Hopp til hovedinnhold
Logo som leder til forsiden

Interpersonlig terapi

Interpersonlig terapi er en behandlingsmetode som har som mål å styrke barnets evne til å håndtere mellommenneskelige utfordringer og bedre kommunikasjonen med andre, særlig knyttet til egne følelser og behov.

Interpersonlig terapi har som mål å hjelpe pasienten med å mestre relasjonelle utfordringer på en mer tilfredsstillende måte. Terapien tar utgangspunkt i at psykiske vansker som depresjon og angst ofte oppstår i sammenheng med mellommenneskelige belastninger, og at forbedret kommunikasjon og relasjonsforståelse kan gi symptomlindring og økt livskvalitet. Sentrale temaer i terapien er ubearbeidede tap (som dødsfall, skilsmisse eller arbeidsløshet), rolleoverganger (for eksempel ved foreldreskap, pensjonering eller flytting), konflikter i nære relasjoner og mangelfulle sosiale ferdigheter. Samtalen mellom pasient og terapeut fokuserer på følelser og behov i nære relasjoner, og på hvordan disse kommuniseres. Terapien bygger på elementer fra både psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi, og er strukturert rundt tydelige mål og fokusområder. Behandlingsformen kan være særlig aktuell for personer med psykiske plager der mellommenneskelige problemer spiller en sentral rolle i symptomutvikling og opprettholdelse.

Kunnskapsgrunnlag og referanseliste

Inkluderte systematiske oversikter.