med familien i begynnelsen av forløpet.  

 
Effekter av familieterapi sammenliknet med psykoedukasjon til familier 

Effekter av familieterapi sammenliknet med annen type familietiltak (psykoedukasjon) på vektstabilisering, symptomer på spiseforstyrrelse, generelle psykiske symptomer og familiefunksjon er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

Familieterapi for spiseforstyrrelser sammenliknet med generell familieterapi 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (4). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 164 ungdommer som var 1218 år gamle. Tiltaket besto av familiebasert terapi for spiseforstyrrelser (FBT-ED) med fokus på å legge til rette for vektstabilisering. Sammenlikningsgruppa fikk systemisk familieterapi (SyFT) som fokuserte på egenskaper ved familiesystemet i stedet for spiseforstyrrelsen direkte. Formålet med tiltaket var å behandle anoreksi. Effekter ble målt på remisjon, prosent av ideell kroppsvekt, symptomer på anoreksi, symptomer på depresjon samt mål på livskvalitet. Behandlingen ble gitt over 16 behandlingstimer på 1 time hver over en periode på 9 måneder. Oppfølging ble gjort i 2 målinger, 6 måneder og 1 år etter endt behandling.  

 
Effekter av familieterapi for spiseforstyrrelser sammenliknet med generell familieterapi  

Effekter av familieterapi for spiseforstyrrelser sammenliknet med generell familieterapi på remisjon, prosent av ideell kroppsvekt, symptomer på anoreksi og depresjon og livskvalitet er usikre, både etter endt behandling og ved 12 måneders oppfølging, da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her. 

 

Flerfamilieterapi (gruppeterapi med flere familier) sammenliknet med familieterapi  

I de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er flerfamilieterapi nevnt som et aktuelt/mulig/relevant supplerende behandlingstiltak til annen hovedbehandling, som regel familiebasert behandling (1). 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (4). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 167 ungdommer som i snitt var 15,7 år gamle. Tiltaket besto av familieterapi i grupper på 57 familier (MFT-AN). Behandlingen innebar et intensivt 4-dagers introduksjonsprogram etterfulgt av 6 samlinger over 9 måneder samt møter med individuelle familier etter behov. Sammenlikningsgruppa fikk vanlig familieterapi for anoreksi (FT-AN). Effekter ble målt på remisjon, BMI, prosent av median BMI, symptomer på spiseforstyrrelser, symptomer på depresjon, mål på omsorgsgivers opplevelse av omsorgssituasjonen samt mål på ungdommens brukeropplevelse. Total varighet av tiltaket var 12 måneder. Oppfølging fant sted 6 uker og 6 måneder etter endt behandling.  

 
Effekter av flerfamilieterapi (gruppeterapi) sammenliknet med familieterapi

Effekter av gruppeterapi med flere familier sammenliknet med familieterapi på remisjon, BMI, prosent av median BMI, symptomer på spiseforstyrrelser, symptomer på depresjon samt mål på ungdommens brukeropplevelse er usikre da dokumentasjonsgrunnlaget er av svært lav kvalitet. Se hele GRADE-tabellen her og her 

 

Familieterapi sammenliknet med individualterapi 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (4). Oversikten omfatter 4 studier med til sammen 263 ungdommer hvor snittalder varierte mellom 14 og 15 år. Tiltaket besto av ulike typer familieterapi: Behavioral family systems therapy (BFST) eller familieterapi for spiseforstyrrelser (FT-ED). Sammenlikningsgruppene fikk ungdomsfokusert psykologisk behandling eller støtteterapi (supportive therapy). Formålet var behandling av anoreksi. Effekter ble målt på remisjon, BMI eller vekt, symptomer på anoreksi, depresjonssymptomer og ulike familiefunksjoner. Tiltakets varighet varierte mellom studiene fra 12 til 18 måneder. Oppfølgingstidspunktet varierte mellom studiene fra 12 måneder til 5 år.  

 
Effekter av familieterapi sammenliknet med individualterapi  

Effekter av familieterapi sammenliknet med individualterapi på remisjon, BMI eller vekt, symptomer på anoreksi, depresjonssymptomer og ulike typer familiefunksjon er usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

Samlet familieterapi sammenliknet med atskilt familieterapi 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (4). Oversikten omfatter 2 studier med til sammen 147 barn og unge som var 11–18 år gamle. Studiene sammenliknet 2 former for familieterapi hvor tiltaket enten ble gitt til hele familien samlet i ett rom eller til barn og foreldre i atskilte rom. Formålet var å sammenlikne effektene av samlet og atskilt familieterapi på anoreksisymptomer. Effekter ble målt på remisjon, BMI, vektendring, symptomer på anoreksi, innleggelse i løpet av behandlingsperioden og depresjon. Tiltakenes varighet var på 6–12 måneder. Oppfølging var 6 og 12 måneder etter tiltaket. Bare én av studiene (n = 106, 1218 år) rapporterte tall ved oppfølging. 

 
Effekter av samlet familieterapi sammenliknet med atskilt familieterapi 

Effekter av samlet familieterapi sammenliknet med atskilt familieterapi på remisjon, BMI, vektendring, symptomer på anoreksi, innleggelse i løpet av behandlingsperioden og depresjon er uklare, både ved behandlingsslutt og ved 12 måneders oppfølging, på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her og her 

 

Langtidsfamilieterapi sammenliknet med korttidsfamilieterapi 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (4). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 86 ungdom som var 12–18 år gamle. Tiltakene besto av manualbasert korttidsfamilieterapi (10 møter på 6 måneder) og langtidsfamilieterapi (20 møter på 12 måneder). Formålet var fastslå optimal varighet på familieterapi for å oppnå bedring av spiseforstyrrelser. Effekter ble målt på BMI, symptomer på anoreksi og amenoré (uteblitt menstruasjon). Oppfølging skjedde i gjennomsnitt 3,96 år etter tiltaket. Ved oppfølging ble også prosent av ideell kroppsvekt og amenoré målt. 

