Funksjonsnedsettelse og psykisk helse

Barn og unge med medfødt eller tidlig ervervet varig funksjons­nedsettelse eller kronisk sykdom kan ha rett til habilitering i spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2015).

Habiliteringstjenesten omfattes av Forskrift for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (Helse- og omsorgsdepartementet, 2018). Der defineres at: «Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.»

Tilstandsgrupper

Tilstandsgrupper som henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge i spesialist­helsetjenesten (HABU), er beskrevet i prioriteringsveilederen (Helsedirektoratet, 2015). Tilstandene er ofte sammensatte med motoriske, kognitive, språklige og sansemessige (syn, hørsel) utfordringer, og trenger vanligvis omfattende tverrfaglig behandling og tilrettelegging. Alvorlighetsgraden spenner vidt fra avgrensede tilstander til tilfeller med stor sykdomsbyrde over lang tid.

Problemstillingene utgjør et svært variert spekter når det gjelder etiologi, diagnostikk, grad av funksjonsnedsettelse og andre helseutfordringer.

Diagnoser med høyest aktivitet i habiliteringstjenesten omfatter autismespekterlidelse og cerebral parese. Andre diagnoser som ofte rapporteres er «uteblivelse av forventet normal fysiologisk utvikling», «moderat psykisk utviklingshemning», «lett psykisk utviklingshemning», «hyperkinetiske forstyrrelser», epilepsi, Downs syndrom eller Asperger syndrom (Halvorsen et al., 2019).

Forekomst av psykiske lidelser blant barn og unge med medfødt eller tidlig ervervet varig funksjons­nedsettelse eller kronisk sykdom

Barn og unge med medfødte, eller tidlig ervervede, varige funksjonsnedsettelser har større sannsynlighet for å utvikle psykiske lidelser enn barn uten funksjonsnedsettelse. Det er imidlertid usikkert om det er slik for samtlige diagnoser i denne heterogene gruppen, men sett under ett er psykiske vansker en vanlig tilleggsproblematikk (Halvorsen et al., 2019). Samtidig er det en betydelig andel som ikke utvikler psykiske problemer, og derfor er kunnskap om resiliens og forhold som fremmer psykisk helse og trivsel etterspurt (Halvorsen et al, 2014).

Eksempler på dokumentert økt forekomst av psykiske lidelser finnes blant annet for barn og unge med lavt evnenivå (Strømme & Diseth, 2000), epilepsi (Hanssen-Bauer et al., 2007) eller cerebral parese (Bjorgaas et al., 2012; Craig et al., 2019; Parkes et al., 2008).

For mange av tilstandene trekkes spesielt angst, depresjon og utvikling av atferdsvansker fram som de hyppigst forekommende psykiske lidelsene (Parkes et al., 2008; Josephson & Jetté, 2017; Tuft et al., 2018; Walker et al., 2011).

For noen tilstander er det vist at psykisk lidelse debuterer tidlig i småbarnsalder, og videre at psykiske lidelser ofte varer lengre enn hos barn uten funksjonsnedsettelser (Halvorsen et al., 2014).

Sårbarhet

Mange barn og unge med medfødt eller tidlig ervervet varige funksjonsnedsettelser bærer med seg opplevelser som øker risikoen for psykiske helseproblemer – herunder krevende fødsel, stress i familierelasjoner, mobbing, stigmatisering, mindre grad av kontroll over eget liv (selvråderett) og har ofte et mindre nettverk å støtte seg på. I tillegg har en del av disse barna færre psykologiske ressurser for å håndtere stress, og lavere problemløsningsevne og evne til å planlegge, prioritere og vurdere på grunn av sine kognitive funksjonutfordringer. Vansker med å uttrykke seg og å bli forstått er viktige faktorer. For eksempel har man funnet at barn med cerebral parese og kommunikasjonsvansker oftere hadde psykiske lidelser (Bjorgaas et al., 2012). Det er også høy frekvens av andre helseutfordringer blant barn og unge med funksjonsnedsettelser sammenliknet med andre barn, og mange trenger medikamentell behandling av ulike årsaker – med fare for bivirkninger som igjen kan påvirke sårbarhet og funksjon.

