Tvangslidelser

Tvangslidelse kjennetegnes ved tilbakevendende tanker om fare eller frykt og ulike former for handlinger som «må» utføres for å hindre denne faren eller frykten. Typiske tvangstanker er overdreven bekymring for smitte eller for berøring av «urene» overflater, redsel for at en selv eller ens nærmeste blir skadet eller overdrevent behov for symmetri. Handlingene blir ofte gjentatt på en ritualisert måte og virker overdrevne, rare og uforståelige. Hvis tvangshandlingen ikke utføres, fører det vanligvis til sterkt ubehag hos den som har tvangslidelsen.

Kunnskapsgrunnlaget ble sist oppdatert i 2022.

Hva er tvangslidelser?

Tvangslidelse kjennetegnes ved tilbakevendende tvangstanker (obsesjoner) og tvangshandlinger (kompulsjoner). Tvangstanker er uønskede og påtrengende tanker, bilder eller impulser som om og om igjen dukker opp i bevisstheten. Tankene ledsages av ubehagelige følelser som angst, skam, avsky eller at noe ikke «kjennes rett».

Typiske tvangstanker er overdreven bekymring for smitte eller berøring av urene overflater, redsel for at en selv eller ens nærmeste blir skadet eller overdrevent behov for symmetri. Tvangshandlinger utføres for å bli kvitt eller redusere disse ubehagelige tankene og følelsene. Handlingene blir ofte gjentatt på en ritualisert måte og virker overdrevne, rare og uforståelige.

ICD-10 deler obsessiv-kompulsiv lidelse i tre undergrupper: F42.0 Hovedsakelig tvangstanker eller tvangsgrubling, F42.1 Hovedsakelig tvangshandlinger og F42.2 Blandete tvangstanker og tvangshandlinger.

Tvangssymptomene oppleves vanligvis som svært ubehagelige og forstyrrende. Tvangshandlinger er som regel knyttet til tanker om å forhindre en (ikke reell) fare, og det utløses ubehag hvis de ikke fullføres. Angsten eller ubehagsfølelsen øker hvis tvangshandlingen motstås. Ungdom og eldre barn har vanligvis en erkjennelse av at tankene oppstår i eget hode og er urealistiske. Yngre barn kan være usikre på det siste, men de fleste opplever tvangstankene innerst inne som urimelige og overdrevne. Det er ikke uvanlig at et barn er redd for å bli «gal», når han eller hun erkjenner det irrasjonale eller absurde i tankene, men samtidig opplever en så sterk indre trang til å utføre handlingen, at det er vanskelig eller umulig å stå imot.

Årsaker til tvangslidelser

Familiestudier har vist en opphopning av tvangslidelse i familier (Mataix-Cols et al., 2013). Studier som har brukt funksjonell MR har funnet høyere aktivering i bestemte hjerneregioner (orbitofrontal cortex, cortex cingularis og nucleus caudatus) hos pasienter med tvangslidelse sammenliknet med kontroller. Funnene tolkes i retning av at nettverksbaner mellom frontalhjernen, basalgangliene og thalamus spiller en rolle i utviklingen av tvangslidelse (Maia et al., 2008).

Nevrobiologien bak tvangslidelse er ikke fullstendig kartlagt, men sannsynligvis har hjernens nevrotransmittere (spesielt dopamin, serotonin og glutamatsystemet) betydning for sykdomsutviklingen. Ved siden av de nevrobiologiske forklaringsmodellene finnes det også empirisk belegg for psykologiske modeller som forklarer tvangslidelse med utvikling av dysfunksjonelle antakelser der situasjoner og hendelser feiltolkes (kognitiv forvrengning) (Abramowitz et al., 2009).

Barn og unge med tvangslidelse har ofte økt perfeksjonisme, overdrevent behov for sikkerhet og kontroll, urealistisk vurdering av tankers betydning (ofte kalt tanke-handling-fusjon), overdreven ansvarlighet og overvurdering av faresituasjoner (Obsessive Compulsive Cognitions Working Group, 1997). Selv om de fleste empiriske studiene på dette området er gjennomført med voksne, er det klare indikasjoner på at disse kognitive modellene kan anvendes hos barn og unge (Reynolds & Reeves, 2008; Turner, 2006). Samlet sett kan utvikling og vedlikehold av symptomer dermed betraktes i et mer generelt stress- eller sårbarhetsperspektiv, hvor genetiske faktorer, nevrobiologiske faktorer, psykologiske faktorer og omgivelsesfaktorer har betydning for utviklingen av symptombildet hos det enkelte barn (Carr, 2015). For eksempel er «negativ forsterkning,» en viktig psykologisk faktor for å opprettholde tvangssymptomene. Læringspsykologien beskriver som negativ forsterkning som at en aversiv stimulus (angsten eller ubehaget som utløses av tvangstankene) reduseres når tvangshandlingen gjennomføres eller situasjonen unngås. Dermed opprettholdes denne type atferd.

Swedo og medarbeidere har beskrevet at infeksjoner med streptokokker kan føre til tvangslidelse (og tics), såkalt PANDAS (Pediatric autoimmune neuropsychiatric disorders associated with streptococcal infections) eller PANS (Pediatric acute-onset neuropsychiatric syndrome) (Swedo et al. 1998). Tilstanden er karakterisert av akutt start (som et lynnedslag) med alvorlig tvangslidelse og nevrologiske symptomer. Hvor hyppig den forekommer er omdiskutert, men opp til 5 % av barn med tvangslidelse kan være rammet (Kilbertus et al., 2014; Jaspers-Fayer et al., 2017). Årsakssammenheng er ikke avklart, muligens kan ulike utløsende faktorer trigge en nevroimmunologisk prosess som leder til de kliniske symptomene (Murphy et al. 2014).

Forekomst og prognose tvangslidelser

Tvangslidelse har en livstidsprevalens på 2–3 % (Horwath & Weissman, 2000; Kessler et al., 2012). Prevalenstall hos barn og ungdom varierer mellom 0,2 og 4 % (Fontenelle et al., 2006). Forskning viser videre en eksponentiell økning av forekomsten med økende alder (Heyman et al., 2001). I aldersgruppen 5–7 år hadde 0,026 % tvangslidelse, i aldersgruppene 8–10 var det 0,14 %, i gruppen 11–12 år var det 0,21 %, mens forekomsten i aldersgruppen 13–15 år var steget til 0,63 % (Heyman et al., 2001). Av voksne diagnostisert med tvangslidelse beskriver mer enn halvparten at lidelsen debuterte i barndom eller ungdomstiden (Pinto et al., 2006). Debutalder har en topp i tiårsalderen og en ny en i tidlig voksen alder (Geller, 2006).

Uten behandling fører tvangslidelse til redusert fungering i hverdagen, nedsatt livskvalitet og til et kronisk langvarig forløp hos 40–60 % av de som er rammet (Piacentini et al., 2003; Weidle et al., 2015; Eisen et al., 2013; Stewart et al., 2004).

