Bipolar lidelse

Barn og unge med bipolar lidelse opplever sterkere svingninger i stemningsleiet enn det som er vanlig. Svingningene er ute av proporsjon med hendelser og opplevelser. Noen ganger har barnet eller ungdommen forhøyet stemningsleie, høyt aktivitetsnivå og mye energi. Dette kalles mani eller hypomani. Andre ganger er han eller hun trøtt og nedstemt og har depresjon.

Kunnskapsgrunnlaget ble sist oppdatert i 2023.

Hva er bipolar lidelse?

Bipolar lidelse kjennetegnes av episoder med forhøyet stemningsleie og aktivitetsnivå som kalles mani. En mindre alvorlig grad av mani kalles hypomani. I de fleste tilfeller veksler mani eller hypomani med depresjon og perioder med normalt stemningsleie.

Barn og unge med bipolar lidelse opplever sterkere svingninger i stemningsleiet enn det som er vanlig. Noen ganger har barnet eller ungdommen forhøyet stemningsleie og mye energi. Dette kalles mani eller hypomani. Andre ganger er han eller hun derimot trøtt og nedstemt og har depresjon Mani oppleves gjerne som godt og behagelig når det starter. Barnet eller den unge føler seg i godt humør, energisk og kreativ med høy selvtillit. Men det høye stemningsleiet kan raskt komme ut av kontroll og føre til aggresjon, frustrasjon eller forvirring. Dersom manien utvikler seg, kan det også føre til at barnet eller ungdommen gjør noe som er uheldig eller farlig som han eller hun vanligvis ikke ville gjøre.

Vedkommende opplever seg gjerne rastløs og irritabel og føler at tankene presser seg på og går raskt gjennom hodet. Barnet eller ungdommen selv kan oppleve økning i aktivitet, rask tale og mye hopping fra det ene til det andre - og/eller personer rundt vedkommende kan observere denne endringen. Barnet eller den unge klarer seg med lite eller ingen søvn uten å føle seg trøtt. Mildere manisymptomer med mindre tap av kontroll enn ved mani, kalles hypomani. Ved depresjon kjenner barnet eller den unge seg trist, tom eller følelsesløs, ofte med sterk håpløshet og skyldfølelse. Vedkommende føler gjerne at han eller hun har liten interesse av ting som vanligvis betyr noe, og kan føle seg trøtt og energiløs (jf. kapittel om depresjon). Bipolar depresjon ligner vanlig depresjon, men kan være mer preget av redusert evne til å reagere følelsesmessig enn egentlig nedstemthet. I noen tilfeller kan man også oppleve en blanding av depresjon og mani, for eksempel med nedstemthet samtidig med økning i aktivitet og tanker som går raskt gjennom hodet. Mellom episoder av mani eller hypomani og depresjon, kan stemningsleiet være normalt i kortere eller lengre perioder av gangen. Mange har imidlertid restsymptomer mellom episoder, spesielt depresjonssymptomer. For de fleste er det de depressive plagene som oppleves som mest belastende med sykdommen. De sterke svingningene kan gjøre det vanskelig å leve et vanlig liv og være stabil i skole eller jobb og går utover livskvaliteten.

Årsaker til bipolar lidelse

Årsaken til bipolar lidelse er ukjent, men en vet at risiko for å utvikle lidelsen er genetisk betinget. De fleste som utvikler bipolar lidelse, har en eller flere slektninger med samme lidelse. Noen utvikler imidlertid lidelsen uten at den forekommer i slekten. En har funnet at biologiske systemer som regulerer hormoner, kalsiumkanaler, budbringere (budbringer-RNA) og glutamatsignaler i cellene, er av betydning for utvikling av bipolar lidelse. Det er dermed flere genetiske og cellulære mekanismer som gir en predisposisjon for å utvikle lidelsen. Nyere forskning tyder på at svært mange genvarianter er involvert, at miljøfaktorer også spiller en rolle, og at sykdommen utvikles gjennom såkalt gen–miljø-interaksjon. Det er foreløpig usikkert hvilke miljøfaktorer som gir økt risiko for lidelsen (Bortolato et al., 2017). Miljøfaktorer kan også påvirke sykdomsforløpet når lidelsen er etablert.

Forekomst av og prognose for bipolar lidelse

Bipolar lidelse debuterer typisk i begynnelsen av tyveårene, men kan også debutere i tenårene. Den debuterer meget sjelden før puberteten, men dette kan forekomme. Den første episoden er oftest en depresjon, men kan noen ganger være mani. Depresjon med psykotiske symptomer som oppstår tidlig, kan predikere bipolar lidelse. Livstidsforekomsten av bipolar lidelse type I er undersøkt i norske studier og har blitt estimert til 1 % (Helsedirektoratet, 2012). Den britiske retningslinjen utgitt av NICE (2014) angir en forekomst på 1 % for type I hos voksne og 0,4 % for type II. Forekomsten i barne- og ungdomsalder er omdiskutert, noe som skyldes bruk av forskjellige diagnosekriterier for de yngste, men det hevdes å foreligge lik forekomst av bipolar spektrum-lidelse hos ungdom på ca. 1 % i de fleste land (Van Meter et al., 2011). Det finnes ikke norske studier av forekomst hos ungdom, men det er flere norske studier av voksne med bipolar lidelse som viser at mange pasienter hadde symptomer på lidelsen i ungdomsårene, og noen også i barneårene (Larsson et al., 2010). Den svenske psykiaterforeningen (Adler, 2014) angir at 30–50 % av voksne med lidelsen debuterer før 18 år. Dette gir en risiko på 0,7–1% for bipolar lidelse type I eller II før 18 års-alder. Siden debutepisoden oftest er depresjon, finnes det imidlertid ikke sikkert grunnlag for diagnose i de fleste tilfellene. En konservativ oppfatning blir dermed at det er en forekomst av bipolar lidelse type I eller II på ca. 0,3–0,5 %, dvs. som har hatt hypomani eller mani før 18 års-alder (Adler, 2014). Miljøfaktorer som barndomstraumer og cannabisbruk gir økt risiko for tidlig debut (Etain et al., 2013; Lagerberg et al., 2011). Sannsynligheten for nye episoder for personer med bipolar lidelse er høy. For noen blir episodene hyppigere og de friske periodene mellom episodene kortere over tid. Noen barn og unge har også et kronisk forløp med subsyndromale symptomer. Risikoen for utvikling av suicidal atferd og rusmisbruk er høy, og det er økt risiko for samtidig somatisk sykdom. Dødeligheten er høyere for personer med bipolar lidelse enn for befolkningen for øvrig, og bipolar lidelse er den sjette høyeste årsak til uførhet hos personer i alderen 19 til 45 år i vesten. Den økte dødeligheten er hovedsakelig grunnet selvmord, men også ulykker, somatisk sykdom eller vold. Tidlig debut av bipolar lidelse ser ut til å gi risiko for mer alvorlige depressive symptomer og økt komorbiditet (Joslyn et al., 2016). En amerikansk studie som har fulgt 367 ungdommer med bipolar I, II og uspesifisert bipolar lidelse, fant at prognosen var bedre over tid for en undergruppe av ungdom som hadde færre psykososiale risikofaktorer, lavere familiær forekomst av bipolar lidelse og mildere debutsymptomer (Birmaher et al., 2014). Imidlertid var også denne gruppen plaget med stemningssvingninger over tid, noe som viser behovet for tidlig innsats og bedre behandling.