 
Effekter av langtidsfamilieterapi sammenliknet med korttidsfamilieterapi  

Effektene av langtidsfamilieterapi sammenliknet med korttidsfamilieterapi på BMI, symptomer på anoreksi og amenoré er uklare grunnet lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget, både ved behandlingsslutt og opp mot 4 år etter tiltaket. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

Familieterapi med familiemåltid sammenliknet med familieterapi uten familiemåltid 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (4). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 23 barn og ungdom som var 12–20 år gamle. Tiltakene besto av familieterapi med og uten felles familiemåltid. Familiemåltid innebærer at familien gjennomfører et måltid i løpet av terapitimen. Formålet var å fastslå effektene av et familiemåltid som del av terapien. Effekter ble målt på remisjon, vekt, prosent av forventet kroppsvekt, symptomer på anoreksi, generelle psykiske vansker og amenoré. Tiltakenes varighet var på 6 måneder. Oppfølging var 6 måneder etter tiltaket. 

 
Effekter av familieterapi med familiemåltid sammenliknet med familieterapi uten familiemåltid 

Effektene av familieterapi med familiemåltid sammenliknet med familieterapi uten familiemåltid på remisjon, vekt, prosent av forventet kroppsvekt, symptomer på anoreksi, generelle psykiske vansker og amenoré er uklare opp til 6 måneder etter endt behandling på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

Familieterapi sammenliknet med kostholdsveiledning 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Fisher og kollegaer (4). Ved søk etter familieterapi sammenliknet med opplæringstiltak fant forfatterne 1 studie på familieterapi sammenliknet med kostholdsveiledning.  

Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 30 unge kvinner som var 1327 år gamle. Tiltaket besto av poliklinisk behandling med en kombinasjon av individuell terapi og familieterapi. Behandlingen hadde fokus på hvordan sykdommen påvirker deltakerens forhold til familie og venner, særlig opprettholdende faktorer hos disse. Formålet var å endre måten anoreksi påvirket ungdommen og familien. Sammenlikningsgruppa fikk kostholdsveiledning. Effekter ble målt på remisjon ved 9 måneders oppfølging. Tiltakets varighet var på 12 samlinger over 1224 uker. 

 
Effekter av familieterapi sammenliknet med kostholdsveiledning 

Effekter av familieterapi sammenliknet med opplæringstiltak på remisjon ved oppfølging er uklare på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

Familiebasert terapi (FBT) sammenliknet med familiebasert terapi og foreldreveiledning (FBT/IPC) 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Fisher og kollegaer (5). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 45 barn og ungdommer som var 1218 år gamle. Tiltaket bestod av familiebasert terapi (fase 1 og 2 i Maudsleys FBT) med eller uten foreldreveiledning (fase 3 i Maudsleys FBT). Foreldreveiledning ble gitt til de som hadde lite vektstabilisering i den tidlige fasen av behandlingen. Formålet var å undersøke i hvilken grad foreldreveiledning hadde effekt på symptomer på anoreksi. Effekter ble målt på remisjon, frafall, symptomer på anoreksi og vekt. Tiltakets varighet var gjennomsnittlig på 12,9 (FBT) og 13,9 (FBT/ICP) sesjoner over 6 måneder. 

 
Effekter av familiebasert terapi (FBT) sammenliknet med familieterapi og foreldreveiledning 

Effektene av familiebasert terapi sammenliknet med familiebasert terapi og foreldreveiledning på remisjon, frafall, symptomer på anoreksi og vekt er uklare på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her 

 

Familiebasert terapi (FBT) sammenliknet med familiebasert terapi (FBT) og foreldre-til-foreldre-konsultasjon 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Fisher og kollegaer (5). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 20 jenter som var 1216 år gamle. Tiltaket besto av familiebasert terapi (Maudsleys FBT), med og uten foreldre-til-foreldre-konsultasjon. Foreldre-til-foreldre-konsultasjon innebærer en samtale mellom foreldre som ikke er kjent med behandlingen og foreldre som har gjennomgått behandlingen. Formålet var å se om foreldre-til-foreldre-konsultasjon kombinert med familiebasert terapi har effekt på å redusere symptomer på anoreksi. Effekter ble målt på remisjon. Tiltaket besto av terapitimer på 1 time som ble gitt 20 ganger.  

 
Effekter av familiebasert terapi sammenliknet med familiebasert terapi med foreldre-til-foreldre konsultasjon  

Effekten av familiebasert terapi sammenliknet med familiebasert terapi med konsultasjon på remisjon ved behandlingsslutt er uklar på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

I kognitiv trening får den unge øvelser som er tenkt å bedre spesifikke kognitive funksjoner. Kognitive funksjoner er blant annet vår evne til oppmerksomhet, hukommelse, logisk tenkning og problemløsning. Slike vansker er ikke diagnosespesifikt for spiseforstyrrelse, men man kan se økning av denne typen vansker (dvs. nevropsykologisk påvirkning) sekundært til lavt næringsinntak og undervekt.  

de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er kognitiv trening nevnt som et aktuelt/mulig/relevant supplerende behandlingstiltak til annen psykologisk behandling (1). 