Forfattet av: Bernhard Weidle, spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri, dr. med. og overlege, BUP, St. Olavs Hospital / RKBU Midt-Norge.

Redigert av: Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka 

Referanser

Abramowitz, J. S., Taylor, S., & McKay, D. (2009). Obsessive-compulsive disorder. Lancet (London, England), 374(9688), 491–499. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(09)60240-3

Carr, A. (2015). The Handbook of Child and Adolescent Clinical Psychology: A Contextual Approach. (3. utg.). Taylor & Francis.

Eisen, J. L., Sibrava, N. J., Boisseau, C. L., Mancebo, M. C., Stout, R. L., Pinto, A., & Rasmussen, S. A. (2013). Five-year course of obsessive-compulsive disorder: predictors of remission and relapse. The Journal of clinical psychiatry, 74(3), 233–239. https://doi.org/10.4088/JCP.12m07657

Fontenelle, L. F., Mendlowicz, M. V., & Versiani, M. (2006). The descriptive epidemiology of obsessive-compulsive disorder. Progress in neuro-psychopharmacology & biological psychiatry, 30(3), 327–337. https://doi.org/10.1016/j.pnpbp.2005.11.001

Geller D. A. (2006). Obsessive-compulsive and spectrum disorders in children and adolescents. The Psychiatric clinics of North America, 29(2), 353–370. https://doi.org/10.1016/j.psc.2006.02.012

Heyman, I., Fombonne, E., Simmons, H., Ford, T., Meltzer, H., & Goodman, R. (2001). Prevalence of obsessive-compulsive disorder in the British nationwide survey of child mental health. The British journal of psychiatry : the journal of mental science, 179, 324–329. https://doi.org/10.1192/bjp.179.4.324

Horwath, E., & Weissman, M. M. (2000). The epidemiology and cross-national presentation of obsessive-compulsive disorder. The Psychiatric clinics of North America, 23(3), 493–507. https://doi.org/10.1016/s0193-953x(05)70176-3

Jaspers-Fayer, F., Han, S. H. J., Chan, E., McKenney, K., Simpson, A., Boyle, A., Ellwyn, R., & Stewart, S. E. (2017). Prevalence of Acute-Onset Subtypes in Pediatric Obsessive-Compulsive Disorder. Journal of child and adolescent psychopharmacology, 27(4), 332–341. https://doi.org/10.1089/cap.2016.0031

Kessler, R. C., Petukhova, M., Sampson, N. A., Zaslavsky, A. M., & Wittchen, H.-U. (2012). Twelve-month and lifetime prevalence and lifetime morbid risk of anxiety and mood disorders in the United States. International journal of methods in psychiatric research, 21(3), 169–184. https://doi.org/10.1002/mpr.1359

Kilbertus, S., Brannan, R., Sell, E., & Doja, A. (2014). No Cases of PANDAS on Follow-Up of Patients Referred to a Pediatric Movement Disorders Clinic. Frontiers in pediatrics, 2, 104. https://doi.org/10.3389/fped.2014.00104

Maia, T. V., Cooney, R. E., & Peterson, B. S. (2008). The neural bases of obsessive-compulsive disorder in children and adults. Development and psychopathology, 20(4), 1251–1283. https://doi.org/10.1017/S0954579408000606

Mataix-Cols, D., Boman, M., Monzani, B., Rück, C., Serlachius, E., Långström, N., & Lichtenstein, P. (2013). Population-based, multigenerational family clustering study of obsessive-compulsive disorder. JAMA psychiatry, 70(7), 709–717. https://doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2013.3

Murphy, T. K., Gerardi, D. M., & Leckman, J. F. (2014). Pediatric acute-onset neuropsychiatric syndrome. The Psychiatric clinics of North America, 37(3), 353–374. https://doi.org/10.1016/j.psc.2014.06.001

Obsessive Compulsive Cognitions Working Group. (1997). Cognitive assessment of obsessive-compulsive disorder. Behaviour research and therapy, 35(7), 667–681. https://doi.org/10.1016/s0005-7967(97)00017-x

Piacentini, J., Bergman, R. L., Keller, M., & McCracken, J. (2003). Functional impairment in children and adolescents with obsessive-compulsive disorder. Journal of child and adolescent psychopharmacology, 13 Suppl 1, S61–S69. https://doi.org/10.1089/104454603322126359

Pinto, A., Mancebo, M. C., Eisen, J. L., Pagano, M. E., & Rasmussen, S. A. (2006). The Brown Longitudinal Obsessive Compulsive Study: clinical features and symptoms of the sample at intake. The Journal of clinical psychiatry, 67(5), 703–711. https://doi.org/10.4088/jcp.v67n0503

Reynolds S, Reeves J. Do Cognitive Models of Obsessive Compulsive Disorder Apply to Children and Adolescents? Behavioural and Cognitive Psychotherapy. 2008;36(4):463-471. https://doi.org/10.1017/S1352465808004463

Stewart, S. E., Geller, D. A., Jenike, M., Pauls, D., Shaw, D., Mullin, B., & Faraone, S. V. (2004). Long-term outcome of pediatric obsessive-compulsive disorder: a meta-analysis and qualitative review of the literature. Acta psychiatrica Scandinavica, 110(1), 4–13. https://doi.org/10.1111/j.1600-0447.2004.00302.x

Swedo, S. E., Leonard, H. L., Garvey, M., Mittleman, B., Allen, A. J., Perlmutter, S., Lougee, L., Dow, S., Zamkoff, J., & Dubbert, B. K. (1998). Pediatric autoimmune neuropsychiatric disorders associated with streptococcal infections: clinical description of the first 50 cases. The American journal of psychiatry, 155(2), 264–271. https://doi.org/10.1176/ajp.155.2.264

Turner C. M. (2006). Cognitive-behavioural theory and therapy for obsessive-compulsive disorder in children and adolescents: current status and future directions. Clinical psychology review, 26(7), 912–938. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2005.10.004

Weidle, B., Ivarsson, T., Thomsen, P. H., Lydersen, S., & Jozefiak, T. (2015). Quality of life in children with OCD before and after treatment. European child & adolescent psychiatry, 24(9), 1061–1074. https://doi.org/10.1007/s00787-014-0659-z

Utredning av tvangslidelser

Forbigående perioder med tvangsliknende ritualer som å unngå å trå på streker eller ritualer ved leggetid, er en del av normalutviklingen hos mange barn. Dersom symptomene vedvarer over tid, og oppleves ubehagelig eller gir begrensninger i sosial eller skolemessig fungering som at barnet unngår steder eller aktiviteter, bør det utredes om det foreligger en tvangslidelse.

Hovedpunkter i utredning av tvangslidelser er beskrevet her. Se ellers Nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser hos barn og unge fra Helsedirektoratet.