Forfattet av: Torunn Stene Nøvik, overlege BUP-klinikk, St. Olavs hospital/ førsteamanuensis RKBU, Institutt for psykisk helse, NTNU.

Redigert av: Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka.

Referanser

Adler M. (red.) (2014). Bipolär sjukdom: Kliniska riktlinjer för utredning och behandling. Svenska psykiatriska föreningen.

Birmaher, B., Gill, M. K., Axelson, D. A., Goldstein, B. I., Goldstein, T. R., Yu, H., Liao, F., Iyengar, S., Diler, R. S., Strober, M., Hower, H., Yen, S., Hunt, J., Merranko, J. A., Ryan, N. D., & Keller, M. B. (2014). Longitudinal trajectories and associated baseline predictors in youths with bipolar spectrum disorders. The American journal of psychiatry, 171(9), 990–999. https://doi.org/10.1176/appi.ajp.2014.13121577

Bortolato, B., Köhler, C. A., Evangelou, E., León-Caballero, J., Solmi, M., Stubbs, B., Belbasis, L., Pacchiarotti, I., Kessing, L. V., Berk, M., Vieta, E., & Carvalho, A. F. (2017). Systematic assessment of environmental risk factors for bipolar disorder: an umbrella review of systematic reviews and meta-analyses. Bipolar disorders, 19(2), 84–96. https://doi.org/10.1111/bdi.12490

Etain, B., Aas, M., Andreassen, O. A., Lorentzen, S., Dieset, I., Gard, S., Kahn, J. P., Bellivier, F., Leboyer, M., Melle, I., & Henry, C. (2013). Childhood trauma is associated with severe clinical characteristics of bipolar disorders. The Journal of clinical psychiatry, 74(10), 991–998. https://doi.org/10.4088/JCP.13m08353

Helsedirektoratet. (2012). Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar. Hentet 31.08.2018 fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utgreiing-og-behandling-av-bipolare-lidingar

Joslyn, C., Hawes, D. J., Hunt, C., & Mitchell, P. B. (2016). Is age of onset associated with severity, prognosis, and clinical features in bipolar disorder? A meta-analytic review. Bipolar disorders, 18(5), 389–403. https://doi.org/10.1111/bdi.12419

Lagerberg, T. V., Sundet, K., Aminoff, S. R., Berg, A. O., Ringen, P. A., Andreassen, O. A., & Melle, I. (2011). Excessive cannabis use is associated with earlier age at onset in bipolar disorder. European archives of psychiatry and clinical neuroscience, 261(6), 397–405. https://doi.org/10.1007/s00406-011-0188-4

Larsson, S., Lorentzen, S., Mork, E., Barrett, E. A., Steen, N. E., Lagerberg, T. V., Berg, A. O., Aminoff, S. R., Agartz, I., Melle, I., & Andreassen, O. A. (2010). Age at onset of bipolar disorder in a Norwegian catchment area sample. Journal of affective disorders, 124(1-2), 174–177. https://doi.org/10.1016/j.jad.2009.10.031

NICE. (2014). Bipolar disorder: assessment and management. Clinical guideline CG185. Hentet 31.08.2018 fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg185

Van Meter, A. R., Moreira, A. L., & Youngstrom, E. A. (2011). Meta-analysis of epidemiologic studies of pediatric bipolar disorder. The Journal of clinical psychiatry, 72(9), 1250–1256. https://doi.org/10.4088/JCP.10m06290

Utredning av bipolar lidelse

Når en skal utrede psykisk lidelse hos barn og unge, bør en ha i tankene at bipolar lidelse kan forekomme i disse aldersgruppene. Det vil som regel være mer krevende å stille bipolardiagnose jo yngre barnet eller ungdommen er. Den diagnostiske usikkerheten blir større, og det er fare for over- og underdiagnostisering.

Hovedpunkter i utredning av bipolar lidelse er beskrevet her. Se ellers Nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser hos barn og unge fra Helsedirektoratet.

Det er viktig å motvirke underdiagnostisering som fører til at unge får forsinket behandlingsstart med virksom behandling. Samtidig er det viktig å unngå overdiagnostisering av bipolar lidelse i tilfeller der problemene med affektregulering heller bør ses som en del av en annen tilstand. Når en er usikker på diagnosen, bør en vurdere om de generelle tiltakene som settes inn er tilstrekkelige i første omgang. En bør videre vurdere når det er riktig å fortelle familien og den det gjelder, at en mistenker bipolar lidelse. En må alltid ta familien med på råd som en del av den diagnostiske prosessen.

Framgangsmåter for utredning av bipolare lidelser

Helsedirektoratets veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge (2017) understreker at utredningen "må ha et familie-, mestrings- og utviklingsperspektiv og dekke vesentlige psykologiske, pedagogiske, medisinske og sosiale forhold i barnets/ungdommens liv". Diagnostisk vurdering av bipolar lidelse skal alltid gjøres i spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2012). Mani og hypomani kan være klassisk og ligne det kliniske bildet hos voksne, men kan i mange tilfeller være vanskelig å skille fra vanligere lidelser som atferdsforstyrrelse og Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD). Bipolar lidelse vurderes som en progressiv lidelse med en prodromal fase der pasienten utvikler eller ikke utvikler det fulle kliniske bildet. I denne fasen kan det foreligge symptomer på depresjon, irritabilitet, angst eller ADHD. Det vil derfor som oftest være behov for en periode med oppfølging over tid før det stilles diagnose. Klare episoder av stemningsforstyrrelse og bipolar lidelse hos andre i familien styrker mistanken om bipolar lidelse. Den kliniske vurderingen bør suppleres med strukturert diagnostisk intervju. Kiddie-SADS intervju, evt. MINI for ungdom over 16 år, tilrås brukt i utredningen (Helsedirektoratet, 2012). Barnet eller ungdommen selv er som regel den beste informanten når det gjelder depresjon. Når det gjelder mani eller hypomani, er det særlig viktig å få beskrivelser fra foreldrene/foresatte. Uten bruk av strukturert intervju vil en også lett komme til å overse samtidige tilstander som har betydning for valg av behandling. En grundig utviklingsanamnese er nødvendig, gjerne framstilt langs en livslinje. Ved innhenting av familieanamnesen, må en forsøke å avklare om det finnes bipolar lidelse i slekten, eller en fungering som kan tyde på udiagnostisert tilfelle, som rusavhengighet eller karismatisk/overekspansiv fungering. Familietre (genogram) er et godt hjelpemiddel til å se både slektsforekomst, mulige ressurser og aktuelle belastninger i nettverket i nåtid og fortid. Dersom en mistenker at en bipolar lidelse er i ferd med å utvikle seg, er det viktig å gi barnet eller den unge regelmessig oppfølging. Bruk av humørdagbok fra nærmeste pårørende kan være til god hjelp, gjerne inkludert angst, irritabilitet, søvnmengde, medisinering og hendelser. Selv om en først kan stille diagnosen etter at ungdommen har hatt en episode med manisymptomer, bør en tenke på bipolar lidelse når depresjon starter tidlig og har kjennetegn som brå start, psykomotorisk retardasjon, sterkt søvnbehov, panikkanfall eller psykotiske symptomer. En kan også mistanke bipolar lidelse hvis ungdommen har migrene eller parestesier uten nevrologisk årsak (hudfornemmelser som ikke skyldes ytre påvirkning, som stikking eller prikking). Når en ønsker å vurdere symptomintensiteten ved bruk av skala utfylt av kliniker, anbefales Child Depression Rating Scale (CDRS) for bruk i depressive episoder og Young Mania Rating Scale i oppstemte episoder (Helsedirektoratet, 2012). Disse skalaene gir en råskår som kan være til god hjelp når en skal vurdere alvorlighetsgrad og effekt av behandlingen. Det er også utviklet spørreskjema som kan fylles ut av foreldre og brukes til å identifisere barn og unge som bør undersøkes nærmere for bipolar lidelse, for eksempel Child Mania Rating Scale. Slike skjema kan også brukes til å vurdere symptomintensiteten. Bruk av spørreskjema er ikke tilstrekkelig til å stille diagnose, men regnes som et supplement til annen utredning. Den diagnostiske konklusjonen hviler på den globale vurderingen klinikeren gjør med støtte i all den informasjonen som finnes om barnet eller ungdommen, der diagnostisk intervju og vurdering over tid er særlig sentralt. I den nasjonale retningslinjen understrekes det at terapeuten jevnlig må undersøke om pasienten blir bedre og opplever symptomlette (Helsedirektoratet, 2012). Dette skal gjøres i samråd med pasienten. Retningslinjen understreker videre behovet for å bruke spørreskjema systematisk. Noen opplever det å ta i bruk stemningsdagbok som meningsfylt (for eksempel Mood Chart, Clinical Monitoring Form, Life Chart Form). For barn finnes det egne humørdagbøker og symptomkort (Helsedirektoratet, 2012).

