Psykoselidelser

Begrepet psykose blir brukt om en gruppe tilstander som kjennetegnes av at barnet eller den unge strever med å regulere tanker, følelser og atferd som følge av nedsatt evne til realitetstesting. Angst, depresjon og/eller kognitive vansker kommer ofte sammen med psykoselidelser, og psykosedebut er forbundet med et gradvis eller brått fall i én eller flere av dagliglivets funksjoner.

Kunnskapsgrunnlaget ble sist oppdatert i 2022.

Hva er psykoselidelser?

Psykose er definert som en gruppe tilstander som kjennetegnes av nedsatt eller manglende evne til realitetstesting. Vi bruker gjerne begrepet psykose om selve symptomet, det vil si den psykotiske opplevelsen, mens begrepet psykoselidelse refererer til en diagnose.

Barn og unge med psykose kan oppleve noen eller flere symptomer (Helsedirektoratet, 2013; NICE, 2016). Positive symptomer omfatter blant annet forstyrret sansning (stemmehøring, synshallusinasjoner, etc.) eller feilaktige endringer i tankeinnhold (vrangforestillinger, forestillinger om tankepåvirkning, tankekringkasting m.m.). Desorganisering som symptom innebærer løse assosiasjoner, konkret tenkning, tankeblokk, tankekjør, stereotyp tenkning og/eller springende tale. Det er viktig å være klar over at hallusinasjoner også forekommer ved andre psykiske lidelser, og at hallusinasjoner må sees i sammenheng med andre symptomer før man stiller en psykosediagnose. Negative symptomer omfatter blant annet apati, avolisjon (mangel på målrettete handlinger), anhedoni (manglende eller nedsatt evne til å føle glede) og/eller affektavflating. Selvforstyrrelser omfatter opplevelser av depersonalisering, derealisasjon eller andre opplevelser av endringer i selvet (eksempelvis å ikke kjenne seg igjen i speilet, eller å ikke føle seg som et menneske). Selvforstyrrelser inngår ikke i diagnostiske kriterier, men vi nevner det her fordi selvforstyrrelser forskes mye på i dag og ser ut til å være relativt vanlig ved schizofreni.

Ofte er psykose ledsaget av angstsymptomer, depresjon og/eller kognitive vansker, og debut av psykoselidelser er forbundet med et gradvis eller brått funksjonsfall.

Psykotiske symptomer forekommer ved de ”rene psykoselidelsene” (F20-kapittelet i ICD-10, som blant annet innbefatter schizofreni og akutt forbigående psykose), og ved andre tilstander som affektive lidelser, rusutløst psykose og organiske psykoser (NICE, 2014). Traumelidelser, personlighetsforstyrrelser og utviklingsforstyrrelser kan også være ledsaget av psykose eller fenomener som likner psykose. Det kan da være utfordrende å vurdere om symptomene passer til en psykosediagnose eller ikke, og i disse tilfellene bør man vurdere om det er hensiktsmessig å sette en uspesifisert psykosediagnose som samtidig lidelse.

En psykose oppleves i de fleste tilfeller skremmende, men ikke alltid (NICE, 2016). Psykose er indre opplevelser som ikke nødvendigvis synes utenpå. Symptomene kan komme og gå, og er sjelden til stede hele tiden. Den unge er overbevist under selve opplevelsen at den er reell, men kan benekte den psykotiske opplevelsen i etterkant av episoden/forvirringen. Kommanderende stemmer kan nekte den unge å avdekke stemmene. I tillegg er gradvis symptomutvikling vanlig, og da stiller ikke alltid personen selv spørsmål ved opplevelsene. Flere forhold ved psykosens natur er altså med på å komplisere oppdagelse av psykosen.

Årsaker til psykoselidelser

Det er umulig å fastslå én klar årsak til psykose. Nyere forskning understøtter «stress-sårbarhetsmodellen» som beskriver ulik sårbarhet for psykoseutvikling. Stor, medfødt eller tidlig ervervet sårbarhet fordrer mindre og færre miljømessige stressorer for å utløse psykose, mens ved liten sårbarhet kreves større miljøbelastning. Det er identifisert ulike medfødte genetiske varianter eller genetiske avvik (kopitallsvarianter), og komplikasjoner i forbindelse med svangerskap kan medvirke. Ulike miljømessige forhold kan virke som stressorer og dermed øke risiko for psykose. Vinterfødsel, infeksjoner, migrasjon, urbanisering og ulike traumatiske belastninger under oppvekst (for eksempel barndomstraumer) er eksempler på slike stressorer. Rusmisbruk er også en kjent årsak til psykose (NICE, 2014).

Forekomst av psykoselidelser

Psykose er en sekkebetegnelse, og den totale forekomsten av psykotiske opplevelser er uklar. Studier på schizofreni viser variasjon på tvers av kulturer, mellom geografiske områder og folkegrupper (Helsedirektoratet, 2013), og estimatet for livstidsprevalens hos voksne ligger på 0,8–1 prosent. Registerdata fra Storbritannia viser forekomst av psykoselidelser hos barn mellom 5 og 18 år på 0,4 % (1;2). Gjennomsnittlig anslås det omtrent 15 nye tilfeller per år per 100 000 innbyggere (alle aldre), men estimatene varierer fra 5,5 til 40 per 100 000 (Helsedirektoratet, 2013).