Nøyaktige anamnestiske opplysninger fra både barnet og dets omsorgspersoner er avgjørende for diagnosen. Barn underrapporterer ofte tvangssymptomer, enten fordi de oppleves som pinlige og irrasjonelle, eller fordi de er usikre på om det aktuelle symptomet har noe med tvangslidelse å gjøre. Noen barn kan la være å fortelle om bestemte tvangstanker av frykt for at de da kunne gå i oppfyllelse. En intervjuteknikk der man benytter eksempler på tvangssymptomer fra andre barn kan gjøre det lettere for barn å beskrive egne symptomer. Ofte er hele familien involvert i barnets tvangsritualer eller unngåelsesatferd. Å utforske familienes holdning til barnets symptomer gir derfor viktig informasjon for tilpasning av behandlingen. Av samme grunn er kartlegging av forekomst av symptomer på tvangslidelse eller annen sykdom i familie og slekt viktig.

Framgangsmåter for utredning av tvangslidelser

De hyppigste symptomer forbundet med tvangslidelser hos barn og unge er bekymring for skitt eller smitte og vaskeritualer (Thomsen, 1998). Barna kan være redd for alvorlige sykdommer som påføres ved indirekte kontakt på nærmest magisk vis, og hvor smitteveiene er preget av overdreven angst og ikke av kjent kunnskap. Nest hyppigst er sjekkeritualer for eksempel at dører er lukket eller at elektriske apparater er slått av. Mange barn må gjenta dagligdagse handlinger, for eksempel å gå gjennom døren så ofte til det blir «riktig», å bevege seg i et spesielt mønster, å gjennomføre kompliserte mentale ritualer i form av telling eller ordregler for å nøytralisere tvangstankene og å avverge at noe fryktelig kan skje med en selv eller et nært familiemedlem. Hos enkelte barn er behov for symmetri framtredende, de må for eksempel rette på bilder, balansere riktig antall gjenstander eller ha spesielle ordensrutiner. Vanligvis opptrer ulike tvangssymptomer samtidig, og tema og ritualer forandres ofte over tid.

Utredning kan innebære et bredt spekter av metoder. Basis for utredningen er en generell anamnese. I tillegg kartlegges detaljert tvangstanker, tvangshandlinger og unngåelsesatferd samt symptomenes debut, utvikling, intensitet, varighet og innvirkning på eget og familiens funksjonsnivå i hverdagen. Som grunnutredning i klinisk praksis anbefales et strukturert intervju for kartlegging av symptomene, et mål for familienes reaksjon på barnets tvangslidelse og funksjonssvikten som tvangslidelsen påfører, samt eventuelt et instrument for vurdering av livskvalitet.

I tillegg til vanlige samtaler anbefaler Helsedirektoratet systematisk bruk av standardiserte instrumenter i utredningen. Slike instrumenter kan selvfølgelig ikke erstatte klinisk skjønn, men kan være nyttige hjelpemidler i den diagnostiske vurderingen. I menyene til venstre finner du verktøy som kan være relevante for barn og unge med tvangslidelser.

Forekomst av komorbide tilstander er hyppig ved tvangslidelser og angis med 76–80 % i ulike studier, spesielt angstlidelser (26–70 %), ticslidelser (17–59 %), depresjon (10–73 %) og ADHD (9–50 %) (Ivarsson et al., 2008; Storch, et al., 2008; Heyman et al., 2001). Det er viktig å utrede og eventuelt behandle komorbide tilstander, ettersom de kan påvirke behandlingsresultater både av kognitiv terapi og medikamentell behandling i negativ retning (Storch et al., 2008). Liknende symptomer kan sees ved flere andre psykiske lidelser, og differensialdiagnostisk avveining er nødvendig mot tilstander som psykose, depresjon, fobier, andre angstlidelser, posttraumatisk stressreaksjon, anoreksi, bulimi, ticslidelser og autismespekterforstyrrelser. For avklaring av aktuelle differensialdiagnoser og kartlegging av komorbide tilstander kan det være nyttig å gjennomføre et Kiddie-SADS-intervju – Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School-Aged Children (Axelson et al., 2009). Et annet hyppig brukt utredningsinstrument er ADIS – Anxiety Disorders Interview Schedule for Children (Silverman et al., 2001). I motsetning til Kiddie-SADS, som gir en generell utredning av ulike psykiske lidelser hos barn, er ADIS utviklet for evaluering av ulike angsttilstander og komorbiditet ved angstlidelser.

Children’s Yale Brown Obsessive Compulsive Scale (CY-BOCS) er det mest brukte instrumentet for kartlegging av alvorlighetsgrad og innhold av tvangssymptomer (March & Mulle, 1988). CY-BOCS kan brukes for vurdering av behandlingseffekt og oppfølging av utviklingen hos samme barn/ungdom over tid, men også for sammenlikning av ulike barn/unge i forskning.

Familienes holdning til og reaksjon på barnets tvangslidelse er informasjon som er viktige for behandlingen. Family Accommodation Scale (FAS) er et intervju med foreldrene som kartlegger hvordan familien tilpasser seg barnets tvangssymptomer (Calvocoressi et al., 1999).

Funksjonssvikten som tvangslidelse påfører kan for eksempel vurderes med Children’s OCD Impact Scale (COIS) (Piacentini et al., 2007). Spørsmålene dekker både hjemmesituasjonen, skoleaktiviteter og sosiale aktiviteter.

For å måle subjektiv oppfatning av livskvalitet er det utviklet en rekke instrumenter med ulikt omfang, se tabell i venstre meny.

Ved uklar diagnose, atypisk akutt debut eller mistanke om infeksjonssykdom eller alvorlig hjerneorganisk patologi bør barnet undersøkes medisinsk og henvises til barnenevrolog. EEG eller cerebral MR må overveies.

Om diagnostisering

For å fylle diagnosekriteriene i ICD-10 skal «enten tvangstanker eller tvangshandlinger eller begge deler være tilstede i en slik grad at de forårsaker lidelse eller påvirker daglige aktiviteter, vanligvis i form av å kaste bort tid. Pasientene må ha en erkjennelse av at det er egne tanker, at disse ikke er påført av noen eller noe utenfor dem selv og at tvangssymptomene er overdrevne eller urimelige.» Den amerikanske diagnosemanualen DSM-5 krever bare at pasienten har erkjent tvangssymptomene som overdrevne eller urimelige på et eller annet tidspunkt i forløpet. DSM-5 spesifiserer at det siste ikke gjelder for barn, og har også en underkategori «OCD med liten innsikt» for tilfeller hvor pasienten i liten grad opplever symptomene som overdrevne eller urimelige. Nivå av innsikt kan graderes fra god eller rimelig bra innsikt til manglende innsikt, dvs. en total overbevisning om at tvangstankene og OCD-atferd er riktig og ikke overdreven. I DSM-5 klassifiseres OCD ikke lenger under angstlidelser, men i en egen gruppe (Obsessive-Compulsive and Related Disorders) sammen med trikotillomani (tvangsmessig hårnapping), skin picking disorder (tvangsmessig hudplukking), kroppsdysmorf lidelse (ekstrem bekymring for en imaginær defekt i utseende eller kroppsfasong) og samlemani (hoarding disorder).