Differensialdiagnostikk

De fleste som får diagnosen bipolar lidelse, har også andre samtidige psykiske eller somatiske lidelser. Slike lidelser vil virke inn på forløpet av lidelsen og effekten av behandlingen, og det er derfor viktig at disse blir påvist ved utredningen. Når et barn eller en ungdom med bipolar lidelse også oppfyller diagnostiske kriterier for andre lidelser, betyr dette ikke nødvendigvis at det foreligger flere lidelser. Mange kan for eksempel utvikle angst- og tvangssymptomer i forløpet av en depressiv episode. Dersom disse symptomene forsvinner når depresjonen er over, dreier det seg neppe om selvstendige lidelser, men heller om symptomer på̊ den depressive episoden. I klinisk praksis kan det være en utfordring å skille mellom bipolar lidelse og andre mer vanlige forekommende lidelser hos barn og ungdom (Findling et al., 2018). Ved depresjon som har kjennetegn som gir mistanke om bipolaritet, som for eksempel psykotiske symptomer, ADHD med stemningsinstabilitet, hypomani utløst av legemiddel og stemningslidelser i familien, er det viktig å spørre om symptomer på en manisk episode i historien til barnet eller ungdommen. Angstlidelser er vanlig hos ungdom og trenger ikke å peke mot underliggende vansker med regulering av stemningsleiet. Dersom angsten forekommer sammen med andre tegn, slik som bipolar lidelse i slekten, er det viktig å undersøke nærmere for tegn til depresjon og mani i anamnesen (Helsedirektoratet, 2012). ADHD kan feildiagnostiseres som bipolar lidelse fordi symptomer som rastløshet, konsentrasjonsvansker og søvnvansker overlapper mellom de to tilstandene. Klinikeren kan skille dette ved at bipolar lidelse har et episodisk forløp og ikke er kronisk, som ADHD. ADHD kan imidlertid forekomme samtidig med bipolar lidelse eller dominere symptombildet, før den bipolare lidelsen er fullt utviklet. Barn og unge med ADHD og som har bipolar lidelse i familieanamnesen har risiko for å utvikle bipolar lidelse over tid (Helsedirektoratet, 2012; Findling et al., 2018). Ved ustabil personlighetsforstyrrelse (UPF) vil det kunne være svingninger i stemningsleiet. For å skille dette fra bipolar lidelse er det nyttig å se på forløp så vel som forskjeller i fenomener. UPF vil som regel utvikle seg gradvis fra barndom til ungdom, mens bipolar lidelse som regel har en tydelig debut i ungdomsalder. Depresjon ved UPF er gjerne ikke-melankolsk og kommer som reaksjon på mellommenneskelige konflikter og vansker. Hypomani ved bipolar II-lidelse er ofte oppstemte angstfrie tilstander, mens det ved UPF gjerne er episoder med angst, irritabilitet og sinne (Helsedirektoratet, 2012). Det er avgjørende å bruke strukturerte diagnostiske verktøy for best mulig å kunne skille mellom UPF og bipolar lidelse.

Medisinske undersøkelser

Det finnes ingen laboratorieundersøkelser som kan påvise bipolar lidelse. Verdien av disse undersøkelsene er derfor avgrenset til å utelukke sykdom og skade i nervesystemet som kan gi et klinisk bilde som ligner på bipolar lidelse. Ved debut av bipolar lidelse type I anbefales det bildeundersøkelse av hjernen med magnetresonans (MR) for å utelukke hjernesykdom (Helsedirektoratet, 2012). Det er uavklart om MR også bør utføres ved bipolar lidelse type II. Det er ulik praksis og ulike erfaringer med bruk av elektroencefalogram, EEG, i utredning av bipolar lidelse. EEG kan gi nyttig informasjon for barn og unge som har atypisk respons på̊ medikamentell behandling. Når det gjelder blodprøver, tilrår norske retningslinjer (Helsedirektoratet, 2012) at en alltid undersøker hemoglobin, CRP, lipid, blodsukker, funksjon i skjoldbruskkjertelen (TSH og fritt T4, og antiTPO ved forhøyet TSH, lavt fritt T4 eller kliniske symptomer på hypotyreose), kalsium, fosfat, magnesium, ALP, gammaGT og kreatinin. Kunnskap om normalutvikling, utviklingsforstyrrelser og prinsipper for psykiatrisk diagnostikk og behandling er en forutsetning for å gjøre en diagnostisk vurdering. Utredningen bør inngå i et tverrfaglig teamarbeid for å trekke inn kompetanse fra de ulike områdene som skal dekkes. Ifølge Helsedirektoratet (2008) bør diagnoser settes i samråd med psykologspesialist og/eller psykiater, på grunnlag av en tverrfaglig drøfting, og baseres på flere informanter. I den diagnostiske delen av utredningen skal klinikeren bruke det multiaksiale kodeverket basert på ICD-10 (Helsedirektoratet, 2008): Akse I: Klinisk psykiatrisk syndromAkse II: Spesifikke utviklingsforstyrrelserAkse III: Psykisk utviklingshemmingAkse IV: Somatiske tilstanderAkse V: Avvikende psykososiale forholdAkse VI: Global vurdering av funksjonsnivå

Aktuelle diagnoser i ICD-10:

F31.0-7 Bipolar lidelse type I: Personen har hatt mer enn en episode av depresjon, mani, hypomani eller blandet episode (symptomer på både mani og depresjon), og en av disse har vært mani. Varighet av mani er minst en uke eller det er nødvendig med akutt innleggelse i sykehus. F31.8 Bipolar lidelse type II: Personen har depressive og hypomane episoder, men aldri mani. Utvikler pasienten senere mani, skal diagnosen endres til bipolar lidelse type I. Varighet av hypomani skal være minst fire dager.F 31.9. Bipolar lidelse, uspesifisert type. Det foreligger for få symptomer eller for korte episoder til å tilfredsstille kriterier for bipolar lidelse type I eller II.F34.0 Cyklothymi. Personen har langvarig ustabilitet i stemningsleiet med mange milde depresjoner og milde oppstemte episoder. For barn og ungdom skal varigheten ha vært minst ett år. Bipolar lidelse kan utvikle seg gradvis. I praksis vil mange barn og unge som utvikler lidelsen få diagnosen F 31.9 tidlig i forløpet (Helsedirektoratet, 2008). Klinikeren vil også gjerne vurdere symptomer og vansker opp mot det amerikanske diagnosesystemet DSM-5 (Helsedirektoratet, 2012). Manikriteriene i DSM-5 inneholder krav om tydelige endringer både i stemningsleie og energi- og aktivitetsnivå. DSM-5 har gått bort fra begrepet blandet episode og ser på blandingstrekk som en «specifier», slik at det kan foreligge henholdsvis depresjon med blandingstrekk og mani med blandingstrekk. Uspesifisert bipolar lidelse kalles i DSM-5 for annen spesifisert bipolar og relatert lidelse. Kriterier for depresjon og alle kriterier for hypomani ved bipolar lidelse II tilfredsstilles da unntatt varighet, eller det foreligger depresjon og for få kriterier for hypomani for bipolar lidelse II, men tilstrekkelig varighet.