 

Kognitiv trening (Cognitive remediation therapy) sammenliknet med historisk kontroll 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Tchanturia og kollegaer (6). Oversikten omfatter 9 studier med til sammen 435 barn og ungdommer. Alle deltakerne var under 18 år. Tiltakene besto av individuell og gruppebasert kognitiv trening (cognitive remediation therapy) gitt poliklinisk eller på sengepost. Formålet med oversikten var å evaluere kognitive endringer hos barn og unge med anoreksi som følge av tiltaket. Effekter ble målt på mental fleksibilitet, sentral koherens og eksekutiv funksjon. Tiltakenes varighet var på 812 sesjoner i 6 av studiene. For de resterende 3 studiene var varighet ikke spesifisert. 

 
Effekter av kognitiv trening sammenliknet med historisk kontroll  

Effektene av kognitiv trening (CRT) på mental fleksibilitet, sentral koherens og eksekutiv funksjon er uklare på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her 

Selvhjelpstiltak blir gjennomført av andre med egenerfaring med spiseforstyrrelser uten eller med begrenset profesjonell oppfølging. Det benyttes ofte selvhjelpsmateriell som bøker eller nettressurser. Selvhjelp bygger vanligvis på prinsipper fra kognitiv terapi. 

I de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er tiltak gitt omsorgspersoner (foreldregruppeveiledning/pårørendegrupper) nevnt som en mulighet for å hjelpe omsorgspersoner å takle hverdagen på, og få mer trygghet og kompetanse til å hjelpe barnet/ungdommen som har spiseforstyrrelse (1). Selvhjelp kan også tilbys ungdom med anoreksi i samråd med behandlingsansvarlig (1). 

 

Tiltak gitt omsorgspersoner (som har utfall også på barn/ ungdom)/selvhjelp og vanlig oppfølging sammenliknet med vanlig oppfølging 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (4). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 149 barn og ungdom (i snitt 16,9 år) og én av omsorgspersonene deres. Tiltaket besto av vanlig oppfølging samt veiledet selvhjelp rettet mot foreldre (Experienced Carers Helping Others, ECHO) administrert via en bok og DVD-er, med eller uten foreldreveiledning via telefon i tillegg. Sammenlikningsgruppa fikk vanlig oppfølging. Vanlig oppfølging besto av forskjellige tiltak, både for tiltaks- og sammenlikningsgruppa: individualterapi, familieterapi, kostholdsveiledning, konsultasjoner hos fastlege, bruk av hjelpetelefoner og selvhjelp, sykehusinnleggelser og kontakt med andre helsetjenester. Formålet var å undersøke effektene av ECHO – tiltaket på barnets symptomer. Effekter ble målt på psykopatologi hos barnet. Tiltakenes varighet ble ikke dokumentert, men protokollen var 10 ganger 30–60 minutters telefonsamtaler. Målingene ble gjort 12 måneder etter tiltaket. 

 
Effekter av tiltak gitt omsorgspersoner/selvhjelp sammenliknet med vanlig oppfølging  

Effekter av selvhjelp og vanlig oppfølging på generell psykopatologi er uklare på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

Medikamentell behandling ved anoreksi
 

Her omtaler vi forskningen som har evaluert medikamentell behandling internasjonalt. I Norge er tiltak som familieterapi førstevalg for barn og unge med anoreksi, mens medikamentell behandling (som antidepressiva og antipsykotika) i hovedsak ikke er anbefalt for denne gruppa i norske faglige retningslinjer (1). 

 

Medikamentell behandling sammenliknet med annen behandling 

NICE (4) søkte etter studier som sammenlikner medikamentell behandling for anoreksi med annen behandling, men ingen studier ble funnet.  

  

Styrketrening  

Styrketrening er en trening der målet er å øke muskelstyrke og muskelmasse. For barn og unge med anoreksi må forsvarlighet av både type og intensitet av fysisk trening og fysisk aktivitet alltid vurderes opp mot den enkeltes næringsinntak, undervekt og den påvirkning dette har på kroppslige funksjoner.   

I de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er styrketrening ikke nevnt som et aktuelt/mulig/relevant behandlingstiltak (1). 

 

Styrketrening og vanlig oppfølging sammenliknet med vanlig oppfølging 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (4). Oversikten omfatter 2 studier med til sammen 64 barn og unge som var 12–16 år gamle. Tiltakene besto av veiledet høy- og lavintensitets styrketrening og vanlig oppfølging. Formålet var å øke styrke og smidighet hos abrn og unge med restriktiv type anoreksi uten nedgang i vekt og BMI. Effekter ble målt på BMI og psykisk og fysisk livskvalitet. Tiltakenes varighet var på 2 treningstimer i uka over 3 måneder for lavintensitetsgruppa, og 3 treningstimer i uka i 8 uker for høyintensitetsgruppa. Oppfølging ble kun gjort i én av studiene, og intervallet var på 4 uker.  

 
Effekter av styrketrening og vanlig oppfølging sammenliknet med vanlig oppfølging  

Effekter av styrketrening på BMI og psykisk og fysisk livskvalitet er uklare på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her 

For de fleste barn og unge med en spiseforstyrrelse vil poliklinisk behandling være tilstrekkelig. For noen kan innleggelse i en døgnavdeling være nødvendig i en mer akutt fase av sykdommen eller for å redusere alvorlig undervekt når dette ikke har vist seg mulig i poliklinisk behandling. I en døgnavdeling vil mye viktig terapi gjøres rundt spisebordet i tilknytning til måltider, i form av måltidsstøtte og andre miljøterapeutiske tiltak. Døgnavdelinger kan ha ulike psykoterapeutiske tilnærminger, men uansett vil det være stort fokus på å sikre reernæring, redusere undervekt og utfordre matangst og spiseforstyrret atferd.   