Schizofreni med debut før 13-års alder er uvanlig (insidens lavere enn 0,04 %) (Driver et al., 2013). Sannsynligheten synes større etter fylte 13 år og fram mot 18 år. En australsk studie fant at ca. 1/3 av schizofrenipasientene, og ca. 1/5 med andre med psykotiske lidelser, opplevde å få denne tilstanden før de var 18 år (Helsedirektoratet, 2013). Stemmehøring alene er imidlertid vanlig (prevalens henholdsvis 7 % hos ungdom og 17 % hos barn) og må alltid vurderes opp mot helheten av symptomer før man stiller en psykosediagnose (Kelleher et al., 2012).

Tidlige tegn på psykoselidelse kan forveksles med andre psykiske vansker eller opptre samtidig med annen psykisk lidelse. En dansk registerstudie viste for eksempel at over 8 % av ungdom mellom 12 og 18 år som var i behandling i psykisk helsevern (poliklinisk), utviklet schizofreni i løpet av 8 år etter første gang de ble diagnostisert med en psykisk lidelse (Maibing et al., 2015).

Prognose for barn og unge med en psykoselidelse

Prognose avhenger av alder og type psykoselidelse. Vedrørende schizofreni hevdes det ofte at barn og unge har dårligere prognose enn voksne, men nyere forskning viser tilnærmet lik prognose for ungdom og voksne (Amminger et al., 2011; Langeveld et al., 2012). Så langt vi nå vet, medfører psykosedebut hos barn imidlertid dårligere prognose enn hos ungdom og voksne; 50–90% har fremdeles schizofreni i voksen alder. Likevel er det påvist tilfriskning hos 12–27 % av tilfellene. Det er viktig å huske at barn, unge og voksne kan bli friske av schizofreni (Helsedirektoratet, 2013). Selv om noen barn og unge aldri blir helt kvitt sin psykotiske tilstand, er det allikevel mulig å leve et godt liv gitt tilstrekkelig støtte og hjelp (NICE, 2016).

Forfattet av: Kjersti Karlsen, psykologspesialist med klinisk fordypning barn og ungdom, BUPA, Vestre Viken

Redigert av: Astrid Dahlgren, tidligere redaktør Tiltakshåndboka / tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør.

Referanser

Amminger, G. P., Henry, L. P., Harrigan, S. M., Harris, M. G., Alvarez-Jimenez, M., Herrman, H., Jackson, H. J., & McGorry, P. D. (2011). Outcome in early-onset schizophrenia revisited: findings from the Early Psychosis Prevention and Intervention Centre long-term follow-up study. Schizophrenia research, 131(1-3), 112–119. https://doi.org/10.1016/j.schres.2011.06.009

Driver, D. I., Thomas, S., Gogtay, N., & Rapoport, J. L. (2020). Childhood-Onset Schizophrenia and Early-onset Schizophrenia Spectrum Disorders: An Update. Child and adolescent psychiatric clinics of North America, 29(1), 71–90. https://doi.org/10.1016/j.chc.2019.08.017

Helsedirektoratet. (2013). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Hentet 26.03.2018 fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-psykoselidelser

Kelleher, I., Connor, D., Clarke, M. C., Devlin, N., Harley, M., & Cannon, M. (2012). Prevalence of psychotic symptoms in childhood and adolescence: a systematic review and meta-analysis of population-based studies. Psychological medicine, 42(9), 1857–1863. https://doi.org/10.1017/S0033291711002960

Langeveld, J., Joa, I., Friis, S., ten Velden Hegelstad, W., Melle, I., Johannessen, J. O., Opjordsmoen, S., Simonsen, E., Vaglum, P., Auestad, B., McGlashan, T., & Larsen, T. K. (2012). A comparison of adolescent- and adult-onset first-episode, non-affective psychosis: 2-year follow-up. European archives of psychiatry and clinical neuroscience, 262(7), 599–605. https://doi.org/10.1007/s00406-012-0308-9

Maibing, C. F., Pedersen, C. B., Benros, M. E., Mortensen, P. B., Dalsgaard, S., & Nordentoft, M. (2015). Risk of Schizophrenia Increases After All Child and Adolescent Psychiatric Disorders: A Nationwide Study. Schizophrenia bulletin, 41(4), 963–970. https://doi.org/10.1093/schbul/sbu119

NICE. (2014). Coexisting severe mental illness (psychosis) and substance misuse: assessment and management in healthcare settings. Hentet 26.03.2018 fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg120/evidence

NICE. (2016). Psychosis and schizophrenia in children and young people: recognition and management. Hentet 26.03.2018 fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg155

Utredning av psykoselidelser

Psykoseopplevelser utvikles over tid, og symptombildet kan svinge mye. Opplevelsene er subjektive, og i tidlig fase sjelden synlige for omverdenen. I en slik tidlig fase er symptomene ofte uspesifikke, spesielt hos ungdom. Søvnvansker, sosial isolasjon, endringer i atferd og interesser, oppmerksomhetsvansker og endret selvopplevelse er typiske tidlige tegn på psykoseutvikling, men kan også indikere utvikling av andre psykiske lidelser.

Hovedpunkter i utredning av psykose er beskrevet her. Se ellers Nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser hos barn og unge fra Helsedirektoratet.