Forfattet av: Torunn Stene Nøvik, overlege BUP-klinikk, St. Olavs hospital / førsteamanuensis RKBU, Institutt for psykisk helse, NTNU.

Redigert av: Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka.

Vi gjør oppmerksom på at deler av teksten som omhandlet nasjonale retningslinjer og pasientforløp er forkortet av redaksjonen i 2025.

Referanser

Findling, R. L., & Chang, K. D. (2018). Improving the Diagnosis and Treatment of Pediatric Bipolar Disorder. The Journal of clinical psychiatry, 79(2), su17023ah3c. https://doi.org/10.4088/JCP.su17023ah3c

Helsedirektoratet. (2008). Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge. Hentet 16.03.2018 fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge-veileder-for-poliklinikker

Helsedirektoratet. (2017). Utredning av psykiske lidelser, barn og unge- pasientforløp. Hentet 05.12.2018 fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykiske-lidelser-pakkeforlop-barn-og-unge

Vurderinger

Dialektisk atferdsterapi

Effekt av dialektisk atferdsterapi + medikamentell behandling på bipolar lidelse hos ungdommer er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Medikamentell behandling

Her omtaler vi direkte sammenligninger av medikamentell behandling. Det vil si at effekten av medikamentell behandling sammenliknet med placebo er ekskludert.

Effekter av kvetiapin sammenliknet med valproat er muligens gode på behandlingsrespons (50 % reduksjon) i maniske symptomer. Det tar muligens noe lengre tid før tilbakefall til en stemningslidelse eller en manisk episode hos ungdom med bipolar lidelse når de får valproat + litium sammenliknet med valproat alene. Dessuten utsetter valproat + litium muligens sykehusinnleggelse hos ungdommene og det tar også lengre tid før de må starte opp med et nytt legemiddel. Lamotrigin + valproat sammenliknet med lamotrigin alene gir trolig færre ungdommer med depressive symptomer og mindre frafall fra behandling. Det er muligens bedre behandlingseffekt av valproat enn risperidon målt på behandlingsrespons, endring i symptomenes alvorlighetsgrad og fungering.

Psykoedukasjon

Psykoedukasjon + medikamentell behandling gir muligens noe lavere frafall fra behandling sammenliknet med venteliste, hos barn og unge diagnostisert med bipolar lidelse og ADHD.

Kostholdstiltak

Det mangler kunnskap om effekten av kostholdstiltak på bipolar lidelse hos barn og unge.

Familieterapi

Effekter av familieterapi + medikamentell behandling og Multi-Family Psychoeducational Psychotherapy for barn og ungdom, diagnostisert med bipolar lidelse eller som er i risiko for bipolar lidelse er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Uklassifisert terapi

Effekter av interpersonlig og sosial rytmeterapi tilpasset ungdom med bipolar lidelse er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Kognitiv atferdsterapi

Individuell kognitiv atferdsterapi + medikamentell behandling på depresjon- og manisymptomer hos barn og unge med bipolar lidelse eller cyklotymi er usikre på grunn av svært lav tillit til kunnskapsgrunnlaget.

Annet relatert innhold til Bipolar lidelse

Mer om medikamentell behandling for barn og unge diagnostisert med bipolar lidelse

Her omtales oppsummert forskning om medikamentell behandling av barn og unge med bipolar lidelse. Dette utfyller informasjonen som er rapportert under "Effekt av tiltak".

Kunnskapsgrunnlaget omfatter følgende:

Annengenerasjons antipsykotika
Stemningsstabiliserende medikamenter
Karboksamidderivater
Andre antiepileptika
Langtidseffekter av medikamentell behandling
Bivirkningsbildet hos barn sammenliknet med voksne

Annengenerasjons antipsykotika

Legemidlene i denne gruppen virker stabiliserende på stemningssvingninger, spesielt mani. Antipsykotisk effekt er knyttet til reduksjon av hallusinasjoner og vrangforestillinger. Norske retningslinjer framhever at annengenerasjons antipsykotika som kvetiapin, risperidon, aripiprazol og olanzapin kan brukes i behandling av barn og ungdom (Helsedirektoratet, 2012).

Kort oppsummert

Kunnskapsgrunnlaget inneholder flere evalueringer av ulike annengenerasjons antipsykotika, men det er få og små studier utført for hver av disse. Effekter er stort sett målt rett etter behandling.

Overordnet sett viser forskningen at annengenerasjons antipsykotika som aripiprazol, kvetiapin, risperidon, ziprasidon, olanzapin er virksomme på maniske symptomer, men har liten eller ingen effekt på depresjonssymptomer. Langtidseffektene er usikre.

I studier hvor kombinasjonsbehandling er evaluert (aripiprazol + metylfenidat og fluoksetin + olanzapin) finner man en reduksjon i depresjonssymptomer. For sistnevnte kombinasjonsbehandling er det imidlertid liten eller ingen forskjell i manisymptomer.

I studier hvor frafall fra behandlingen er målt (for aripiprazol, risperidon og ziprasidon og kombinasjonsbehandling av fluoksetin + olanzapin), er det ikke flere som faller fra behandlingen blant de som får medisiner sammenliknet med placebo.

Uønskede effekter er i liten grad rapportert. For fluoksetin i kombinasjon med olanzapin fant man liten eller ingen forskjell på selvmordstanker sammenliknet med placebo. For olanzapin alene sammenliknet med placebo var det flere uønskede effekter hos deltakerne som fikk olanzapin.

Norsk legemiddelhåndbok oppgir at atypiske antipsykotika kan ha metabolske bivirkninger og vektøkning (olanzapin), trøtthetsfølelse (olanzapin, kvetiapin og ziprasidon), lavt blodtrykk (kvetiapin) og andre plager som hodepine og agitasjon (risperidon). Les mer om annengenerasjons antipsykotika i Norsk legemiddelhåndbok her. Det er også viktig å være klar over at bivirkningsbildet er annerledes hos barn og unge enn hos voksne ved bruk av nevroleptika.

Resultater for hver sammenlikning beskrives nedenfor.

Effekter av aripiprazol ved manisk og depressiv episode sammenliknet med placebo

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2014a) (AMSTAR 8 av 11), supplert av oversikten utført av Atkin og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11). Oversiktene omfatter 3 studier med 438 barn og unge mellom 4 og 17 år diagnostisert med bipolar lidelse (omfattet unge med både manisk og depressiv episode). Tidspunkt for oppfølging var ved endt behandling.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at aripiprazol hadde moderat til høy effekt på maniske symptomer, men liten eller ingen effekt på frafall fra behandlingen eller på depresjonssymptomer. Ved langtidsoppfølging er resultatene mer usikre.