Kunnskap om normalutvikling, utviklingsforstyrrelser og prinsipper for psykiatrisk diagnostikk og behandling er en forutsetning for å gjøre en diagnostisk vurdering. Utredningen bør inngå i et tverrfaglig teamarbeid for å trekke inn kompetanse fra de ulike områdene som skal dekkes. Ifølge Helsedirektoratet (2015) bør diagnoser settes i samråd med psykologspesialist og/eller psykiater, på grunnlag av en tverrfaglig drøfting. I den diagnostiske delen av utredningen skal klinikeren bruke det multiaksiale kodeverket basert på ICD-10 (Helsedirektoratet, 2015):

Akse I: Klinisk psykiatrisk syndrom

Akse II: Spesifikke utviklingsforstyrrelser

Akse III: Psykisk utviklingshemning

Akse IV: Somatiske tilstander

Akse V: Avvikende psykososiale forhold

Akse VI: Global vurdering av funksjonsnivå

Forfattet av: Bernhard Weidle, spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri, dr.med. og overlege, BUP, St. Olavs Hospital / RKBU Midt-Norge.

Redigert av: Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka.

Vi gjør oppmerksom på at deler av teksten som omhandlet nasjonale retningslinjer og pasientforløp er forkortet av redaksjonen i 2025.

Referanser

Axelson, D., Birmaher, B., Zelazny, J., Kaufman, J., & Gill, M.K.(2009). Kiddie-Sads-Present and Lifetime Version (K-SADS-PL) 2009 Working Draft. Hentet fra: https://www.pediatricbipolar.pitt.edu/resources/instruments

Calvocoressi, L., Mazure, C. M., Kasl, S. V., Skolnick, J., Fisk, D., Vegso, S. J., Van Noppen, B. L., & Price, L. H. (1999). Family accommodation of obsessive-compulsive symptoms: instrument development and assessment of family behavior. The Journal of nervous and mental disease, 187(10), 636–642. https://doi.org/10.1097/00005053-199910000-00008

Helsedirektoratet (2015). Psykisk helsevern for barn og unge. Hentet 16.03.2018 fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge-veileder-for-poliklinikker

Helsedirektoratet. (2017a). Utredning av psykiske lidelser, barn og unge – pakkeforløp. Hentet 05.12.2018 fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge

Helsedirektoratet. (2017b). Pakkeforløp for utredning og behandling av tvangslidelse (OCD). Hentet 05.12.2018 fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tvangslidelse-ocd-pakkeforlop

Ivarsson, T., Melin, K., & Wallin, L. (2008). Categorical and dimensional aspects of co-morbidity in obsessive-compulsive disorder (OCD). European child & adolescent psychiatry, 17(1), 20–31. https://doi.org/10.1007/s00787-007-0626-z

March, J.S., & Mulle, K. (1988). OCD in Children and Adolescents: A Cognitive-Behavioral Treatment Manual. Guilford Press.

Piacentini, J., Peris, T. S., Bergman, R. L., Chang, S., & Jaffer, M. (2007). Functional impairment in childhood OCD: development and psychometrics properties of the Child Obsessive-Compulsive Impact Scale-Revised (COIS-R). Journal of clinical child and adolescent psychology : the official journal for the Society of Clinical Child and Adolescent Psychology, American Psychological Association, Division 53, 36(4), 645–653. https://doi.org/10.1080/15374410701662790

Silverman, W. K., Saavedra, L. M., & Pina, A. A. (2001). Test-retest reliability of anxiety symptoms and diagnoses with the Anxiety Disorders Interview Schedule for DSM-IV: child and parent versions. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 40(8), 937–944. https://doi.org/10.1097/00004583-200108000-00016

Storch, Eric A, Larson, Michael J, Merlo, Lisa J, Keeley, Mary L, Jacob, Marni L, Geffken, Gary R, Goodman, Wayne K. (2008). Comorbidity of pediatric obsessive-compulsive disorder and anxiety disorders: Impact on symptom severity and impairment. Journal of Psychopathology and Behavioral Assessment, 30(2) 111-120. https://doi.org/10.1007/s10862-007-9057-x

Thomsen P. H. (1998). Obsessive-compulsive disorder in children and adolescents. Clinical guidelines. European child & adolescent psychiatry, 7(1), 1–11. https://doi.org/10.1007/s007870050038

Vurderinger

Kosttilskudd

Effekter av antioksidanter i form av melketistelekstrakt (silymarin) hos barn og unge med trikotillomani (hårnappingslidelse) er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Medikamentell behandling

Når vi omtaler medikamentell behandling, viser vi til forskning som sammenligner effekten av legemidler med hverandre eller med andre typer behandling, ikke studier som kun sammenligner effekten av medikamentell behandling med placebo.

Effekt av SSRI + kognitiv atferdsterapi sammenliknet med kognitiv terapi alene samt effekt av seponering av antidepressiva ved 16 uker versus å fortsette behandlingen for barn og unge med tvangslidelse er usikre da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kognitiv atferdsterapi

Overordnet sett kan kognitiv atferdsterapi muligens ha god effekt på tvangssymptomer, trolig god effekt på angst og trolig noe effekt på depresjon hos barn og unge med tvangslidelse. Foreldrene rapporterer også om muligens god funksjonsforbedring hos sine barn, og barn og unge selv rapporterer om noe bedret livskvalitet etter endt behandling.

Annet relatert innhold til Tvangslidelser

Mer om medikamentell behandling av tvangslidelse hos barn og unge

Her omtales oppsummert forskning om medikamentell behandling av barn og unge med tvangslidelse. Dette utfyller informasjonen som er rapportert under "Effekt av tiltak".

Effekter av SSRI sammenliknet med placebo

Kunnskapsgrunnlaget er basert på en systematisk oversikt utført av Öst og kollegaer (2016) (AMSTAR 8 av 11). Oversikten inkluderte 8 studier om bruk av SSRI hos barn i alderen 6 til 18 år med tvangslidelse. Medikamentene som ble evaluert var sertralin, fluoksetin, klomipramin og fluvoksamin.

Forfatterne konkluderer med at samlet sett har behandling med SSRI en moderat effekt på symptomer sammenliknet med placebo (Hedges’ g på 0,51). Varigheten av behandlingen var fra 8 til 20 uker. Det var i mange tilfeller uklart hvor lang oppfølgingstiden var i studiene, og det er høy eller uklar risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene.

Videre er kunnskapsgrunnlaget basert på en systematisk oversikt utført av Kotapati og kollegaer (2020) (AMSTAR 6 av 11). Oversikten inkluderte noen flere studier med barn og unge i alderen 6 til 18 år med tvangslidelse enn oversikten av Öst og kollegaer (2016). Forfatterne konkluderer i tråd med det opprinnelige kunnskapsgrunnlaget. SSRI preparatene sertralin og fluoksetin er evaluert separat, og her finner forfatterne at sertralin gir en standardisert gjennomsnittlig forskjell i symptomer på -0,47 (95 % KI -0,73 til - 0,21) og fluoksetin -0,45 (-0,78 til -0,12). Studiene er imidlertid få og små, og det er derfor stor usikkerhet knyttet til estimatene.