Generelt om utredning av psykoselidelser

Nødvendig helsehjelp innebærer både utredning og behandling, og alle barn og unge i psykisk helsevern skal utredes for aktuell problematikk og ressurser der det er hensiktsmessig (Helsedirektoratet, 2008). Begrunnet mistanke om psykose eller psykoserisiko skal alltid utredes etter retningslinjene gitt i pakkeforløp psykose (Helsedirektoratet, 2018). Først etter utredning kan man avgjøre om psykosesymptomene bør forklares med en psykoselidelse eller en annen tilstand ledsaget av psykose (for eksempel somatisk sykdom, annen psykisk lidelse eller rusmisbruk) (Helsedirektoratet, 2013, 2018; NICE, 2016, 2014). Det kliniske psykosebildet er gjerne mindre tydelig hos barn og unge enn hos voksne, og psykosesymptomer er vanlige ved flere lidelser (Helsedirektoratet, 2013). Funksjonsnivået kan være tilsynelatende godt (eksempelvis at man kan få gode karakterer, men bruker mer tid enn før på skolearbeid). Ungdommen kan også ha et ønske om å ikke skille seg ut, noe som kan føre til tildekking av symptomer. Det kan derfor ta lang tid fra debut av symptomer før nære pårørende oppdager at den unge sliter (Helsedirektoratet, 2013). Helt spesifikke og komplette diagnosebilder er sjeldne. Findiagnostisering kan derfor være vanskelig, og vi må ofte velge å sette en uspesifisert psykosediagnose i påvente av en klarere forståelse (Helsedirektoratet, 2013).

Framgangsmåter for utredning av psykose

Ved mistanke om psykose skal det gjennomføres samtaler med den unge for å innhente informasjon fra sykehistorien, kartlegge opplevelsen av egen situasjon og beskrive ressurser (anamnese) (Helsedirektoratet, 2013, 2018). Kartlegging av praktisk og sosial fungering bør være en del av denne samtalen, der barnets utfordringer og ressurser bør komme tydelig fram. Fokus på mestring og egen kraftmobilisering må vektlegges, og både utredning og behandling bør være ledsaget av arbeid med håp og optimisme (Helsedirektoratet, 2013, 2018). Samarbeid med pårørende er vesentlig ved psykoselidelser – både ved utredning og behandling. Foreldre og andre pårørende er viktige informanter og støttespillere. Man bør i dialog med den unge tilstrebe at foreldre kan få mest mulig informasjon om deres tilstand, og man må være klar over at hensynet til nødvendig informasjon for foreldrene kan gå foran barnets ønsker om taushetsplikt. Dette må veies opp mot eventuell mistanke om omsorgssvikt i hjemmet (Helsedirektoratet, 2013). I den norske retningslinjen for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser vektlegges informasjon og medvirkning for å fremme mestring, samarbeid og gode relasjoner (Helsedirektoratet, 2013). Psykoselidelser forekommer ofte sammen med andre tilstander. Grundig differensialdiagnostikk er avgjørende, og man må være åpen for at det kan foreligge samtidige lidelser. Flere diagnoser kan derfor være nødvendig (for eksempel utviklingsforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser, traumelidelser og/eller andre psykiske lidelser). Symptomene må alltid vurderes opp mot alder og evnenivå, og man må være klar over at barns raske utvikling kan medføre at symptombildet kan endres i løpet av kort tid (Helsedirektoratet, 2013). Å kartlegge traumehistorikk er viktig, da en mulig årsak til psykoselidelser kan være barndomstraumer.

Det er også viktig å være klar over at noen somatiske tilstander kan gi symptomer på psykose, herunder infeksjoner, smertetilstander, epilepsi, tumor og hodeskader (Helsedirektoratet, 2013). En grundig somatisk undersøkelse er derfor viktig ved mistanke om psykose. Personer med psykose har ofte andre samtidige utfordringer som bør kartlegges som en del av utredningen, og som også bør vies oppmerksomhet i påfølgende oppfølging/behandling (Helsedirektoratet, 2013, 2018). For eksempel har unge med psykose ofte ulike problemer med innlæring og/eller bearbeiding av informasjon (nevrokognitive vansker) (Helsedirektoratet, 2013). Mange med psykose har dessuten helsemessige utfordringer som hormonelle forstyrrelser og dårlig ernæringsstatus. Mange voksne psykosepasienter har hjerte- og karsykdom, mage- og tarmsykdom og dårlig tannhelse (Helsedirektoratet, 2013; NICE, 2016). Dette er problemer som kan bli forverret ved bruk av antipsykotika og bør forebygges om mulig (NICE, 2016). Videre er psykose forbundet med rusmiddelbruk (NICE, 2014). Bruk av rusmidler kan forverre sykdomsbildet, og være et hinder for at behandlingen blir fulgt opp (Helsedirektoratet, 2013). Kartlegging av rusmiddelbruk bør derfor inngå i utredning av psykose (Helsedirektoratet, 2018).

Alle barn og unge som kommer i kontakt med psykisk helsevern bør dessuten kartlegges for selvmordsrisiko. Hos personer med psykose er selvmord en hyppig årsak til tidlig død (Helsedirektoratet, 2013).

Utredning med hensyn til psykose bør også inneholde kartlegging av den unges eventuelle aggresjons- og voldsproblemer samt en vurdering av risiko for utøvelse av vold (Helsedirektoratet, 2018).

Tidlig intervensjon er viktig ved psykoselidelser (Helsedirektoratet, 2013, 2018). Behandling bør derfor i mange tilfeller iverksettes parallelt med utredningen (Helsedirektoratet, 2018).