Oversiktsforfatterne rapporterte om korttidseffekter av aripiprazol sammenliknet med placebo for barn og unge diagnostisert med manisk episode (målt ved endt 4- eller 6-ukers behandlingsforløp) både på behandlingsrespons (RR = 1,97, 95 % KI 1,50 til 2,61) og symptomer på mani (SMD = -0,65, 95 % KI -0,91 til -0,40). De rapporterte om liten eller ingen forskjell for barn og unge diagnostisert med manisk episode på frafall fra behandling (RR = 0,77, 95 % KI 0,49 til 1,22) eller på depresjonssymptomer (endring i CDRS-R målt fra før behandling var 16,33 i gruppen som fikk aripiprazol, 14,04 i placebo-gruppen, p= .59).

Videre rapporterte oversiktsforfatterne om langtidseffekter av aripiprazol sammenliknet med placebo hos barn og unge diagnostisert med manisk episode målt ved endt 30 ukers behandlingsforløp (målt med MMRM = 0,82 ved 10 mg aripiprazol og 2,12 ved 30 mg aripiprazol, begge rapportert som statistisk signifikant bedring i respons sammenliknet med placebo). Hos en gruppe barn og unge diagnostisert med bipolar lidelse ble det rapportert om liten eller ingen effekt på tilbakefall målt ved endt 72 ukers behandlingsforløp (RR = 0,74, 95 % KI 0,51 til 1,97).

Effekter av aripiprazol ved manisk/mikset episode med historisk kontroll

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11). Oversikten omfatter 2 studier med 115 barn og unge i alderen 4 til 17 år diagnostisert med bipolar lidelse, nåværende manisk, hypoman eller mikset episode. Behandlingen var aripiprazol (6,5 til 9,4 mg) og ble gitt over 8 og 16 uker. Tidspunkt for oppfølging var ved endt behandling.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at aripiprazol hadde effekt på maniske symptomer, men at resultatene i forhold til depressive symptomer var motstridende.

I den ene studien var DCRS baseline 38,6 (SD 11,2), ved endt behandling 32,6 (SD 17,4), p= .1. I den andre studien var CDRS baseline 25,2 (SD 6,1) og etter sjette uke 21,2 (SD 5,2) (effektstørrelse 0,69).

Fordi dette er en studie med historisk sammenlikning er det vanskelig å si om endringen skyldes behandlingen.

Effekter av kombinasjonsbehandling (aripiprazol + metylfenidat) ved bipolar lidelse 1/2 sammenliknet med aripiprazol og placebo

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11). Oversikten omfatter 1 studie med 16 barn og unge mellom 8 og 17 år diagnostisert med bipolar lidelse (bipolar lidelse 1/2). Behandlingen gikk over 4 uker, tidspunkt for oppfølging var ved endt behandling.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at kombinasjonen aripiprazol + metylfenidat ga statistisk signifikant forbedring i depresjonssymptomer. Ingen tall ble rapportert.

Effekter av kvetiapin ved manisk og depressiv episode sammenliknet med placebo

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra de systematiske oversiktene utført av NICE (2014a) (AMSTAR 3 av 11), inkludert oppdatert søk (NICE, 2014b), supplert av oversikten utført av Maneeton og kollegaer (2017) (AMSTAR 8 av 11). Oversiktene omfatter 6 studier med 703 barn og unge mellom 10 og 18 år diagnostisert med bipolar lidelse (omfatter unge i både manisk og depressiv episode).

Oversiktsforfatterne konkluderte med at kvetiapin hadde moderat effekt på symptomer på mani. Forskjell i frafall fra behandling er usikker, det samme gjelder effekter på behandlingsrespons og remisjon og depresjonssymptomer. Oversiktsforfatterne konkluderte med at kvetiapin har effekt på reduksjon i maniske symptomer og på depressive symptomer der det er målt.

Oversiktsforfatterne rapporterte om effekter av kvetiapin på maniske symptomer (SMD = -0,41, 95 % KI -0,76 til -0,06) og usikre effekter ved behandlingsrespons for barn og unge diagnostisert med manisk episode (RR = 1,82, 95 % KI 1,36 til 2,43) og depressiv episode (RR = 1,10, 95 % KI 0,89 til 1,35), remisjon for barn og unge diagnostisert med depressiv episode (RR = 1,23, 95 % KI 0,90 til 1,68) og depresjonssymptomer (SMD = -0,11, 95 % KI -0,38 til 0,15).

Effekter av kvetiapin ved manisk/mikset episode med historisk sammenlikning

Kunnskapsgrunnlaget ble hentet fra oversiktene utført av Atkin og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11) og av Diaz-Caneja og kollegaer (2014) (AMSTAR 4 av 11). Oversiktene omfatter 3 studier med til sammen 274 barn og unge mellom 4 og 18 år, diagnostisert med bipolar lidelse (manisk/mikset episode) eller en annen stemningslidelse. Behandlingen var kvetiapin og gikk over 8,12 og 26 uker. Tidspunkt for oppfølging var ved endt behandling.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at kvetiapin har effekt på reduksjon i maniske symptomer og på depressive symptomer der det er målt.

Depresjonsskår målt på CDRS var i Studie 1: 38,2 (SD 9,8) til 27,7 (SD 9,3) (p= .0003), og i Studie 2: gjennomsnittlig reduksjon på 7,9 (SD 12, p=0,008) (målt ved 8 og 12 uker). Manisymptomer ble målt i alle 3 studier, men tall bare rapportert for en av dem. YMRS: baseline 17 (SD 9,5), reduksjon fra baseline var 3,5 (SD 10,6).

Ettersom dette er en studie med historisk sammenlikning, er det vanskelig å si om endringen skyldes behandlingen.

Effekter av olanzapin ved manisk/mikset episode sammenliknet med placebo

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2014a) (AMSTAR 8 av 11), supplert av oversikten utført av Atkin og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11). Oversiktene omfatter 1 studie med 161 barn og unge mellom 13 og 17 år diagnostisert med nåværende manisk eller mikset episode. Behandlingen gikk over 3 uker, tidspunkt for oppfølging var ved endt studie.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at olanzapin hadde effekt på maniske symptomer, men liten eller ingen effekt på depresjonssymptomer, og at det var flere uønskede effekter ved olanzapin enn placebo.

CDRS-R gjennomsnittlig endring fra baseline: olanzapin -8,37, placebo -9,50, p= .508. Et tilfelle av selvmordstanker ble rapportert i gruppen som fikk olanzapin.

Effekter av kombinasjonsbehandling (fluoksetin + olanzapin) ved depressiv episode sammenliknet med placebo

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra oversiktene utført av NICE (2014a) (AMSTAR 8 av 11) supplert av oversikten utført av Atkin og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11). Oversiktene omfatter 2 studier med til sammen 546 barn og unge, gjennomsnittsalder 15 år, diagnostisert med bipolar lidelse, nåværende depressiv episode. Tidspunkt for oppfølging er ukjent.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at kombinasjonsbehandling hadde effekt på depresjonssymptomer (Studie 1: SMD = -0,35, 95 % KI -0,61 til -0,09; Studie 2: CDRS-R gjennomsnittlig endring: kombinasjonsbehandling -28,4 (SD 1,1); placebo -23,4 (SD 1,5), p = .003). Det er lite eller ingen forskjell i frafall fra behandling mellom de som fikk medisiner og de som fikk placebo (Studie 1: 1,05, 95 % KI 0,78 til 1,43). I studien hvor det er målt, er det liten eller ingen forskjell i maniskår eller selvmordstanker.