Forfattet av: Ingeborg Beate Lidal, overlege TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Sunnaas sykehus.

Redigert av: Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka og Brynhildur Axelsdottir, seniorrådgiver RBUP Øst og Sør.

Referanser

Bjorgaas, H. M., Hysing, M., & Elgen, I. (2012). Psychiatric disorders among children with cerebral palsy at school starting age. Research in developmental disabilities, 33(4), 1287–1293. https://doi.org/10.1016/j.ridd.2012.02.024

Craig, F., Savino, R., & Trabacca, A. (2019). A systematic review of comorbidity between cerebral palsy, autism spectrum disorders and Attention Deficit Hyperactivity Disorder. European journal of paediatric neurology : EJPN : official journal of the European Paediatric Neurology Society, 23(1), 31–42. https://doi.org/10.1016/j.ejpn.2018.10.005

Halvorsen, M., Mathiassen, B., Sundby, J., Myrbakk, E., Brøndbo, P. H., Steinsvik, O. O., Martinussen, M., Mathiassen, Børge, Sundby, Jørgen, Myrbakk, Even, Brøndbo, Per Håkan, Steinsvik, Oddmar Ole, & Martinussen, Monica. (2014). Psyksisk helse hos barn og unge med lavt evnenivå. Tidsskrift for Norsk psykologforening (trykt utg.), Vol. 51, nr. 3 (2014), 210–215. https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2014as03ae-Psykisk-helse-hos-barn-og-unge-med-lavt-evneniva

Halvorsen, M., Mathiassen, B., Myrbakk, E., Brøndbo, P. H., Sætrum, A., Steinsvik, O. O., & Martinussen, M. (2019). Neurodevelopmental correlates of behavioural and emotional problems in a neuropaediatric sample. Research in developmental disabilities, 85, 217–228. https://doi.org/10.1016/j.ridd.2018.11.005

Hanssen-Bauer, K., Heyerdahl, S., & Eriksson, A. S. (2007). Mental health problems in children and adolescents referred to a national epilepsy center. Epilepsy & behavior : E&B, 10(2), 255–262. https://doi.org/10.1016/j.yebeh.2006.11.011

Helsedirektoratet. (2015). Barn og unge med habiliteringsbehov: Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand (Veileder. IS-2396). Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/barn-og-unge-med-habiliteringsbehov

Helse og omsorgsdepartementet. (2018). Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1256

Josephson, C. B., & Jetté, N. (2017). Psychiatric comorbidities in epilepsy. International review of psychiatry (Abingdon, England), 29(5), 409–424. https://doi.org/10.1080/09540261.2017.1302412

Parkes, J., White-Koning, M., Dickinson, H. O., Thyen, U., Arnaud, C., Beckung, E., Fauconnier, J., Marcelli, M., McManus, V., Michelsen, S. I., Parkinson, K., & Colver, A. (2008). Psychological problems in children with cerebral palsy: a cross-sectional European study. Journal of child psychology and psychiatry, and allied disciplines, 49(4), 405–413. https://doi.org/10.1111/j.1469-7610.2007.01845.x

Strømme, P., & Diseth, T. H. (2000). Prevalence of psychiatric diagnoses in children with mental retardation: data from a population-based study. Developmental medicine and child neurology, 42(4), 266–270. https://doi.org/10.1017/s0012162200000451

Tuft, M., Henning, O., Nakken, K. O., Henning, Oliver, & Nakken, Karl Otto. (2018). Epilepsi og angst. Tidsskrift for Den norske legeforening (trykt utg.), Årg. 138, nr. 17 (2018), 1628–1631. https://doi.org/10.4045/tidsskr.17.1026

Walker, J. C., Dosen, A., Buitelaar, J. K., & Janzing, J. G. (2011). Depression in Down syndrome: a review of the literature. Research in developmental disabilities, 32(5), 1432–1440. https://doi.org/10.1016/j.ridd.2011.02.010