Involvering av andre instanser

For å sikre god oppfølging av barnet / ungdommen er samarbeid med førstelinjen nødvendig (Helsedirektoratet, 2008). Barnet / ungdommen kan ha rett til tilrettelegging i barnehage og skole (Utdanningsdirektoratet, 2017; Helsedirektoratet, 2017). Ofte vil barn og ungdom med psykiske vansker ha hatt kontakt med helsesøster eller allmennlege eller de er henvist fra et annet lavterskeltilbud. Det er nyttig å vite hva slags behandling, om noen, den unge har fått tidligere. Det kan også være nyttig å innhente tilleggsopplysninger fra lærere og andre som er i kontakt med barnet/ungdommen. Lærere har gjerne førstehåndserfaringer med hvordan den unge fungerer i hverdagen, for eksempel i samspill med andre og hvordan barnet/ungdommen håndterer ulike situasjoner.

Om diagnostisering

Kunnskap om normalutvikling, utviklingsforstyrrelser og prinsipper for psykiatrisk diagnostikk og behandling er en forutsetning for å gjøre en diagnostisk vurdering. Utredningen bør inngå i et tverrfaglig teamarbeid for å trekke inn kompetanse fra de ulike områdene som skal dekkes. Ifølge Helsedirektoratet (2008) bør diagnoser settes i samråd med psykologspesialist og/eller psykiater, på grunnlag av en tverrfaglig drøfting. I den diagnostiske delen av utredningen skal klinikeren bruke det multiaksiale kodeverket basert på ICD-10 (Helsedirektoratet, 2008):

Akse I: Klinisk psykiatrisk syndrom

Akse II: Spesifikke utviklingsforstyrrelser

Akse III: Psykisk utviklingshemning

Akse IV: Somatiske tilstander

Akse V: Avvikende psykososiale forhold

Akse VI: Global vurdering av funksjonsnivå

Standardiserte instrumenter

Utredning kan innebære et bredt spekter av metoder. I tillegg til vanlige samtaler anbefaler Helsedirektoratet systematisk bruk av standardiserte instrumenter i utredningen. Bruken av slike instrumenter kan selvfølgelig ikke erstatte klinisk skjønn, men er nyttige hjelpemidler for systematisk informasjonsinnhenting. Instrumentene veileder for eksempel klinikeren til å innhente informasjon om et bredt spekter av symptomer og funksjoner. De kan også bidra til vurderinger av alvorlighetsgrad ved hjelp av forskningsbaserte grenseverdier og normer. Instrumentene kan også brukes under behandlingsforløpet for å evaluere effekten av behandlingen.

Under Tester og kartleggingsverktøy finner du verktøy som kan være relevante for barn og unge med psykose.

Forfattet av: Kjersti Karlsen, psykologspesialist med klinisk fordypning barn og ungdom, BUPA, Vestre Viken.

Redigert av: Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka.

Vi gjør oppmerksom på at deler av teksten som omhandlet nasjonale retningslinjer og pasientforløp er forkortet av redaksjonen i 2025.

Referanser

Helsedirektoratet. (2008). Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge. Hentet 16.03.2018 fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge-veileder-for-poliklinikker

Helsedirektoratet. (2017). Råd og anbefalinger – psykisk helse og livsmestring i skolen. Hentet 16.03.2018 fra: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/psykisk-helse-i-skolen/psykisk-helse-og-livsmestring-i-skolen

Helsedirektoratet. (2018). Mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser hos barn, unge og voksne – pakkeforløp. Hentet 27.03.2018 fra: https://helsedirektoratet.no/horinger/mistanke-om-psykoseutvikling-og-psykoselidelser-hos-barn-unge-og-voksne-pakkeforlop

NICE. (2016). Psychosis and schizophrenia in children and young people: recognition and management. Hentet 26.03.2018 fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg155

Utdanningsdirektoratet. (2017). Lovtolkning – Skolens ansvar for elever som har behov for helse- og omsorgstjenester i skoletiden. Hentet 16.03.2018 fra: http://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Skoleeiers-ansvar/Skolens-ansvar-for-eleversom-har-behov-for-helse--og-omsorgstjenester-i-skoletiden/

Vurderinger

Kognitiv atferdsterapi

Effekten av kognitiv atferdsterapi for unge med psykoselidelser er usikker, grunnet svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget. En kombinasjon av individuell og familiebasert kognitiv atferdsterapi gitt sammen med behandling på spesialistsenter kan muligens forlenge tiden til tilbakefall med ca 1 md., men det er uklart om slik behandling påvirker psykosesymptomer eller andre utfall.

Musikk, dans, kunst- og uttrykksterapi

Det mangler kunnskap om effekten av musikkterapi for barn og unge med psykoselidelser.

Kognitiv trening

PC-basert kognitiv trening gitt sammen med gruppebasert terapi rettet mot sosial kognisjon kan muligens gi god effekt på psykosesymptomer, sosial kognisjon og evnen til å stå i arbeid. Effekten av kognitiv trening alene er uklar fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Medikamentell behandling

Når vi omtaler medikamentell behandling, viser vi til forskning som sammenligner effekten av legemidler med hverandre eller med andre typer behandling, ikke studier som kun sammenligner effekten av medikamentell behandling med placebo.

Overordnet sett er det liten eller ingen forskjell i effekt på psykosesymptomer mellom atypiske og typiske antipsykotika. Standard dose antipsykotika gir muligens noe mer reduksjon i psykosesymptomer enn lavere doser, men øker også risikoen for uønskede effekter. Når det gjelder bivirkninger har muligens barn og unge som får lavere doser av antipsykotika mer fordelaktige utfall.