Effekter av glutamatmodulatorer (N-acetylcystein) sammenliknet med placebo

Kunnskapsgrunnlaget er basert på en systematisk oversikt av Hoffman og kollegaer (2021) (AMSTAR 11 av 11). Oversikten omfatter 12 studier hvorav 2 av disse omfatter 43 barn og unge diagnostisert med trikotillomani. Behandlingsformene besto av ulike medikamentelle behandlinger og kosttilskudd sammenliknet med placebo.

Sammenlikningen som omtales her er basert på 1 studie med 39 barn og unge i alderen 8 til 17 år, med pediatrisk trikotillomani. Behandlingen besto av glutamatmodulator (N- acetylcystein) sammenliknet med placebo. Glutamatmodulator er en type aminosyremodulator og nyere studier indikerer en potensiell rolle til nevrotransmitteren glutamat i utviklingen av trikotillomani. Oppfølgingstiden var 12 uker.

Resultatene viste liten eller ingen forskjell i behandlingsrespons mellom gruppene (RR 1,19, 95 % KI 0,37 til 3,77). De viste også at glutamatmodulator-behandling muligens kan gi en stor reduksjon i symptomer på pediatrisk trikotillomani (gjennomsnittlig forskjell målt med MGH-HPS (Massachusetts General Hospital Hair-Pulling Scale): -2.83, 95 % KI -3,76 til -1,90).

Andre utfallsmål var reduksjon i symptomer på depresjon som gikk i favør av placebo-gruppen. Av bivirkninger ble kvalme hyppigere rapportert i tiltaks-gruppen. Når det kom til frafall var det ingen forskjell mellom behandlingsgruppen og sammenlikningsgruppen på antallet deltakere som falt fra på grunn av uønskede hendelser.

SSRI toleranse (tolerability) sammenliknet med placebo

Mills og kollegaer (2020) (AMSTAR 5 av 11) evaluerte uønskede effekter av SSRI-bruk hos barn og unge. Oversikten inkluderte 18 studier (10 på angst og 8 på tvangslidelser) med 2631 deltakere under 18 år. Studiene på barn med tvangslidelser omfattet fluoksetin, sertralin, fluvoksamin og paroksetin. Varigheten av behandlingen var fra 8 til 13 uker og det var i mange tilfeller uklart hvor lang oppfølgingstiden i studiene var. Det var lav eller uklar risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene.

Forfatterne konkluderer med at SSRI-behandling med større sannsynlighet medfører aktivering, diaré, søvnløshet og døsighet sammenliknet med placebo. Det var ingen vesentlig forskjell i selvmordsatferd mellom de som fikk SSRI og placebo blant barn og unge med tvangslidelse.

Les mer om SSRI i legemiddelhåndboka.

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Dahlgren, tidligere redaktør Tiltakshåndboka, Brynhildur Axelsdottir, seniorrådgiver, Lise Mette Eidet, tidligere rådgiver og Ingrid Borren, assisterende redaktør Tiltakshåndboka, alle ved RBUP Øst og Sør og Arild Bjørndal, tidligere direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør.

Vi vurderer den metodiske kvaliteten på systematiske oversikter ved hjelp av AMSTAR-sjekklisten.

Referanser:

Hoffman, J., Williams, T., Rothbart, R., Ipser, J. C., Fineberg, N., Chamberlain, S. R., & Stein, D. J. (2021). Pharmacotherapy for trichotillomania. The Cochrane database of systematic reviews, 9(9), CD007662. https://doi.org/10.1002/14651858.CD007662.pub3

Kotapati, V. P., Khan, A. M., Dar, S., Begum, G., Bachu, R., Adnan, M., Zubair, A., & Ahmed, R. A. (2019). The Effectiveness of Selective Serotonin Reuptake Inhibitors for Treatment of Obsessive-Compulsive Disorder in Adolescents and Children: A Systematic Review and Meta-Analysis. Frontiers in Psychiatry, 10, 523. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2019.00523

Mills, J. A., & Strawn, J. R. (2020). Antidepressant Tolerability in Pediatric Anxiety and Obsessive-Compulsive Disorders: A Bayesian Hierarchical Modeling Meta-analysis. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 59(11), 1240–1251. https://doi.org/10.1016/j.jaac.2019.10.013

Öst, L. G., Riise, E. N., Wergeland, G. J., Hansen, B., & Kvale, G. (2016). Cognitive behavioral and pharmacological treatments of OCD in children: A systematic review and meta-analysis. Journal of Anxiety Disorders, 43, 58–69. https://doi.org/10.1016/j.janxdis.2016.08.003

Moderatoranalyser av behandlingsformer ved tvangslidelse hos barn og unge

Her omtales oppsummert forskning om modererende faktorer i behandling av barn og unge med tvangslidelser. Dette utfyller informasjonen som er rapportert under "Effekt av tiltak".

Effekter av modererende faktorer ved bruk av kognitiv atferdsterapi og medikamentell behandling

Öst og kollegaer (2016) (AMSTAR 8 av 11) utførte en rekke subgruppeanalyser som en del av sammenstillingen av funnene fra de inkluderte studiene. Oversikten inkluderte 34 studier (25 på kognitiv atferdsterapi og 9 på SSRI) med 1990 deltakere under 18 år. Forfatterne konkluderer med at alder ikke ser ut til å være en betydningsfull faktor i forhold til forventet behandlingsrespons. Tre studier som omfattet de aller yngste deltakerne på mellom 3 og 8 år hadde en negativ sammenheng med behandlingsrespons. I hvilken grad dette skyldes alder eller andre faktorer som tilfeldigheter, er ikke kjent. Forfatterne understreker derfor viktigheten av mer forskning på denne terapiformen for tvangslidelser hos de minste barna. For studier med barn mellom 8 og 18 år ser det ikke ut til å være en sammenheng.

Sammenhengen mellom graden av tvangslidelse og behandlingsrespons er usikker. Oversiktsforfatterne fant at de med større vansker også kan forvente større behandlingsrespons av kognitiv atferdsterapi. Det motsatte, altså at større vansker var forbundet med lavere behandlingsrespons, ble funnet for medikamentell behandling sammenliknet med placebo, og for kombinasjonsbehandling, noe som gjør resultatene vanskelig å tyde.

Tvangslidelser opptrer ofte samtidig med andre vansker. Ifølge analysen utført av Öst og kollegaer, ser ikke andre komorbiditeter ut til å være en viktig moderator med unntak av muligens angst. Dette blir forklart med at frykt er en bakenforliggende årsak til både tvangslidelser og angst.