I de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er døgnbehandling nevnt som mulig behandling for barn og unge med anoreksi ved stort vekttap, ustabile somatiske parametere, for å avhjelpe familien i omsorgen eller sikre tilstrekkelig matinntak (1). 

 

Døgnbehandling sammenliknet med annen/ingen psykologisk behandling 

I oversikten utført av NICE (4) ble det søkt etter, men ikke funnet, studier som sammenlikner døgnbehandling for anoreksi med annen eller ingen psykologisk behandling. 

 

Døgnbehandling sammenliknet med hovedsakelig poliklinisk behandling 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Hay og kollegaer (7). Oversikten omfatter 3 studier med til sammen 319 barn og ungdom som var 11–23 år gamle. Tiltakene besto av ulike typer spesialistbehandling i sengepost sammenliknet med poliklinisk behandling eller poliklinisk behandling kombinert med korte innleggelser. Formålet med studiene er å undersøke om settingen behandlingen blir gitt i har effekt på symptomer på spiseforstyrrelser. Effekter ble målt på vekt/BMI, antall deltakere som fullførte behandling, vektstabilisering, remisjon, depresjon og generelle psykiske symptomer ved behandlingsslutt. Tiltakenes varighet varierte, men omfattet minst 4 behandlingstimer. Tidspunkt for oppfølging var 2 år etter behandlingsstart.  

 
Effekter av døgnbehandling sammenliknet med hovedsakelig poliklinisk behandling  

Det er muligens en liten negativ effekt av døgnbehandling på vekt/BMI ved behandlingsslutt sammenliknet med hovedsakelig poliklinisk behandling, men muligens ingen forskjell i effekten på vektstabilisering til normalvekt ved behandlingsslutt. De andre effektene av døgnbehandling (antall som fullførte behandling og vekt/BMI etter 1 år) sammenliknet med hovedsakelig poliklinisk behandling er usikre på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

Døgnbehandling sammenliknet med behandling på dagsenter  

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Hay og kollegaer (7). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 172 jenter som var 11–18 år gamle. Tiltakene besto av først 3 ukers medisinsk vektstabilisering, ernæringsveiledning, kognitiv atferdsterapi og familieterapi gitt på en sengepost, etterfulgt av enten videre behandling på sengepost eller på et dagsenter (partial hospital care). Formålet var å sammenlikne bedring av symptomtrykk hos deltakere som fikk behandling i disse ulike settingene. Effekter ble målt på vekt eller BMI, antall som fullførte behandling, vektstabilisering, remisjon og forekomst av psykiske vansker ved behandlingslutt. Tiltakenes varighet var 12 måneder. Tidspunkt for oppfølging var 1 år etter behandlingsstart. 

 
Effekter av døgnbehandling sammenliknet med behandling på dagsenter  

Effekter av døgnbehandling sammenliknet med behandling på dagsenter på vekt eller BMI, antall som fullførte behandling, vektstabilisering, remisjon og forekomst av psykiske vansker ved behandlingslutt er uklare på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

Tiltak for barn og unge med bulimi 

Kognitiv atferdsterapi rettet spesifikt mot spiseforstyrrelser (CBT-ED/KAT-ED) er en type psykologisk behandling hvor det fokuseres på å bevisstgjøre barnet/ungdommen om sammenhengen mellom tanker, følelser og spiseatferd. Gjennom dette gjøres individet i stand til å utvikle strategier som endrer tanker og spiseatferd, slik at følelser og funksjon knyttet til matinntak bedres. 

For voksne med spiseforstyrrelser er psykologisk behandling (herunder CBT-ED) en anbefalt terapitilnærming i Helsedirektoratets faglige retningslinje for utredning og behandling av spiseforstyrrelser, men bruk av terapiformen for barn er ikke direkte omtalt (1). 

 

Kognitiv atferdsterapi (CBT-ED/KAT-ED) sammenliknet med familieterapi eller støtteterapi 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (4). Ved søk etter kognitiv atferdsterapi (CBT-ED) sammenliknet med annet tiltak fant forfatterne 1 studie på kognitiv atferdsterapi sammenliknet med familieterapi.  

Oversikten omfatter 2 studier med til sammen 215 barn og ungdom som var 12–20 år gamle. Tiltakene besto av kognitiv atferdsterapi tilpasset ungdom med spiseforstyrrelser (CBT-ED) og veiledet selvhjelp. Sammenlikningsgruppene fikk familieterapi (FBT-BN eller FT-ED) eller støtteterapi (SPT). Formålet var å redusere symptomer på bulimi. Effekter ble målt på renselsesfrekvens (purges), overspisingsepisoder, depresjon, symptomer på bulimi og remisjon. Tiltakenes varighet var på 6 måneder, og antallet behandlingstimer varierte fra 13–18. Tidspunkt for oppfølging var 6 måneder etter tiltaket. 

 
Effekter av kognitiv atferdsterapi sammenliknet med familieterapi 

Effekter av kognitiv atferdsterapi (CBT-ED) sammenliknet med annet tiltak på renselsesfrekvens (purges), overspisingsepisoder, depresjon, symptomer på bulimi og remisjon opp til 6 måneder etter endt behandling er uklare på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her 

 

Familiebasert terapi spesifikt for spiseforstyrrelser er en manualbasert tilnærming, opprinnelig utviklet ved Maudsley Institute i London, senere videreutviklet og omtales nå ofte som FBT. Terapien har fokus på å støtte og styrke foreldre til selv å bli i stand til å støtte barnet sitt, både følelsesmessig og praktisk når det gjelder å sikre og regulere næringsinntak.   