Psykoedukasjon

Effekter av psykoedukasjon på psykoselidelser er usikre fordi vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Gruppebehandling

Effekter av gruppeterapi for barn og unge med psykoselidelse er usikre da vi har svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Annet relatert innhold til Psykoselidelser

Mer om medikamentell behandling av barn og unge diagnostisert med psykose

Her omtales oppsummert forskning om medikamentell behandling av barn og unge med psykoselidelser. Dette utfyller informasjonen som er rapportert under "Effekt av tiltak".

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den britiske retningslinjen og systematiske oversikten utført av NICE (2016), og supplert med oversikten utført av Parmar og kollegaer (2022). Oversikten utført av NICE er av god kvalitet (AMSTAR 11 av 11), og Parmars studie av lav kvalitet (AMSTAR 3 av 11). Disse omfatter følgende sammenlikninger av relevans for medikamentell behandling av psykose:

Effekter av lavere dose antipsykotika sammenliknet med placebo
Effekter av høyere dose antipsykotika sammenliknet med placebo
Bivirkninger forbundet med bruk av antipsykotika hos barn og unge

Effekter av lavere dose antipsykotika sammenliknet med placebo

Oversikten utført av NICE (2016) omfatter 6 sammenliknende studier med 696 deltakere under 18 år hvorav 1 av studiene også inkluderte unge voksne under 25 år (median på tvers av studiene 15,5 år).

Medikamentene som ble evaluert, var kvetiapin (400 mg per dag), aripiprazol (10 mg per dag), risperidon (1 til 3 mg per dag), olanzapin (11,1 mg per dag), paliperidon (1,5 mg per dag) og amisulprid (50 til 100 mg per dag).

Små, men statistisk signifikante, forskjeller ble funnet for lavere dose antipsykotika på alle symptomer samlet (SMD = -0,32, 95% KI -0,14 til -0,51), negative symptomer (SMD = -0,33, 95% KI -0,16 til -0,49), psykososial funksjon (SMD = -0,29, 95% KI -0,51 til -0,06), og global tilstand (SMD = -0,38, 95% KI -0,57 til -0,18). Effektene på positive symptomer var usikre, og det var liten eller ingen forskjell mellom gruppene på depresjon og livskvalitet.

For bivirkninger fant 3 av 4 studier en uønsket effekt på vektøkning og BMI. Økningen var størst for olanzapin (SMD for vektøkning 1,33, 95% KI 0,88 til 1,77 og SMD for BMI 1,31, 95% KI 0,87 til 1,75). Det var også små til moderate effekter på andre metabolske utfallsmål som fastende blodsukker og kolesterol, samt på blodtrykk. Bruk av lavdose antipsykotika var også forbundet med en økning i prolaktin.

Det var færre som falt fra behandlingen blant de som fikk lavdose antipsykotika (olanzapin) enn de som fikk placebo.

Effekter av høyere dose antipsykotika sammenliknet med placebo

Oversikten omfatter 5 studier som sammenliknet høyere doser antipsykotika med placebo (NICE, 2016). Disse omfattet kvetiapin (800 mg per dag), aripiprazol (30 mg per dag), risperidon (4 til 6 mg per dag), paliperidon (3 til 6 mg per dag), haloperidol (11,9 mg per dag). Alle studiene omfattet barn og ungdom under 18 år som var gjennomsnittlig 15,5 år gamle.

Små til moderate effekter ble funnet på totale symptomer (SMD = -0,32, 95 % KI -0,14 til -0,51), positive symptomer (SMD = -0,49, 95 % KI -0,66 til -0,32), negative symptomer (SMD = -0,34, 95 % KI -0,53 til -0,15), psykososial funksjon (SMD = -0,48, 95 % KI -0,65 til -0,31), «global state» (SMD= -0,44, 95 % KI -0,65 til -0,22), depresjon (SMD = -0,28, 95 % KI -0,53 til -0,03) og livskvalitet (SMD = -0,42, 95 % KI -0,83 til -0,01).

3 studier evaluerte effekter på bivirkninger. Disse fant små til moderate effekter på vektøkning forbundet med kvetiapin, aripiprazole og paliperidon. En liten til moderat økning i prolaktinnivå ble funnet for kvetiapin sammenliknet med placebo, og en stor økning var forbundet med bruk av risperidon. Sannsynligheten for parkinsonisme var større for de som fikk aripiprazol sammenliknet med placebo (RR = 4,43, 95 % KI 2,05 til 9,58).

Det var færre som falt fra behandlingen blant de som fikk en høy dose av antipsykotika (kvetiapin) sammenliknet med placebo.

Bivirkninger forbundet med bruk av antipsykotika hos barn og unge ved 12 ukers oppfølging og senere

3 randomiserte studier med 95 deltakere og 7 observasjonelle studier med 470 deltakere under 18 år ble inkludert. Disse studiene hadde til hensikt å følge opp bivirkninger etter 12 uker eller senere.

Basert på den tilgjengelige dokumentasjonen er det stor sannsynlighet for vektøkning ved bruk av antipsykotika (målt på kvetiapin, risperidon og olanzapin). Problemet synes størst for olanzapin. Vektøkning ble funnet ved 12, 26 og 52 ukers oppfølging. For andre metabolske utfall var resultatene usikre, og dokumentasjonen er for mangelfull til å kunne trekke sikre konklusjoner.

For nevrologiske utfall var også resultatene usikre, men for de fleste utfall var det liten eller ingen forskjell ved 12, 26 og 52 uker. Tarditiv dyskinesi var kun målt i 1 liten studie med 12 deltakere. Ved 104 og 204 uker var mild tarditiv dyskinesi funnet hos 1 deltaker (forbundet med klozapin). Effekter på prolaktin forbundet med kvetiapin var målt i 3 studier, og en økning ble funnet i alle studiene (ved 12 og 24–26 uker). Det ble også funnet en økning av tyroksin i 2 studier.