Forskjell i behandlingseffekt mellom familiebasert og standard kognitiv atferdsterapi er usikker (se sammenlikning i hovedkapittelet for tvangslidelser). I subgruppeanalysen utført av Öst og kollegaer blir dette bekreftet, ved at grad av foreldreinvolvering ikke ser ut til å påvirke behandlingsresponsen i stor grad.

Effekter av modererende faktorer ved bruk av familiebasert psykologisk behandling

McGrath og kollegaer (2019) (AMSTAR 5 av 11) undersøkte familieinvolvering som kan påvirke behandlingsrespons av kognitiv atferdsterapi på symptomer av tvangslidelse. Oversikten utført av McGrath og kollegaer inkluderte 37 studier med 1727 deltakere, gjennomsnittsalder var fra 5,8 til 14,5 år. De så på utfall som samhold, konflikter, generell familiefungering og usunn familiedynamikk (family accommodation), som betyr at familien er involvert i barnas tvangstanker og ritualer, enten direkte eller indirekte. Dette kan bidra til å opprettholde symptomene. Tvangslidelser hos barn vil som regel forstyrre familierutiner og kan ha svært negativ innflytelse på dynamikken og relasjonene i familien.

Resultatene fra oversikten til McGrath og kollegaer viser at jo flere antall målrettede familiefaktorer som adresseres i kognitiv atferdsterapi, jo større er reduksjonen av usunn familiedynamikk (familiy accommodation). Det framhever viktigheten av å ta opp en rekke familiefaktorer i behandling av tvangslidelser hos barn og unge for å oppnå bedre resultater.

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Dahlgren, tidligere redaktør Tiltakshåndboka, Brynhildur Axelsdottir, seniorrådgiver, Lise Mette Eidet, tidligere rådgiver og Ingrid Borren, assisterende redaktør, alle ved RBUP Øst og Sør og Arild Bjørndal, tidligere direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør.

Vi vurderer den metodiske kvaliteten på systematiske oversikter ved hjelp av AMSTAR-sjekklisten.

Referanser:

McGrath, C. A., & Abbott, M. J. (2019). Family-Based Psychological Treatment for Obsessive Compulsive Disorder in Children and Adolescents: A Meta-analysis and Systematic Review. Clinical child and family psychology review, 22(4), 478–501. https://doi.org/10.1007/s10567-019-00296-y

Öst, L. G., Riise, E. N., Wergeland, G. J., Hansen, B., & Kvale, G. (2016). Cognitive behavioral and pharmacological treatments of OCD in children: A systematic review and meta-analysis. Journal of anxiety disorders, 43, 58–69. https://doi.org/10.1016/j.janxdis.2016.08.003

Nettverksmetaanalyser av behandlingsformer ved tvangslidelse hos barn og unge

Her oppsummeres forskning om nettverksmetaanalyser av medikamentell behandling av barn og unge med tvangslidelse. Dette utfyller informasjonen som er rapportert under "Effekt av tiltak".

En vanlig utfordring i helseforskning er at aktive behandlinger kun blir sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller placebo. For å kunne gjøre informerte valg om behandling er det i mange sammenhenger behov for studier som sammenlikner aktive behandlingsformer med hverandre. I tilfeller der slike studier ikke finnes, utføres det gjerne såkalte nettverksanalyser hvor man sammenlikner aktive behandlingsgrupper på tvers av studier. Selv om slike analyser har sine svakheter, kan de allikevel gi utfyllende kunnskap om potensiell forskjell i behandlingseffekt mellom ulike behandlingsformer. Forskning oppsummert her er ikke vurdert med GRADE-verktøyet, men vi oppgir kvaliteten på hver enkel systematisk oversikt med AMSTAR-skår.

Indirekte sammenlikninger av behandlingstilnærminger ved tvangslidelse hos barn og unge

Kunnskapsgrunnlaget baserer seg på en oversikt av god kvalitet (AMSTAR 9 av 11) utført av Skapinakis og kollegaer (2016) som omfatter 17 studier med 991 barn og unge. Behandlingsformene som ble sammenliknet i oversikten, omfattet medikamentell behandling i form av ulike SSRI-preparater, kognitiv atferdsterapi og kombinasjonsbehandling (altså bruk av SSRI i tillegg til psykologisk behandling). De indirekte sammenlikningene ble gjort i undersøkelse av effekter på symptomer (ved hjelp av CY-BOCS-skalaen). Av alle behandlingsformer som er benyttet ved tvangslidelser, er det mest dokumentasjon for kognitiv atferdsterapi og medikamentet sertralin.

Forfatterne konkluderte med at kombinasjonsbehandling bestående av sertralin og kognitiv atferdsterapi hadde størst effekt sammenliknet med placebo, men det var liten eller ingen forskjell mellom kombinasjonsbehandling og kognitiv atferdsterapi alene. Psykologiske terapier (atferdsterapi og kognitiv atferdsterapi) viste en ikke-statistisk signifikant trend i forhold til større behandlingseffekt enn ved bruk av SSRI-behandling alene.

Varigheten på tiltakene var mellom 5 og 43 uker. Studiene hadde flere metodiske utfordringer, og da særlig med hensyn til manglende blinding, svake randomiseringsprosedyrer og mangelfull rapportering.

Videre er kunnskapsgrunnlaget basert på en systematisk oversikt av Tao og kollegaer (2022). Den omfatter 18 studier med 1353 barn og unge hvor gjennomsnittsalder var 13 år. (AMSTAR 7 av 11).

Behandlingsformene i oversikten var medikamentell behandling og kognitiv atferdsterapi, alene og i kombinasjon. Medikamentene som ble vurdert var klomipramin, escitalopram, fluoksetin, fluvoksamin, risperidon, sertralin og paroksetin. Sammenlikning var placebo.

Resultatene viste at både medikamentell behandling og kognitiv atferdsterapi var mer effektivt enn placebo. Effekten av kombinasjonsbehandling (medisiner kombinert med kognitiv atferdsterapi) var bedre enn medisiner gitt alene. Når medikamentell behandling ble gitt alene så man reduksjon i symptomer på tvang (målt med CY-BOCS), og i direkte sammenlikning mellom medikamenter var escitalopram signifikant bedre enn både klomipramin (3,42, 95 % KI 2,11 til 4,65), fluvoksamin (3,59, 95 % KI 1,09 til 6,20), paroksetin (2,8, 95 % KI 0,01 til 5,64) og sertralin (3,49, 95 % KI 1,53 til 5,64).

Overordnet konkluderer forfatterne med at kombinasjonsbehandling av medisiner og kognitiv atferdsterapi sannsynligvis vil være mest effektivt for barn og unge med tvangslidelser.

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Dahlgren, tidligere redaktør Tiltakshåndboka og Arild Bjørndal, tidligere direktør for stiftelsen som omfatter RBUP, RVTS Øst og RVTS Sør, Brynhildur Axelsdottir, seniorrådgiver og Ingrid Borren, forsker RBUP Øst og Sør og assisterende redaktør for Tiltakshåndboka.