Effekter av risperidon ved manisk episode sammenliknet med placebo

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2014a) (AMSTAR 8 av 11), supplert av oversikten utført av Atkin og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11). Oversiktene omfatter 1 studie med 169 barn og unge mellom 10 og 17 år diagnostisert med manisk episode. Behandlingen gikk over 3 uker, tidspunkt for oppfølging var ved endt behandling.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at risperidon hadde effekt på bedring i manisymptomer, men liten eller ingen effekt på frafall fra behandlingen eller på depresjonssymptomer.

Av resultater ble det rapportert effekter vedrørende manisymptomer når det gjelder respons til behandling (RR = 2,18, 95 % KI 1,40 til 3,40) og symptomer på mani (SMD = -0,80, 95 % KI -1,03 til -0,47), men liten eller ingen effekt på frafall fra behandlingen (RR = 0,81, 95% KI 0,34 til 1,95) eller på depresjonssymptomer (BPRS-C endringsskår: risperidon 0,5–2,5 mg=-1,4 (SD 2,5), p= .782; risperidon 3–6 mg -2,1 (SD 3,1), p = .858; placebo -1,4 (SD 3,1)). 2 deltakere i placebogruppen og 1 i risperidongruppen hadde hatt et selvmordsforsøk.

Effekter av risperidon ved manisk/mikset episode med historisk sammenlikning

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 30 barn og unge mellom 6 og 17 år diagnostisert med bipolar lidelse med nåværende maniske, hypomane eller miksede symptomer. Behandlingen var risperidon og gikk over 8 uker.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at risperidon var effektiv i å redusere depressive og maniske symptomer.

Fordi dette er en studie med historisk sammenlikning, er det vanskelig å si om endringen skyldes behandlingen.

Effekter av ziprasidon ved manisk/mikset episode sammenliknet med placebo

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2014a) (AMSTAR 8 av 11) supplert av oversikten utført av Atkin og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11). Oversiktene omfatter 2 studier med til sammen 475 barn og unge i alderen 10–17 år, diagnostisert med bipolar lidelse og pågående manisk eller mikset episode. Behandlingen gikk over 4 uker, tidspunkt for oppfølging var ved endt behandling.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at ziprasidon hadde effekter på symptomer på mani. Kun 1 oversikt rapporterte om tall på manisymptomer (SMD = -0,49, 95 % KI -0,76 til -0,21).

Kun 1 oversikt målte depresjonssymptomer og rapporterte følgende CDRS-skår: ziprasidon -8,0 (SD 10,9) og placebo -6,1 (SD 8,4).

Frafall fra behandlingen ble rapportert for 1 studie, her fant man liten eller ingen forskjell (RR = 0,84, 95 % KI 0,61 til 1,17).

Selvmordstanker og selvmordsforsøk er rapportert for 1 studie (N = 237), 3 tilfeller i hver gruppe med tanker om selvmord eller selvskading. I ziprasidon-gruppen var det et tilfelle av selvskading. I hver gruppe var det et tilfelle med selvmordsforsøk.

Effekter av ziprasidon ved bipolar lidelse 1/uspesifisert bipolar lidelse med historisk sammenlikning

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11). Oversikten omfatter 1 studie med til sammen 21 barn og unge mellom 6 og 17 år diagnostisert med bipolar lidelse (bipolar lidelse 1/ikke spesifisert). Behandlingen var ziprasidon og ble gitt over 8 uker.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at ziprasidon hadde effekt på reduksjon av symptomer på depresjon og på mani.

Av resultater ble det rapportert CDRS baseline 40,1 (SD 17,2) og CDRS ved endt behandling 18,7 (SD 15,2), p < .001.

Fordi dette er en studie med historisk sammenlikning, er det vanskelig å si om endringen skyldes behandlingen.

Stemningsstabiliserende medikamenter

Stemningsstabiliserende medikamenter er en fellesbetegnelse for medisiner som virker både mot depresjon og mani. Medisinene kan brukes som vedlikeholdsbehandling og forebygger nye sykdomsepisoder. Til gruppen hører litium samt antiepileptika som lamotrigin og valproat. Annen generasjons antipsykotika har også stemningsstabiliserende egenskaper. Norske retningslinjer framhever at litium, lamotrigin og valproat kan brukes i behandling av barn og ungdom (1).

Kort oppsummert

Overordnet sett er det lite forskning på stemningsstabiliserende medikamenter på barn og unge. Studiene er få og små og med kort oppfølgingstid. Flere av studiene tar også i bruk historisk sammenlikning, det er derfor vanskelig å si om de observerte endringene skyldes behandlingen eller naturlig progresjon i sykdomsforløpet. Kunnskapsgrunnlaget omfatter evaluering av bruk av litium med og uten valproat (en type antiepileptika).

I studier på bruk av litium hos barn unge diagnostisert med pågående manisk/mikset episode, konkluderer oversiktsforfatterne med uklar effekt på depresjonssymptomer, men med mulig effekt på mani. Brukt som vedlikeholdsbehandling kan litium forebygge tilbakefall. Det er få noterte hendelser av selvmordsatferd, så effekter av litium på dette utfallet er usikre. I en studie med historisk sammenlikning konkluderer forfatterne med en reduksjon fra 23 til 4 deltakere med selvmordstanker (av 100) målt fra før litiumbehandlingen og etter 4 uker.

For kombinasjonsbehandling med litium og valproat konkluderer oversiktsforfatterne med reduksjon i depresjonssymptomer og mani samt bedring av funksjon. Der barna og ungdommene hadde psykose var det assosiert med dårligere respons.

Uønskede effekter av litium er i liten grad rapportert. Norsk legemiddelhåndbok oppgir at litium kan gi bivirkninger som blant annet vektøkning, skjelvinger, trøtthet, hudendringer, metabolske endringer og påvirkning av nyrefunksjonen. Les mer om stemningsstabiliserende medikamenter som litium i Norsk legemiddelhåndbok.

Resultater for hver sammenlikning beskrives nedenfor.

Effekter av litium ved manisk/mikset episode sammenliknet med placebo

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11). Oversikten omfatter 2 studier med 121 barn og unge mellom 7 og 18 år diagnostisert med pågående manisk eller mikset episode. Behandlingen i den ene studien gikk over 2 uker, i den andre 8 uker. Tidspunkt for oppfølging var ved endt behandling.

Oversiktsforfatterne konkluderte med motstridende resultater vedrørende effekter av litium på depresjonssymptomer, og at effekter på selvmordsatferd er uklare.

Videre konkluderte den ene studien med at litium var effektiv i å redusere maniske symptomer.

Resultater for depresjonssymptomer var: Studie 1: HAM-D baseline 12,48 (SD 8,14), ved slutten av «open-label»-fasen 5,13 (SD 3,80), p < .001; Studie 2: gjennomsnittlig nedgang på CDRS: litium 5,5 (SD 12,2), placebo 6,8 (SD 8,5), p = .49).

Det var 2 i litiumgruppen og 1 og placebogruppen som oppga selvmordsatferd.