2 studier evaluerte effekter på blodtrykk forbundet med kvetiapin, og en økning ble funnet ved 12 og 26 uker.

Effekter på frafall fra behandling er usikre da dette er mangelfullt rapportert i de inkluderte studiene.

Bivirkninger (vektøkning) av aripiprazol hos unge med tidlig psykose

Oversikten av Parmar og kollegaer (2022) undersøkte bivirkninger av aripiprazol hos unge med tidlig psykose. Oversikten omfatter 10 publikasjoner (på 11 studier) hvorav kun 1 studie inkluderte en placebokontrollgruppe. Totalt 886 unge med en snittalder på 18 år deltok i studiene. Hensikten var å se på vektøkning ved bruk av aripiprazol. Deltakerne hadde brukt aripiprazol mellom 6 og 52 uker, med et gjennomsnitt på 21 uker.

Den tilgjengelige dokumentasjonen viser signifikant vektøkning (gjennomsnitt 2,7 kg) ved bruk av aripiprazol (z = 2,53, 95 % KI 0,03 til 0,24, p = 0,01). Vektøkningen var assosiert med lengre varighet (over 12 uker) av medikamentbruk, men ikke med høyere dosering. For studier med kortere varighet var det ingen signifikante funn (z = 1,16, 95 % KI -0,05 til 0,20, p = 0,24).

Forfatterne konkluderer med at unge som foreskrives denne behandlingen bør få jevnlig oppfølging og understreker viktigheten av tidlig implementering av intervensjoner mot antipsykotikarelatert vektøkning.

Kunnskapsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Dahlgren, tidligere redaktør Tiltakshåndboka, Arild Bjørndal, tidligere direktør for stiftelsen Pilar, Ingrid Borren, forsker og Kristine Ludvigsen, rådgiver, alle RBUP Øst og Sør.

Vi vurderer den metodiske kvaliteten på systematiske oversikter ved hjelp av AMSTAR-sjekklisten.

Referanser:

NICE (2016). Psychosis and schizophrenia in children and young people: recognition and management. Hentet 26.03.2018 fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg155

Parmar, A., Hulme, D., Hacking, D., Shymko, G., Dragovic, M., Terina, G., & Waters, F. (2022). Aripiprazole in young people with early psychosis: a systematic review and meta-analysis of weight gain. Australasian psychiatry : bulletin of Royal Australian and New Zealand College of Psychiatrists, 30(1), 90–94. https://doi.org/10.1177/10398562211037334

Nettverksmetaanalyser av behandling for barn og unge med psykoselidelser

Her omtales oppsummert forskning om nettverksmetaanalyser av medikamentell behandling og annen behandling for barn og unge diagnostisert med psykose. Dette utfyller informasjonen som er rapportert under "Effekt av tiltak".

En vanlig utfordring i helseforskning er at aktive behandlinger kun blir sammenliknet med vanlig oppfølging, venteliste eller placebo. For å kunne ta informerte valg om behandling er det i mange sammenhenger behov for studier som sammenlikner aktive behandlingsformer med hverandre. I tilfeller der slike studier ikke finnes, utføres det da gjerne nettverksmetaanalyser (indirekte sammenlikninger) hvor man sammenlikner aktive behandlingsgrupper på tvers av studier. Selv om det er svakheter ved slike analyser, kan de likevel gi utfyllende kunnskap om potensielle forskjeller i behandlingseffekter mellom ulike behandlingsformer.

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt og nettverksmetaanalyse av Yee og kollegaer (2022) (AMSTAR 7 av 11). Forfatterne har utført indirekte sammenlikninger av antipsykotika gitt til barn og unge med psykose, hvorav storparten hadde en schizofrenidiagnose.

Oversikten omfatter 31 studier publisert opp til mai 2021 med til sammen 3574 barn og unge (39 % jenter) med en median alder på 15,3 år. Median varighet av korttidsbehandling var 6 uker (med et spenn fra 3 til 12 uker), og median varighet av langtidsbehandling var 12 måneder (med en variasjon fra 6 til 60 måneder).

Følgende medikamenter ble vurdert: klozapin, molindon, olanzapin, risperidon, haloperidol, asenapin, aripiprazol, kvetiapin, lurasidon, paliperidon og ziprasidon.

Oversikten omfatter 15 korttidsstudier med totalt 2208 deltakere, og 10 langtidsstudier med 1366 deltakere. Medikamentenes reduksjon av psykoseskårer (PANSS og BPRS) ble rangert slik etter effektivitet for korttidsbehandling: klozapin (d = -1,35, 95 % KI -1,97 til -0,73), molindon (-1,22, 95 % KI -1,68 til -0,75), olanzapin (-1,12, 95 % KI -1,44 til -0,81), og risperidon (-0,93, 95 % KI -1,22 til -0,63). Aripiprazol, asenapin, lurasidon og kvetiapin hadde medium effekstørrelse sammenliknet med placebo, mens haloperidol, paliperidon, ziprasidon ikke skilte seg signifikant fra placebo. Klozapin (relativ risk (RR) 12,8) og haloperidol (RR 5,15) førte til mer frafall på grunn av uønskede effekter.