I Norge er familiebasert terapi den anbefalte behandlingsformen for barn og ungdom med spiseforstyrrelser (1). 

 

Familieterapi sammenliknet med individualterapi 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (4). Oversikten omfatter 3 studier med til sammen 295 barn og ungdom som var 12–20 år gamle. Tiltakene besto av familieterapi (Maudsleys modell for familieterapi, tilpasset bulimi) eller familiebasert terapi for bulimi (FBT-BN). Sammenlikningsgruppene fikk veiledet egenomsorg (CBT guided self-care), støtteterapi eller kognitiv atferdsterapi for ungdom (CBT-A). Formålet var å sammenlikne effekter av familieterapi og individuell terapi på bulimi. Effekter ble målt på remisjon, overspisingsepisoder, renselsesfrekvens (purges), symptomer på bulimi, depresjon, innleggelse i løpet av behandlingsperioden og brukertilfredshet. Tiltakenes varighet var 15–20 timer over 6 måneder. Tidspunkt for oppfølging var 6–12 måneder etter tiltaket.  

 
Effekter av familieterapi sammenliknet med individualterapi  

Det er muligens en liten nedgang i frekvens av overspisingsepisoder for de som fikk familieterapi sammenliknet med individualterapi. Disse effektene gjelder både ved behandlingsslutt og ved oppfølging. Behandlingsgruppa hadde også noe lavere total skåre på depresjon ved 12 måneders oppfølging. Effekter av familieterapi sammenliknet med individualterapi på de andre utfallene er uklare på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her og her 

 

Å være pårørende til et barn eller ungdom med spiseforstyrrelse kan være en stor påkjenning. Tiltak for omsorgspersoner kan omfatte individuelle tiltak eller samtaletiltak i gruppe med det formål å støtte de pårørende. 

I de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er tiltak gitt omsorgspersoner (foreldregruppeveiledning/pårørendegrupper) nevnt som tiltak for å hjelpe omsorgspersoner å takle hverdagen, og få mer trygghet og kompetanse til å hjelpe barnet som er rammet (1). 

Det ble ikke funnet studier som undersøker tiltak gitt til omsorgspersoner av barn/unge med bulimi. 

 

Medikamentell behandling (legemidler som antidepressiva eller antipsykotika) er ikke anbefalt i behandling av barn og unge med bulimi. For voksne (personer over 16 år) kan fluoksetin (en type antidepressiva) brukes til behandling av bulimi, men da som supplement til annen behandling (1). 

 

Medikamentell behandling sammenliknet med annen behandling 

NICE (4) søkte etter men fant ingen studier som sammenlikner medikamentell behandling for bulimi med annen behandling. 

  

Bulimia nervosa (BN) er kjennetegnet av gjentatte episoder med overspisning som ofte er etterfulgt av oppkast. Personer med BN er i mindre grad underernærte og de kan ha en vekt i normalområdet. Det kan likevel oppstå vitamin – og mineralmangler, samt endokrinologiske og hormonelle forandringer grunnet feilernæring. Hyppig oppkast kan medføre elektrolyttforstyrrelser av varierende alvorlighetsgrad. 

Ernæringstiltak i form av å sikre kroppen tilstrekkelig inntak av energi og næringsstoffer, etablere faste måltider samt redusere overspising og oppkast og oppnå en stabil vekt er sentralt i bulimibehandling.  

I de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er ernæringstiltak kun nevnt for fysiologiske utfall ved spiseforstyrrelse, ikke psykologiske utfall (1). 

 

Ernæringstiltak sammenliknet med ingen/annen behandling 

Det ble søkt etter ernæringstiltak av NICE (4) men ikke funnet studier som sammenlikner ernæringstiltak for bulimi med annen eller ingen behandling. 

I de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er andre tiltak ikke nevnt som et aktuelt/mulig/relevant behandlingstiltak for barn og unge med spiseforstyrrelser, men det nevnes at selvhjelp kan tilbys ungdommer med bulimi i påvente av behandling (1). 

 

Andre tiltak sammenliknet med ingen/annen behandling 

NICE (4) søkte etter men fant ingen studier på andre tiltak. 

 

Tiltak for barn og unge med overspisingslidelse 

 

Kognitiv atferdsterapi rettet spesifikt mot spiseforstyrrelser (CBT-ED/ KAT-ED) er en type psykologisk behandling hvor det er fokus på å bevisstgjøre individet om sammenhengen mellom tanker, følelser og spiseatferd. Gjennom dette gjøres barnet/ungdommen i stand til å utvikle strategier som endrer tanker og spiseatferd, slik at følelser, funksjon og atferd knyttet til matinntak normaliseres. 

For voksne med spiseforstyrrelser er psykologisk behandling (herunder CBT-ED) en anbefalt terapitilnærming i Helsedirektoratets faglige retningslinje for utredning og behandling av spiseforstyrrelser, men bruk av terapiformen for barn er ikke direkte omtalt (1). 

 

Kognitiv atferdsterapi (CBT-ED/KAT-ED) sammenliknet med ingen/annen oppfølging 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (4). Ved søk etter kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser (CBT-ED) sammenliknet med annen oppfølging fant forfatterne 1 studie som sammenliknet kognitiv atferdsterapi (CBT-ED) med vanlig oppfølging eller venteliste. 

Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 26 jenter som var 1218 år gamle. Tiltaket besto av kognitiv atferdsterapi tilpasset ungdom med overspisingslidelse (CBT-ED). Sammenlikningsgruppa fikk vanlig oppfølging eller sto på venteliste for å motta behandling. Formålet med tiltaket var å redusere symptomer på overspising. Effekter ble målt på BMI, depresjon, symptomer på spiseforstyrrelser, sosial tilpasning og remisjon. Tiltakets varighet var 8 sesjoner over 12 måneder. 

 
Effekter av kognitiv atferdsterapi (CBT-ED) sammenliknet med annen oppfølging 

Effekter av kognitiv atferdsterapi på BMI, depresjon, symptomer på spiseforstyrrelser, sosial tilpasning og remisjon er uklare på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

Selvhjelpsprogrammer tilgjengelig via internett er tiltak hvor barnet/ungdommen jobber med psykologiske prinsipper for endring, f.eks. etter prinsipper for kognitiv atferdsterapi. Tilgang på profesjonell veiledning underveis vil kunne variere mellom ulike selvhjelpsprogrammer.  

I de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er internettbasert selvhjelp ikke nevnt som et aktuelt/mulig/relevant behandlingstiltak, dog nevnes det at selvhjelp kan tilbys ungdommer med overspisingslidelse som supplement til vanlig behandling (1). 

 

Internettbasert selvhjelp sammenliknet med venteliste 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (4). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 93 ungdommer som i snitt var 15,1 år gamle. Tiltaket besto av et internettbasert semistrukturert selvhjelpsprogram som kombinerte psykoedukasjon og strategier fra kognitiv atferdsterapi. Sammenlikningsgruppa sto på venteliste for å motta behandling. Formålet var å redusere overspisingsepisoder og forebygge vektøkning hos ungdom med forhøyet risiko for overvekt. Effekter ble målt på BMI ved avslutning og oppfølging samt depresjon ved avslutning og oppfølging. Tiltakets varighet var på 16 uker. Oppfølging var 9 måneder etter baseline-måling ved behandlingsoppstart. 

 
Effekter av internettbasert selvhjelp sammenliknet med venteliste 

Effekter av internettbasert selvhjelp sammenliknet med venteliste på BMI ved behandlingsslutt og oppfølging, samt depresjon ved behandlingsslutt og oppfølging er uklare på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her.  

 

Å være pårørende til et barn eller ungdom med spiseforstyrrelse kan være en stor påkjenning. Slike tiltak kan omfatte individuelle tiltak eller samtaletiltak i gruppe med det formål å støtte de pårørende. 

I de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er tiltak gitt omsorgspersoner (foreldregruppeveiledning/pårørendegruppe) nevnt som et tiltak for å hjelpe omsorgspersoner å takle hverdagen, og få mer trygghet og kompetanse til å hjelpe den som er rammet av spiseforstyrrelse (1). 

 

Tiltak for omsorgspersoner som også har utfall på barn/unge sammenliknet med annen behandling 

NICE (4) søkte etter men fant ingen studier som undersøker tiltak gitt til omsorgspersoner til barn og unge med overspisingslidelse. 

  

Medikamentell behandling er ikke anbefalt som behandling av barn og unge med overspisingslidelser i de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser (1). 

 

Medikamentell behandling sammenliknet med annen behandling 

NICE (4) søkte etter men fant ingen studier som sammenlikner medikamentell behandling for overspisingslidelse med annen behandling. 

  

Det å sikre kroppen tilstrekkelig inntak av energi og næringsstoffer, etablere faste måltider samt tiltak for å redusere overspising og oppnå en stabil vekt er sentralt i behandling av overspisingslidelser.  

I de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er ernæringstiltak kun nevnt for fysiologiske utfall ved spiseforstyrrelse, ikke psykologiske utfall (1). 

 

Ernæringstiltak sammenliknet med ingen/annen behandling 

Det ble ikke funnet studier som sammenlikner ernæringstiltak for overspisingslidelse med annen eller ingen behandling av NICE (4). 

  

I de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er andre tiltak ikke nevnt som et aktuelt/mulig/relevant behandlingstiltak (1). 

Det ble søkt etter andre tiltak av NICE (4), men studier på andre tiltak ble ikke funnet. 

 

Tiltak for barn og unge med uspesifisert spiseforstyrrelse 

 

Psykoedukasjon handler om systematisk, strukturert og persontilpasset informasjon om ulike temaer knyttet til det å ha en spiseforstyrrelse, f.eks. informasjon om symptomer, om konsekvenser av sult og uregelmessig matinntak og hvordan dette kan påvirke tanker og følelser. Gjennom psykoedukasjon lærer den unge og pårørende om lidelsen, med formål om å øke sykdomsforståelse og -mestring. 

I de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er psykoedukasjon ikke nevnt som et aktuelt/mulig/relevant behandlingstiltak (1). 

 

Psykoedukasjon i gruppe sammenliknet med vanlig oppfølging for unge med forstyrret spisemønster og diabetes type 1 

Dokumentasjonsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (4). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 85 jenter og unge kvinner som var 12-20 år gamle. Tiltaket besto av gruppe-psykoedukasjon og vanlig oppfølging for ungdom med diabetes type 1. Sammenlikningsgruppa fikk vanlig oppfølging. Formålet var normalisering av forstyrrede spisemønstre og holdninger til mat samt bedring av metabolsk kontroll. Effekter ble målt på overspisingsepisoder, symptomer på spiseforstyrrelser, antall dager ungdommene unnlot å ta insulin og HbA1c-nivå. Tiltaket besto av 6 stykk 90 minutter lange gruppetimer over 6 uker. Oppfølging var henholdsvis 6 og 10 måneder etter tiltaket. 

