Hvordan forstå innholdet i Tiltakshåndboka?

I Tiltakshåndboka oppsummerer vi og vurderer kvaliteten på systematiske oversikter fra hele verden. Dette betyr at innholdet bygger på oppsummeringer av mange forskningsstudier som er samlet og analysert for å si noe om hvor godt et tiltak virker – eller ikke virker. Vi baserer oss alltid på oppsummeringer av kontrollerte studier, der ett tiltak sammenlignes med et annet. Det kan for eksempel være at én gruppe får kognitiv atferdsterapi, mens en annen får ordinær oppfølging – eller at man sammenligner kognitiv atferdsterapi i gruppe med kognitiv atferdsterapi som individualterapi. Du kan lese mer om hvordan vi jobber her.

Vi presenterer resultatene under ulike overskrifter:

God effekt – pålitelig forskning

Tiltaket som er undersøkt har betydelig bedre effekt enn sammenligningstiltaket – og vår vurdering er at vi kan stole på forskningen (moderat til høy tillit vurdert med GRADE-verktøyet).

God effekt – mangelfull forskning

Tiltaket som er undersøkt har betydelig bedre effekt enn sammenligningstiltaket – men vår vurdering er at forskningen har mangler eller såpass begrenset at vi stoler mindre på resultatene (lav tillit vurdert med GRADE-verktøyet).

Noe effekt – pålitelig forskning

Tiltaket som er undersøkt har noe bedre effekt enn sammenligningstiltaket – og vår vurdering er at vi kan stole på forskningen (moderat til høy tillit vurdert med GRADE-verktøyet).

Noe effekt – mangelfull forskning

Tiltaket som er undersøkt har noe bedre effekt enn sammenligningstiltaket – men vår vurdering er at forskningen har mangler eller såpass begrenset at vi stoler mindre på resultatene (lav tillit vurdert med GRADE-verktøyet).

Liten/ingen effekt – pålitelig forskning

Tiltaket som er undersøkt har liten eller ingen effekt enn sammenligningstiltaket – og vår vurdering er at vi kan stole på forskningen (moderat til høy tillit vurdert med GRADE-verktøyet).

Liten/ingen effekt – mangelfull forskning

Tiltaket som er undersøkt har liten eller ingen effekt enn sammenligningstiltaket – og vår vurdering er at forskningen har mangler eller såpass begrenset at vi stoler mindre på resultatene (lav tillit vurdert med GRADE-verktøyet).

Dårlig effekt – pålitelig forskning

Tiltaket som er undersøkt har dårligere effekt enn sammenligningstiltaket – og vår vurdering er at vi kan stole på forskningen (moderat til høy tillit vurdert med GRADE-verktøyet).

Dårlig effekt – mangelfull forskning

Tiltaket som er undersøkt har dårligere effekt enn sammenligningstiltaket – og vår vurdering er at forskningen har mangler eller såpass begrenset at vi stoler mindre på resultatene (lav tillit vurdert med GRADE-verktøyet).

Uklar effekt

Vi har svært lav tillit til forskningen (vurdert med GRADE-verktøyet), og kan derfor ikke konkludere om effekten – uansett hvor god eller dårlig den kan se ut til å være.

God eller dårlig effekt?

Effekten av tiltakene som er undersøkt er forskjellen mellom hvordan det går med dem som får et tiltak - sammenliknet med kontrollgruppen (dem som ikke får tiltaket eller dem som får et annet tiltak). «God effekt» betyr det derfor «betydelig forskjell» mellom gruppene som er sammenliknet med hverandre. «Dårlig effekt» betyr at de som har fått et tiltak scorer dårligere enn kontrollgruppen.

Når vi vurderer hvor god eller dårlig en effekt er opererer vi med ulike terskelverdier for resultatene. Funnene i de inkluderte oversiktene presenteres som effektstørrelser, og det vil variere hvordan de kan og bør tolkes. Generelt benytter vi oss av følgende terskelverdier for standardisert gjennomsnittlig forskjell (SMD):

> 0,5 = god effekt

0,2 - 0,49 = noe effekt

-0,19 - 0,19 = liten eller ingen effekt

< -0,2 = dårlig effekt

For andre effektmål vil tolkningen variere, for eksempel basert på hvordan utfallene er målt (hvilket måleinstrument som er benyttet), hvor vanlig et utfall er eller hvor alvorlig utfallet er.

Vi oppgir alltid de faktiske resultatene fra kunnskapsgrunnlaget under hvert utfall, slik at leseren selv også kan vurdere hvor viktig og hvor stor effekten er.

Pålitelig eller mangelfull forskning

Pålitelig forskning kjennetegnes ved at konklusjonene bygger på et solid kunnskapsgrunnlag. Det betyr at nye studier sannsynligvis ikke vil endre konklusjonen. Mangelfull forskning, derimot, har et svakere kunnskapsgrunnlag, og konklusjonene kan derfor endres dersom det kommer nye og bedre studier.