Resultatene for langtidsbehandling viser at kun lurasidon var mer effektivt enn placebo. Aripiprazol, asenapin, haloperidol, paliperidon, kvetiapin og ziprasidon var ikke forskjellig fra placebo. Til forskjell fra korttidsstudiene, var ingen av medikamentene i langtidsstudiene assosiert med mer frafall grunnet uønskede effekter sammenliknet med placebo. Lurasidon var også mest effektivt når medikamentene ble sammenliknet med hverandre, mens olanzapin var assosiert med mer frafall enn haloperidol. Det var få studier per medikament. Heterogeniteten og inkonsistensen mellom studiene var høy, særlig i langtidsstudiene, men var uten tegn til publikasjonsskjevheter.

Overordnet sett konkluderer forfatterne med at enkelte antipsykotika var effektive og godt tolerert i korttidsstudiene, mens resultatene i langtidsstudiene var mer begrenset. Den generelle mangelen på studier og passende kontrollgrupper indikerer at bedre designede randomiserte kontrollerte studier trengs for tilstrekkelig måling av effekt av antipsykotikabehandling hos barn og unge.

Les mer om antipsykotika her: Norsk legemiddelhåndbok

Dokumentasjonsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Ingrid Borren, forsker og Kristine Horseng Ludvigsen, rådgiver, begge RBUP Øst og Sør.

Vi vurderer den metodiske kvaliteten på systematiske oversikter ved hjelp av AMSTAR-sjekklisten.

Referanser:

Yee, C. S., Bahji, A., Lolich, M., Vázquez, G. H., & Baldessarini, R. J. (2022). Comparative Efficacy and Tolerability of Antipsychotics for Juvenile Psychotic Disorders: A Systematic Review and Network Meta-Analysis. Journal of Clinical Psychopharmacology, 42(2), 198–208. https://doi.org/10.1097/JCP.0000000000001506

Tester og kartleggingsverktøy for Psykoselidelser

Nedenfor er en kortfattet utlisting av alle tester og kartleggingsverktøy for den aktuelle tilstanden. For mer informasjon om hver enkelt test eller kartleggingsverktøy, se: tiltakshandboka.no/verktoy

5-15 Fem til femten

Foreldreutfylt kartlegging av vansker hos barn og ungdom 5-15 år på områdende motorikk, eksekutive funksjoner, persepsjon, hukommelse, språk, sosiale ferdigheter, læring og psykisk helse.

ASHS Adolescent Sleep Hygiene Scale

Selvutfylt spørreskjema om søvnhygiene hos ungdom.

ASWS Adolescent Sleep Wake Scale

Selvutfylt spørreskjema om søvnvaner hos ungdom 12-18 år.

BPM Brief Problem Monitor

Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (BPM-Y), foreldre- (BPM-P)/lærerutfylt (BPM-T) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år

BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function- foreldreversjon

Test for vurdering av eksekutiv funksjon hos barn og ungdom 5-18 år.

BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function- lærerversjon

Test for vurdering av eksekutiv funksjon hos barn og ungdom 5-18 år.

BYI-II Beck Youth Inventories - Second Edition

Selvrapporteringsskala for vurdering av selvbilde samt psykisk og sosial problematikk hos barn og ungdom.

Beery VMI-6 Beery-Buktenica Developmental Test of Visual-Motor Integration – 6th edition

Test beregnet på screening av vansker med hensyn til integrering av visuell og motorisk evne hos barn og voksne.

Bender Visual Motor Gestalt Test II

Test for å indikere modningsnivå på visuellmotorisk persepsjon hos barn og voksne 4-85 år.

CAPA The Child and Adolescent Psychiatric Assessment

Strukturert intervju med barn og ungdom 9-18 år.

CAT Children's Apperception Test

Projektiv bildetematisk personlighetstest for vurdering av personlighetstrekk, innstillinger og motivasjoner hos barn 3-10 år.

CAVLT Children's auditory verbal learning test

Verbal innlæring og hukommelse av auditivt presentert informasjon for barn og ungdom mellom 6.6 og 17.11 år.

CCC-2 Children's Communiation Checklist, 2nd edition

Kartleggingsverktøy for vurdering av muntlig og pragmatisk språk hos barn og ungdom.

CGAS Children's Global Assessment Scale

CGAS er et verktøy for funksjonskartlegging i psykisk helsevern for barn og unge.

CHQ Child Health Questionnaire

Spørreskjemaer som er utformet for å vurdere livskvalitet relatert til helse hos spedbarn, småbarn og ungdom i alderen 5 til 18 år. Verktøyene i CHQ-serien er tilgjengelige som pasientrapporterte utfall (PROs) som fylles ut av barn, eller som observerte utfall (ObsROs) som fylles ut av foreldre.

CSHQ Children’s Sleep Habits Questionnaire

Foreldreutfylt spørreskjema om søvnvaner hos barn 4-10 år.

CVLT California verbal memory test

Verbal innlæring og hukommelse for ungdom og voksne 16-90 år.

Conners K–CPT 2 Conners Kiddie Continuous Performance Test 2nd Edition™

Verktøy for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekter av behandling hos barn 4-7 år.

D-KEFS Delis-Kaplan Executive Function System

Test for vurdering av eksekutive funksjoner hos barn og voksne.

DAWBA Development and Well-Being Assessment

DAWBA er et diagnostisk verktøy utviklet for å fange opp vanlige barne- og ungdomsdiagnoser.

Euro-ADAD European Adolescent Assessment Dialogue

European Adolescent Assessment Dialogue (EuroADAD) er et strukturert intervju for å kartlegge problemer og hjelpebehov hos ungdom med rusproblemer (12-24 år).