Effekter av litium ved bipolar lidelse 1 eller manisk/mikset episode med historisk sammenlikning

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra 2 systematiske oversikter utført av Atkin og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11) og Diaz-Caneja og kollegaer (2014) (AMSTAR 4 av 11). Oversiktene omfatter 3 studier med til sammen 178 barn og unge i alderen 7 til 18 år diagnostisert med bipolar lidelse. I en av studiene var det spesifisert at det gjaldt ungdom med pågående manisk eller mikset episode. Lengden på behandlingen var mellom 4 og 78 uker, tidspunkt for oppfølging ved endt behandling.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at det er usikkert om litium har effekt på depresjonssymptomer, men at behandlingen kan redusere symptomer på mani. Forfatterne konkluderer videre med at litium som vedlikeholdsbehandling kan forebygge tilbakefall av depressiv, manisk eller mikset episode.

Resultater for depresjonssymptomer er rapportert for 2 studier. I den ene studien (målt på HAM-D), var skåren før behandlingen 12,63 (SD 7,75) og 6,74, p < .001 ved 4 uker. I den andre studien (målt på CDRS), var skåren før behandlingen 39,5 (SD 12,4) og 22,9 (SD 6,2), (p = .24) ved slutten av behandlingen.

For behandlingsrespons målt på manisymptomer er også dette målt i 2 studier. Tall er kun oppgitt for en av disse der 68,3 % av utvalget (N = 37) hadde ≥ 50 % reduksjon fra før behandling på YMRS og CGI-S ≤2.

Bruk av litium som vedlikeholdsbehandling i en stabil fase for å forebygge tilbakefall av depressiv eller manisk episode var målt i 1 studie. 37,5 % av de som fortsatte med litium opplevde tilbakefall sammenliknet med 92,3 % blant dem som hadde avsluttet litium-behandlingen.

I en av studiene ble det rapportert om selvmordstanker: 23 av 100 hadde selvmordstanker ved baseline. Ved uke 4 hadde kun 4 av 100 selvmordstanker. Fordi dette er en studie med historisk sammenlikning, er det vanskelig å si om endringen skyldes behandlingen. I en annen studie (N = 41) var det ingen tilfeller av selvmord.

Fordi dette er en studie med historisk sammenlikning, er det vanskelig å si om endringen skyldes behandlingen.

Effekter av kombinasjonsbehandling (litium + valproat) ved uspesifisert bipolar lidelse med historisk sammenlikning

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11). Oversikten omfatter 2 studier med 128 barn og unge mellom 5 og 17 år diagnostisert med bipolar lidelse. I den ene studien ble kombinasjonsbehandlingen gitt til barn og unge som ikke responderte på litium alene, i den andre ble behandlingen gitt over 20 uker. Tidspunkt for oppfølging var ved endt studie.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at kombinasjonsbehandlingen reduserte depresjonssymptomer. Der barna og ungdommene hadde psykose var det assosiert med dårligere respons. Forfatterne konkluderte også med en mulig reduksjon i manisymptomer og bedring av funksjon.

Depresjonssymptomer var målt i 2 studier på CDRS: Studie 1: baseline 31,7 (SD 14), ved endt studie 21 (SD 7,9), p = .0001. Studie 2: baseline 23,9 (SD 8,1), ved endt studie 20,4 (SD 5,6), p = .05.

Resultater for respons på manisymptomer og funksjonsnivå var målt i 1 studie: av 90 deltakere responderte 70,6 % med bedring i manisymptomer (YMRS), mens 59,3 % hadde respons på bedring i funksjon (CGI). 46,7 % møtte kriteriene for remisjon.

Fordi dette er en studie med historisk sammenlikning, er det vanskelig å si om endringen skyldes behandlingen.

Karboksamidderivater

Karboksamidderivater er en type antiepileptika brukt i behandling av epilepsi som også kan ha stemningsstabiliserende effekt ved bipolar lidelse. Norske retningslinjer omtaler ikke bruk av karboksamidderivater som okskarbazepin og karbamazepin i behandling av barn og ungdom (Helsedirektoratet, 2012).

Kort oppsummert

Overordnet sett er det lite forskning på karboksamidderivater på barn og unge. Som for legemidlene beskrevet over, er studiene små og med kort oppfølgingstid. Kunnskapsgrunnlaget omfatter evaluering av okskarbazepin og karbamazepin.

Okskarbazepin oppgis å ha liten eller ingen effekt på depressive eller maniske symptomer hos unge i manisk/mikset episode.

Karbamazepin rapporteres å gi reduksjon i symptomer på mani hos unge diagnostisert med bipolar lidelse 1/2 eller uspesifisert, men liten eller ingen effekt på depresjon. I studien er bruk av karbamazepin sammenliknet med historisk kontroll, det er derfor vanskelig å si om de observerte endringene skyldes behandlingen eller naturlig progresjon i sykdomsforløpet.

Uønskede effekter er i liten grad rapportert. Norsk legemiddelhåndbok oppgir at karboksamidderivater kan gi trøtthet, svimmelhet, koordinasjonsvansker og hodepine samt problemer med kvalme og fordøyelse. Andre bivirkninger omfatter leveraffeksjon, osteoporose og arytmi. Les mer om antiepileptika og karboksamidderivater i Norsk legemiddelhåndbok her.

Resultater for hver sammenlikning beskrives nedenfor.

Effekter av okskarbazepin ved manisk/mikset episode sammenliknet med placebo

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra en systematisk oversikt utført av Atkin og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11). Oversikten omfatter 1 studie med 116 barn og unge mellom 7 og 18 år diagnostisert med nåværende manisk eller mikset episode. Behandlingen gikk over 7 uker, tidspunkt for oppfølging var ved endt behandling.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at okskarbazepin hadde liten eller ingen effekt på depressive eller maniske symptomer.

Av resultater ble det rapportert om CDRS endringsskår: okskarbazepin -7,92; placebo -6,44. Det ble rapportert om et selvmordsforsøk i gruppen som fikk okskarbazepin.

Effekter av karbamazepin ved bipolar lidelse 1/2 eller uspesifisert med historisk sammenlikning

Kunnskapsgrunnlaget ble hentet fra Atkin og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11). Oversikten omfatter 1 studie med 27 barn og unge mellom 7 og 18 år diagnostisert med bipolar lidelse 1 eller 2 eller uspesifisert. Behandlingen gikk over 8 uker. Tidspunkt for oppfølging var ved endt studie.

Oversiktsforfattere konkluderte med at karbamazepin hadde effekt på depresjonssymptomer og manisymptomer, og en liten effekt på maniske symptomer.

Depresjonsskår (målt på CDRS) var ved baseline 34,8 (SD 10,9) og 26,9 (SD 11,6), p = .001 ved endt behandling.

Ettersom dette er en studie med historisk sammenlikning, er det vanskelig å si om endringen skyldes behandlingen.

Andre antiepileptika

Norske retningslinjer sier at andre antiepileptika som lamotrigin og valproat kan brukes i behandling av barn og ungdom (Helsedirektoratet, 2012).

Kort oppsummert

Overordnet sett er det lite forskning på andre antiepileptika på barn og unge. Studiene er få og små og med kort oppfølgingstid. Flere av studiene tar også bruk historisk sammenlikning, det er derfor vanskelig å si om de observerte endringene skyldes behandlingen eller naturlig progresjon i sykdomsforløpet. Kunnskapsgrunnlaget omfatter evaluering av bruk av lamotrigin, topiramat og valproat.

Etter behandling med lamotrigin, rapporteres det en reduksjon i maniske og depressive symptomer. For lamotrigin ble det også observert uønskede effekter (hudforandringer).

Effekter av topiramat på unge med uspesifisert bipolar lidelse og/eller pågående manisk episode på mani- og depresjonssymptomer er usikre (sammenliknet med placebo).