Vi vurderer den metodiske kvaliteten på systematiske oversikter ved hjelp av AMSTAR-sjekklisten.

Referanser:

Skapinakis, P., Caldwell, D., Hollingworth, W., Bryden, P., Fineberg, N., Salkovskis, P., Welton, N., Baxter, H., Kessler, D., Churchill, R., & Lewis, G. (2016). A systematic review of the clinical effectiveness and cost-effectiveness of pharmacological and psychological interventions for the management of obsessive-compulsive disorder in children/adolescents and adults. Health Technology Assessment (Winchester, England), 20(43), 1–392. https://doi.org/10.3310/hta20430

Tao, Y., Li, H., Li, L., Zhang, H., Xu, H., Zhang, H., Zou, S., Deng, F., Huang, L., Wang, Y., Wang, X., Tang, X., Fu, X., & Yin, L. (2022). Comparing the efficacy of pharmacological and psychological treatment, alone and in combination, in children and adolescents with obsessive-compulsive disorder: A network meta-analysis. Journal of Psychiatric Research, 148, 95–102. https://doi.org/10.1016/j.jpsychires.2022.01.057

Medikamentell behandling av tvangslidelser

Info

Pakkeforløp for behandling og oppfølging i psykisk helsevern for barn og unge understreker at det i startfasen av behandlingen bør være et hovedfokus å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere den unge og/eller foreldre i behandlingen. Ved behov for behandling skal barnet/ungdommen og/eller foreldre være informert om de ulike behandlingsformene tjenesten tilbyr. Behandlingen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den unges og/eller foreldres ønsker og behov.

Behandlingsalternativer, herunder legemiddelbruk, skal drøftes med den unge og/eller foresatte og deres preferanser skal lyttes til. Den unges tidligere erfaringer med bruk av medikamentell behandling må kartlegges og tas hensyn til ved valg av legemidler. Medikamentell behandling for psykiske lidelser hos barn og unge skal benyttes med varsomhet. Som hovedregel skal andre tiltak være prøvd før medikamentell behandling. Før oppstart med medikamenter bør det lages en plan for behandlingslengde og vurdering av effekt med medikamentet. Mulige bivirkninger av den medikamentelle behandlingen må primært følges opp av den som er ansvarlig for behandlingen, med mindre annet er avtalt. Se Statens legemiddelverks sjekkliste for legemiddelgjennomgang her (https://legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/rad-til-helsepersonell/legemiddelgjennomgang).

Medikamenter er sjeldent førstevalg i behandling av barn og unge (10). I Norge er 2 medikamenter godkjent for behandling av barn med tvangslidelser: sertralin og fluvoksamin. For begge er startdosen 25 mg, med en gradvis økning opp til 200 mg maksimaldose. Hvis sertralin eller fluvoksamin ikke har effekt eller ikke tolereres, kan andre SSRI-medikamenter forsøkes. De kan ha andre doseringer, for eksempel anbefales det for fluoksetin en startdose på 10 mg. Klomipramin brukes i liten grad i Norge.

Selv om medikamentell behandling kan gi symptomlette, har mange av pasientene restsymptomer selv etter adekvat behandling med SSRI (11). I tillegg opplever mange å få tilbakefall, når man trapper ned og slutter med medisin (12). Et annet problem er at ikke alle barn og unge responderer eller har utilstrekkelig respons på medisinering, spesielt barn med ulike komorbide tilstander (13).

Nytten av medikamentell behandling må derfor avveies mot potensielle uønskede effekter av legemidlene, og vurderes opp mot andre effektive behandlingsformer som kognitiv atferdsterapi.

Du kan lese mer om SSRI-preparater i legemiddelhåndboka.

(10) Helsedirektoratet. Bruk av antidepressiva hos barn og unge [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2017 [hentet 31.03.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/horinger/bruk-av-psykofarmaka-hos-barn-og-unge

(11) The Pediatric OCD Treatment Study (POTS) Team. Cognitive-behavior therapy, sertraline, and their combination for children and adolescents with obsessive-compulsive disorder: the Pediatric OCD Treatment Study (POTS) randomized controlled trial. JAMA. 2004;292(16):1969-76.

(12) Asbahr FR, Castillo AR, Ito LM, Latorre MR, Moreira MN, Lotufo-Neto F. Group cognitive-behavioral therapy versus sertraline for the treatment of children and adolescents with obsessive-compulsive disorder. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2005;44(11):1128-36.

(13) March JS, Franklin ME, Leonard H, Garcia A, Moore P, Freeman J, et al. Tics moderate treatment outcome with sertraline but not cognitive-behavior therapy in pediatric obsessive-compulsive disorder. BiolPsychiatry. 2007;61(3):344-7.

Tester og kartleggingsverktøy for Tvangslidelser

Nedenfor er en kortfattet utlisting av alle tester og kartleggingsverktøy for den aktuelle tilstanden. For mer informasjon om hver enkelt test eller kartleggingsverktøy, se: tiltakshandboka.no/verktoy

ASHS Adolescent Sleep Hygiene Scale

Selvutfylt spørreskjema om søvnhygiene hos ungdom.

ASWS Adolescent Sleep Wake Scale

Selvutfylt spørreskjema om søvnvaner hos ungdom 12-18 år.

BPM Brief Problem Monitor

Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (BPM-Y), foreldre- (BPM-P)/lærerutfylt (BPM-T) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år

BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function- foreldreversjon

Test for vurdering av eksekutiv funksjon hos barn og ungdom 5-18 år.

BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function- lærerversjon

Test for vurdering av eksekutiv funksjon hos barn og ungdom 5-18 år.

BYI-II Beck Youth Inventories - Second Edition

Selvrapporteringsskala for vurdering av selvbilde samt psykisk og sosial problematikk hos barn og ungdom.

Beery VMI-6 Beery-Buktenica Developmental Test of Visual-Motor Integration – 6th edition

Test beregnet på screening av vansker med hensyn til integrering av visuell og motorisk evne hos barn og voksne.

Bender Visual Motor Gestalt Test II

Test for å indikere modningsnivå på visuellmotorisk persepsjon hos barn og voksne 4-85 år.

CAPA The Child and Adolescent Psychiatric Assessment

Strukturert intervju med barn og ungdom 9-18 år.

CBCL Child Behavior Checklist

CBCL skal besvares av omsorgspersonene til barn i alderen 1½-5, 6-18 år for å kartlegge kompetanse- og problemområder.

CCC-2 Children's Communiation Checklist, 2nd edition

Kartleggingsverktøy for vurdering av muntlig og pragmatisk språk hos barn og ungdom.

CGAS Children's Global Assessment Scale

CGAS er et verktøy for funksjonskartlegging i psykisk helsevern for barn og unge.

CHQ Child Health Questionnaire

Spørreskjemaer som er utformet for å vurdere livskvalitet relatert til helse hos spedbarn, småbarn og ungdom i alderen 5 til 18 år. Verktøyene i CHQ-serien er tilgjengelige som pasientrapporterte utfall (PROs) som fylles ut av barn, eller som observerte utfall (ObsROs) som fylles ut av foreldre.