 
Effekter av psykoedukasjon i gruppe sammenliknet med vanlig oppfølging på barn og unge med forstyrret spisemønster og diabetes type 1 

Effekter av psykoedukasjon i gruppe sammenliknet med vanlig oppfølging på overspisingsepisoder, symptomer på spiseforstyrrelser, HbA1c-nivå og antall dager ungdommene unnlot å ta insulin er uklare på grunn av svært lav kvalitet på dokumentasjonsgrunnlaget. Se hele GRADE-tabellen her og her.  

 

Å være pårørende til et barn eller ungdom med spiseforstyrrelse kan være en stor påkjenning. Slike tiltak kan omfatte individuelle tiltak eller samtaletiltak i gruppe med det formål å støtte de pårørende. 

I de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er tiltak gitt omsorgspersoner (foreldregruppeveiledning/pårørendegrupper) nevnt som tiltak for å hjelpe omsorgspersoner å takle hverdagen på, og få mer trygghet og kompetanse til å hjelpe den som er rammet av spiseforstyrrelser (1). 

 

Tiltak gitt omsorgspersoner (som har utfall også på barn/ ungdom) sammenliknet med annen/ingen oppfølging 

Det ble ikke funnet studier som undersøker tiltak gitt til omsorgspersoner av barn/unge med uspesifisert spiseforstyrrelse av NICE (4).  

 

Medikamentell behandling er ikke anbefalt som behandling av barn og unge med uspesifisert spiseforstyrrelse i de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser (1).  

 

Medikamentell behandling sammenliknet med annen behandling 

Det ble ikke funnet studier som sammenlikner medikamentell behandling for uspesifisert spiseforstyrrelse med annen behandling av NICE (4). 

  

Det å sikre tilstrekkelig inntak av energi og næringsstoffer, etablere faste måltider samt igangsette tiltak for å normalisere spisemønsteret og oppnå en stabil sunn vekt er sentralt i all spiseforstyrrelsesbehandling. 

I de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er ernæringstiltak kun nevnt for fysiologiske utfall ved spiseforstyrrelse, ikke psykologiske utfall (1). 

 

Ernæringstiltak sammenliknet med ingen/annen behandling 

NICE (4) søkte etter men fant ingen studier som sammenlikner ernæringstiltak for uspesifisert spiseforstyrrelse med annen eller ingen behandling. 

  

I de norske faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser er andre tiltak ikke nevnt som et aktuelt/mulig/relevant behandlingstiltak (1). 

Oversikten utført av NICE (4) søkte etter andre tiltak, men ingen studier ble funnet. 

Oversikten av NICE (4) søkte etter men fant ingen studier som undersøker langtidsoppfølging av komplikasjoner av uspesifisert spiseforstyrrelse. 

 

 
Dokumentasjonsgrunnlag ble innhentet og kvalitetssikret av: Benjamin Andersen Sandoval, student NTNU, Tora Margrethe Hustad, student NTNU, Ida Maria Brennhaugen, student NTNU, Ingrid Borren, forsker ved RBUP Øst og Sør, og Astrid Dahlgren, redaktør Tiltakshåndboka. 

Omtale av behandlingsformer og retningslinjer er forfattet av: Dorthe Fuglenes, overlege ved Seksjon for akutt og spiseforstyrrelser, Klinikk for psykisk helse og rus, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), Vestre Viken.


(1) Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av  spiseforstyrrelser [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; sist endret 25.04.2017 [hentet 16.06.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser 
(2) Le LK, Barendregt JJ, Hay P, Mihalopoulos C. Prevention of eating disorders: A systematic review and meta-analysis. Clinical Psychology Review. 2017;53, 46–58. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2017.02.001 
(3) van den Berg E, Houtzager L, de Vos J, Daemen I, Katsaragaki G, Karyotaki E, Cuijpers P, Dekker J. Meta-analysis on the efficacy of psychological treatments for anorexia nervosa. Eur Eat Disord Rev. 2019;27(4):331-351. https://doi.org/10.1002/erv.2683 
(4) NICE. Eating Disorders: Recognition and treatment (NICE Quality Standard No. 69) [Internett]. London: National Institute for Care and Health Excellence (NCE); 2017. [Hentet 20.03.20]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/ng69/evidence/full-guideline-pdf-161214767896 
(5) Fisher CA, Skocic S, Rutherford KA, Hetricks SE. Family therapy approaches for anorexia nervosa. Cochrane Database Syst Rev. 2018;10(10):CD004780. https://doi.org/10.1002/14651858.CD004780.pub3 
(6) Tchanturia K, Giombini L, Leppanen J, Kinnaird E. Evidence for cognitive Remediation therapy in young people with anorexia nervosa: Systematic review and meta- analysis of the literature. Eur Eat Disord Rev. 2017;25(4):227-236. https://doi.org/10.1002/erv.2522
(7) Hay PJ, Touyz S, Claudino AM, Lujic S, Smith CA, Madden S. Inpatient versus outpatient care, partial hospitalisation and waiting list for people with eating disorders. Cochrane Database Syst Rev. 2019;1(1). 10.1002/14651858.CD010827.pub2
(8) Watson HJ, Joyce T, French E, Willan V, Kane RT et al. Prevention of eating disorders: A systematic review of dandomized controlled trials. Int J of eating Disorders. 2016;49(9):833-862.
 