HoNOSCA Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents

Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom 3-18 år.

ILC The Inventory of Life Quality in children and adolescents

Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og unge 6-18 år med psykiske og somatiske lidelser.

K-SADS-PL Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School Aged Children - Present and Lifetime version

K-SADS_PL er et semi-strukturert diagnostisk intervju for å evaluere nåværende og tidligere episoder av psykopatologi hos barn og ungdom.

KIDSCREEN

Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og ungdom 8-18 år.

KINDL® Kinder Lebensqualität Fragebogen

Kinder Lebensqualität Fragebogen (KINDL®) er et spørreskjema som måler livskvalitet hos barn og unge (3–17 år).

Leiter-3 Leiter International Performance Scale – 3rd Edition

Nonverbal evnetest for vurdering av kognitiv funksjon hos barn og voksne 3-75+ år.

NEPSY-II

Test for nevropsykologisk undersøkelse av barn og ungdom.

NRDLS The New Reynell Developmental Language Scales

Språktest for barn 3-7 år.

PAPA Preschool Age Psychiatric Assessment

Strukturert intervju med barn 2-5 år.

PPVT-4 Peabody Picture Vocabulary Test - 4th Edition

Test for vurdering av reseptivt ordforråd hos barn og voksne.

PSI Parenting Stress Index

kartleggingsverktøy for å måle foreldrestress i foreldre-barn-relasjonen, og er tilgjengelig både i fullversjon og kortversjon.

Ravens matriser

Ikke-verbal evnestest for bedømmelse av generelle evner hos barn og voksne 8-65 år.

Rorschach

Projektiv personlighetstest for barn fra 5 år og voksne. Gir et bilde av et individs subjektive opplevelsesverden og de problemløsningsstrategier som brukes.

SCL-90-R Symptom Checklist-90-Revidert

Symptom Checklist-90 Revised (SCL-90-R) er et bredspektret screeningverktøy for psykiske plager hos personer over 13 år.

SDMT Symbol Digits Modalities Test

Screening for cerebral dysfunksjon hos barn og voksne 8-78 år.

SDQ-P Strengths and Difficulties Questionnaire

Foreldreversjonen (SDQ-P) er et skjema som skal fylles ut av foreldre for å kartlegge psykiske helse, vennerelasjoner og prososial atferd hos barn i alderen 4-17 år.

SDQ-S Strengths and Difficulties Questionnaire

Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-17 år som skal kartlegge psykisk helse, vennerelasjoner og prososial atferd. Det finnes også versjon for foreldrerapportering (SDQ-P) og lærerrapportering (SDQ-T).

SDQ-T Strengths and Difficulties Questionnaire

Lærerversjonen (SDQ-T) er et skjema som skal fylles ut av lærere for å kartlegge psykiske helse, vennerelasjoner og prososial atferd hos barn i alderen 4-17 år.

TOMM Test of Memory Malingering

Test som undersøker visuell gjenkjenning, konstruert for å skille pasienter med reelle minneproblemer fra pasienter som simulerer, ungdom og voksne.

WASI Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence

Test for vurdering av generelle kognitive evner hos barn og voksne 6-89 år.

WCST® Wisconsin Card Sorting Test

Nevropsykologisk test for vurdering av abstrakt analytisk evne til å trekke slutninger hos barn og voksne.

WISC-V Wechsler Intelligence Scale for Children -5th edition

Test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 6-16 år.

WNV Wechsler Nonverbal Scale of Ability

Ikke-verbal test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 4-21 år.

d2 – revidert versjon (d2-R)

Oppmerksomhets- og konsentrasjonstest for barn fra 9 år og voksne.

Dokumentasjonsgrunnlag og referanser:

Datta, S, S. Daruvala, R. Kumar, A. (2020). Psychological interventions for psychosis in adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews. 10.1002/14651858.CD009533.pub2

Geretsegger, M. Mössler. K. A. Bieleninik, L., Chen, X-J., Heldal, T. O., Gold, C. (2017). Music therapy for people with schizophrenia and schizophrenia‐like disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews. 10.1002/14651858.CD004025.pub4

Jardim, Patricia Sofia Jacobsen Borge, Tiril Cecilie Dahm, Kristin Thuve Muller, Ashley Elizabeth (2021). Effekt av antipsykotika ved behandling uten pasientens samtykke sammenlignet med frivillig behandling: en systematisk oversikt. .

Jardim, Patricia Sofia JacobsenBorge, T. C. Johansen, T. B. (2021). Effekten av antipsykotika ved førstegangspsykose:en systematisk oversikt. .

Kumar, A. Datta, S. S. Wright, S. D. Furtado, V. A. Russell, P. S. (2013). Atypical antipsychotics for psychosis in adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews. 10.1002/14651858.CD009582.pub2

NICE, National Institute for Health and Care Excellence (2014). Coexisting severe mental illness (psychosis) and substance misuse: assessment and management in healthcare settings. Evidence update (CG120). .

NICE, National Institute for Health and Care Excellence (2015). Psychosis and schizophrenia in children and young people. Evidence update (CG155). .

NICE, National Institute for Health and Care Excellence (2013). Psychosis and schizophrenia in children and young people: recognition and management (CG155). .

Xia, L. Li, W. Z. Liu, H. Z. Hao, R. Zhang, X. Y. (2018). Olanzapine Versus Risperidone in Children and Adolescents with Psychosis: A Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Journal of Child & Adolescent Psychopharmacology. 10.1089/cap.2017.0120