CSHQ Children’s Sleep Habits Questionnaire

Foreldreutfylt spørreskjema om søvnvaner hos barn 4-10 år.

CVLT California verbal memory test

Verbal innlæring og hukommelse for ungdom og voksne 16-90 år.

CY-BOCS- Childrens Yale-Brown Obsessive Compulsive Scale

Semistrukturert intervju med barn og ungdom 5-17 år, og deres foreldre, om symptomer på tvangslidelse (OCD).

Conners K–CPT 2 Conners Kiddie Continuous Performance Test 2nd Edition™

Verktøy for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekter av behandling hos barn 4-7 år.

D-KEFS Delis-Kaplan Executive Function System

Test for vurdering av eksekutive funksjoner hos barn og voksne.

DAWBA Development and Well-Being Assessment

DAWBA er et diagnostisk verktøy utviklet for å fange opp vanlige barne- og ungdomsdiagnoser.

Euro-ADAD European Adolescent Assessment Dialogue

European Adolescent Assessment Dialogue (EuroADAD) er et strukturert intervju for å kartlegge problemer og hjelpebehov hos ungdom med rusproblemer (12-24 år).

HoNOSCA Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents

Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom 3-18 år.

ILC The Inventory of Life Quality in children and adolescents

Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og unge 6-18 år med psykiske og somatiske lidelser.

K-SADS-PL Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School Aged Children - Present and Lifetime version

K-SADS_PL er et semi-strukturert diagnostisk intervju for å evaluere nåværende og tidligere episoder av psykopatologi hos barn og ungdom.

KIDSCREEN

Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og ungdom 8-18 år.

KINDL® Kinder Lebensqualität Fragebogen

Kinder Lebensqualität Fragebogen (KINDL®) er et spørreskjema som måler livskvalitet hos barn og unge (3–17 år).

LOI-CV- Leyton Obsessional Inventory Child Version

Selvutfylt spørreskjema om symptomer på tvangslidelse (OCD) hos barn og ungdom. Rettighetshaver ukjent.

Leiter-3 Leiter International Performance Scale – 3rd Edition

Nonverbal evnetest for vurdering av kognitiv funksjon hos barn og voksne 3-75+ år.

NEPSY-II

Test for nevropsykologisk undersøkelse av barn og ungdom.

PAPA Preschool Age Psychiatric Assessment

Strukturert intervju med barn 2-5 år.

PPVT-4 Peabody Picture Vocabulary Test - 4th Edition

Test for vurdering av reseptivt ordforråd hos barn og voksne.

PSI Parenting Stress Index

kartleggingsverktøy for å måle foreldrestress i foreldre-barn-relasjonen, og er tilgjengelig både i fullversjon og kortversjon.

Ravens matriser

Ikke-verbal evnestest for bedømmelse av generelle evner hos barn og voksne 8-65 år.

SCL-90-R Symptom Checklist-90-Revidert

Symptom Checklist-90 Revised (SCL-90-R) er et bredspektret screeningverktøy for psykiske plager hos personer over 13 år.

SDMT Symbol Digits Modalities Test

Screening for cerebral dysfunksjon hos barn og voksne 8-78 år.

SDQ-P Strengths and Difficulties Questionnaire

Foreldreversjonen (SDQ-P) er et skjema som skal fylles ut av foreldre for å kartlegge psykiske helse, vennerelasjoner og prososial atferd hos barn i alderen 4-17 år.

SDQ-S Strengths and Difficulties Questionnaire

Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-17 år som skal kartlegge psykisk helse, vennerelasjoner og prososial atferd. Det finnes også versjon for foreldrerapportering (SDQ-P) og lærerrapportering (SDQ-T).

SDQ-T Strengths and Difficulties Questionnaire

Lærerversjonen (SDQ-T) er et skjema som skal fylles ut av lærere for å kartlegge psykiske helse, vennerelasjoner og prososial atferd hos barn i alderen 4-17 år.

TOMM Test of Memory Malingering

Test som undersøker visuell gjenkjenning, konstruert for å skille pasienter med reelle minneproblemer fra pasienter som simulerer, ungdom og voksne.

TRF Teacher's Report Form

TRF besvares av lærere for å kartlegge faglig fungering, tilpasning og problemområder hos barn og ungdom i skolealder.

WASI Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence

Test for vurdering av generelle kognitive evner hos barn og voksne 6-89 år.

WCST® Wisconsin Card Sorting Test

Nevropsykologisk test for vurdering av abstrakt analytisk evne til å trekke slutninger hos barn og voksne.

WISC-V Wechsler Intelligence Scale for Children -5th edition

Test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 6-16 år.

WNV Wechsler Nonverbal Scale of Ability

Ikke-verbal test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 4-21 år.

YSR Youth Self Report

Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år og måler kompetanse, adaptiv fungering og atferdsmessige vanskeområder.

d2 – revidert versjon (d2-R)

Oppmerksomhets- og konsentrasjonstest for barn fra 9 år og voksne.

Dokumentasjonsgrunnlag og referanser:

Hoffman, J. Williams, T. Rothbart, R. Ipser, J. C. Fineberg, N. Chamberlain, S. R. Stein, D. J. (2021). Pharmacotherapy for trichotillomania. Cochrane Database of Systematic Reviews. 10.1002/14651858.CD007662.pub3

Jonsson, H. Kristensen, M. Arendt, M. (2015). Intensive cognitive behavioural therapy for obsessive-compulsive disorder: A systematic review and meta-analysis. Journal of Obsessive-Compulsive and Related Disorders. 10.1016/j.jocrd.2015.04.004

Ost, L. G. Riise, E. N. Wergeland, G. J. Hansen, B. Kvale, G. (2016). Cognitive behavioral and pharmacological treatments of OCD in children: A systematic review and meta-analysis. Journal of Anxiety Disorders. 10.1016/j.janxdis.2016.08.003

Rosa-Alcazar, A. Sanchez-Meca, J. Rubio-Aparicio, M. Bernal-Ruiz, C. Rosa-Alcazar, A. I. (2022). Cognitive-Behavioral Therapy and Anxiety and Depression Level in Pediatric Obsessive-Compulsive Disorder: A Systematic Review and Meta-Analysis. Psicothema. 10.7334/psicothema2021.478

Sundhedsstyrelsen (2016). National klinisk retningslinje for behandling av obsessiv-kompulsiv tilstand (OCD). .

Uhre, C. F. Uhre, V. F. Lonfeldt, N. N. Pretzmann, L. Vangkilde, S. Plessen, K. J. Gluud, C. Jakobsen, J. C. Pagsberg, A. K. (2019). Systematic Review and Meta-Analysis: Cognitive-Behavioral Therapy for Obsessive-Compulsive Disorder in Children and Adolescents. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. 10.1016/j.jaac.2019.08.480