 

 

 

GRADE-tabeller spiseforstyrrelser

Universelle forebyggingstiltak: Kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig undervisning

Populasjon: Barn og unge 11-15 år
Intervensjon: Kognitiv atferdsterapi
Sammenligning: Undervisning som vanlig
Basert på: Le, 2017
Utfall
Studier (antall personer)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe
Effektestimater
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Beskrivelse
Utfall
Spiseforstyrrelsesatferd (ED behaviours) ved behandlingsslutt
Studier (antall personer)
2 studier (186 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
Vektet gjennomsnittlig forskjell -1.51 (KI 95 % -5,51 til 2,50)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 1, 3
Svært lav
Beskrivelse
1. Nedgradert -2 på grunn av høy risiko for systematiske feil 3. Nedgradert -1 på grunn av manglende presisjon: få deltakere og bredt konfidensintervall
Utfall
Spiseforstyrrelsesatferd (ED behaviours) ved oppfølging
Studier (antall personer)
2 studier (186 deltakere)
Antatt effekt i sammenligningsgruppe

Effektestimater
Vektet gjennomsnittlig forskjell 0.44 (KI 95 % -7,0 til 7,89)
Tillit til estimatene (GRADE-skår)
Svært lav 1, 2, 3
Svært lav
Beskrivelse
1. Nedgradert -2 på grunn av høy risiko for systematiske feil 2. Nedgradert - 1 på grunn av manglende samsvar ( I^2=92) 3. Nedgradert -1 på grunn av manglende presisjon: få deltakere og bredt konfidensintervall

Universelle forebyggingstiltak: Medieforståelsestiltak sammenlignet med vanlig undervisning

Universelle forebyggingstiltak: Medieforståelsestiltak sammenliknet med vanlig undervisning (forts).

Universelle forebyggingstiltak: Medieforståelsestiltak sammenliknet med kontroll

Universelle forebyggingstiltak: Sammensatte forebyggingstiltak i skolen

Selektiv forebygging: Kognitiv atferdsbaserte tiltak sammenliknet med kontroll

Selektiv forebygging: Kognitiv atferdsbaserte tiltak sammenliknet med kontroll (forts.)

Selektiv forebygging: Kognitiv dissonans-baserte intervensjoner sammenlignet med kontroll

Selektiv forebygging: Kognitiv dissonans-baserte tiltak sammenliknet med andre tiltak

Selektiv forebygging: Psykoedukasjon sammenliknet med vanlig behandling eller annet tiltak

Selektiv forebygging: Tiltak med fokus på sunn vekt sammenliknet med ingen/andre tiltak

Selektiv forebygging: Psykologiske engangstiltak ("one-shot interventions") sammenliknet med annet eller ingen tiltak

Selektiv forebygging: Sammensatte forebyggingsprogrammer sammenliknet med ingen eller minimalt med tiltak

Indikert forebygging: Aktive tiltak sammenliknet med ingen / minimalt med tiltak

Behandling anoreksi: Psykologisk terapi sammenliknet med vanlig oppfølging

Behandling anoreksi: Kognitiv atferdsterapi (CBT-ED) sammenliknet med annen/ingen behandling

Behandling anoreksi: Støtteterapi sammenliknet med annen behandling

Behandling anoreksi: Ungdomsfokusert psykologisk terapi sammenliknet med annen behandling

Behandling anoreksi: Familieterapi og vanlig oppfølging sammenliknet med vanlig oppfølging

Behandling anoreksi: Familieterapi sammenliknet med gruppepsykoedukasjon i familier

Behandling anoreksi: Familieterapi for spiseforstyrrelser sammenliknet med generell familieterapi

Behandling anoreksi: Flerfamilieterapi (gruppeterapi med flere familier) sammenliknet med familieterapi

Behandling anoreksi: Flerfamilieterapi (gruppeterapi med flere familier) sammenliknet med familieterapi (forts.)

Behandling anoreksi: Familieterapi sammenliknet med individualterapi

Behandling anoreksi: Samlet familieterapi sammenliknet med atskilt familieterapi

Behandling anoreksi: Samlet familieterapi sammenliknet med atskilt familieterapi (forts.)

Behandling anoreksi: Langtidsfamilieterapi sammenliknet med korttidsfamilieterapi

Behandling anoreksi: Familieterapi med familiemåltid sammenliknet med familieterapi uten familiemåltid

Behandling anoreksi: Familieterapi sammenliknet med kostholdsveiledning

Behandling anoreksi: Familiebasert terapi (FBT) sammenliknet med familiebasert terapi og foreldreveiledning (FBT/IPC)

Behandling anoreksi: Familiebasert terapi (FBT) sammenliknet med familiebasert terapi (FBT) og foreldre-til-foreldre-konsultasjon

Behandling anoreksi: Kognitiv trening (Cognitive remediation therapy) sammenliknet med historisk kontroll

Behandling anoreksi: Tiltak gitt omsorgspersoner (som har utfall også på barn/ ungdom)/selvhjelp og vanlig oppfølging sammenliknet med vanlig oppfølging

Behandling anoreksi: Styrketrening og vanlig oppfølging sammenliknet med vanlig oppfølging

Behandling anoreksi: Døgnbehandling sammenliknet med hovedsakelig poliklinisk behandling

Behandling anoreksi: Døgnbehandling sammenliknet med behandling på dagsenter

Behandling bulimi: Kognitiv atferdsterapi (CBT-ED/KAT-ED) sammenliknet med familieterapi eller støtteterapi

Behandling bulimi: Familieterapi sammenliknet med individualterapi