Valproat for unge i manisk eller mikset fase er sammenliknet med placebo i 1 studie, men også evaluert i 5 studier hvor det er tatt i bruk historisk kontroll. I den placebo-kontrollerte studien konkluderte forfattere med liten eller ingen effekt på manisymptomer eller på depresjonssymptomer. I studiene med historisk kontroll, konkluderte forfatterne med respons på behandling (mani og depresjon) og reduksjon i depresjonssymptomer. Effekter på andre utfall som selvmordsatferd, er usikre grunnet få hendelser.

Uønskede effekter er i liten grad rapportert. Norsk legemiddelhåndbok oppgir at andre antiepileptika kan gi trøtthet, svimmelhet, koordinasjonsvansker og hodepine samt problemer med kvalme og fordøyelse. Andre bivirkninger omfatter psykiske vansker som depresjon, og angst. Les mer om andre antiepileptika i Norsk legemiddelhåndbok.

Effekter av lamotrigin for unge ved bipolar lidelse 1/2 eller uspesifisert med historisk sammenlikning

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av Atkin og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11). Oversikten omfatter 3 studier med 105 barn og unge mellom 8 og 18 år diagnostisert med bipolar lidelse. Behandlingen varte mellom 8 til 14 uker, tidspunkt for oppfølging var ved endt studie.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at lamotrigin var effektiv i å redusere maniske og depressive symptomer (baseline depresjonssymptomer/CDRS mellom 40 og 58 og ved endt behandling mellom 26,1 og 31,8, p < .05). 2 av 3 studier rapporterte selvmordsatferd: I en av studiene falt 1 deltaker fra grunnet selvmordsatferd, mens begge studiene rapporterte at selvmordsatferd minket underveis (målt med OAS: reduksjon fra 1,56 til 0,26 og fra 0,66 til 0,04 ved endt behandling). I en av studiene er det rapportert andre uønskede effekter: 15 av 39 utviklet hudforandringer.

Effekter av lamotrigin (LAM) for unge ved bipolar lidelse I sammenliknet med placebo

Kunnskapsgrunnlaget er basert på en systematisk oversikt utført av Kumar og kollegaer (2023) (AMSTAR 7 av 11). Oversikten omfatter 7 studier hvorav én randomisert kontrollert studie. Det er denne studien som omtales her. Den omfatter 173 barn og unge i alderen 10-17 år, diagnostisert med bipolar lidelse I. Behandlingen besto av medikamentell behandling med lamotrigin (LAM) med en varighet på 36 uker. Sammenlikningsgruppa fikk placebo. Tidspunkt for oppfølging var ved endt behandling.

Overordnet viste resultatene at det var ingen forskjell mellom lamotrigin sammenliknet med placebo i å redusere tiden til en bipolar episode. (HR (Hasard Ratio) = 0,63, 95 % KI 0,38 til 1,03). Når man så nærmere på ulike aldersgrupper hadde lamotrigin en effekt i aldersgruppen 13 til 17 år h (HR = 0,46, p = 0,02) i motsetning til 10- til 12-åringene der det ikke var en signifikant effekt (HR = 0,93, p = 0,88). Flertallet av inkluderte studier viste at lamotrigin er et trygt medikament for unge med bipolar lidelse.

Effekter av topiramat ved uspesifisert bipolar lidelse og/eller pågående manisk episode sammenliknet med placebo

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2014a) (AMSTAR 8 av 11), supplert av oversikten utført av Atkin og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11). Oversiktene omfatter 2 studier med til sammen 86 barn og unge, snittalder 14 år, diagnostisert med bipolar lidelse og/eller pågående manisk episode. Behandlingen gikk over 4 og 12 uker, tidspunkt ved oppfølging var ved endt studie.

Oversiktsforfatterne konkluderte med uklare effekter på manisymptomer og på depresjonssymptomer.

Av resultater ble det rapportert manisymptomer/behandlingsrespons (RR = 1,55, 95 % KI 0,65 til 3,69), symptomer på mani (SMD = -0,51, 95 % KI -1,04 til 0,03) eller frafall fra behandlingen (RR = 2,5, 95 % KI 0,8 til 7,79). Videre konkluderte oversiktsforfatterne med at effekter på depressive symptomer er uklare (i en av studiene var CDRS gjennomsnittlig endring: topiramat 3,96 (SD 4,49); placebo -5,2 (SD 10,34), p = .913). Uønskede hendelser: RR = 1,26 (SD 0,29 til 5,44).

Effekter av valproat ved manisk eller mikset episode sammenliknet med placebo

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra den systematiske oversikten utført av NICE (2014a) (AMSTAR 8 av 11), supplert av oversikten utført av Atkin og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11). Oversiktene omfatter 1 studie med 150 barn og unge mellom 10 og 17 år diagnostisert med bipolar lidelse, pågående manisk eller mikset episode. Behandlingen gikk over 4 uker, tidspunkt for oppfølging var ved endt studie.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at valproat hadde liten eller ingen effekt på respons (RR = 1,06, 95 % KI 0,59 til 1,92), manisymptomer (SMD = -0,09, 95 % KI -0,41 til 0,24) eller på depresjonssymptomer (depresjon endringsskår i placebogruppen -2,8 (SD 1,43), endringsskår i valproat-gruppen -4,9 (SD 1,43), p= 0,269). Effekter på frafall av behandlingen var uklare (RR = 1,46, 95 % KI 0,79 til 2,70).

Effekter av valproat ved manisk eller mikset episode/annen psykisk lidelse med historisk sammenlikning

Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra oversiktene utført av Diaz-Caneja (2014) (AMSTAR 4 av 11) og Atkin og kollegaer (2017) (AMSTAR 3 av 11). Oversiktene omfatter 5 studier med 402 barn og unge mellom 6 og 19 år diagnostisert med bipolar lidelse. I 2 av studiene var det spesifisert nåværende mikset eller manisk episode, eller med foreldre diagnostisert med bipolar lidelse der barnet selv hadde diagnose alvorlig depressiv lidelse, dystymi, cyklotymi eller ADHD. Valproat ble gitt over 24 uker. Tidspunkt for oppfølging ved endt behandling.

Oversiktsforfatterne konkluderte med at deltakerne etter endt behandling med valproat viste respons på behandling (mani og depresjon) og reduksjon i depresjonssymptomer. Effekter på andre utfall som selvmordsatferd er usikre grunnet få hendelser.

I 3 av studiene ble det rapportert tall på respons (manisymptomer målt med YMRS og depresjonssymptomer målt med CDRS-R) mellom 56 og 73,5 %, mål på usikkerhet ikke oppgitt.

I 3 av studiene ble det rapportert effekt på depresjonssymptomer målt med HAM-D: skår ved baseline 8 og ved endt behandling 4,1 (p < .001), eller at det var en statistisk signifikant reduksjon fra start til endt behandling målt med HAM-D (p=000,2), eller CDRS-R ( p < .001).

I 2 av studiene ble det rapportert om remisjon målt med CGI-BP, C-GAS, YMRS og CGI-S: (52,9 til 53,7 %), mål på usikkerhet ikke rapportert. Det ble også rapportert om gjennomsnittlig reduksjon i YMRS -2,2 (SD 11,48) i gruppen som fikk valproat ved 6 måneders oppfølging. I 1 av studiene ble det rapportert selvmordsatferd: 1 deltaker falt fra studien grunnet selvmordstanker.

Langtidseffekter av medikamentell behandling

Vedlikeholdsbehandling av barn og unge under 18 år har blitt evaluert i en oversikt av Yee og kollegaer (2019). Forfatterne inkluderte 16 sammenlikninger med 1773 barn og unge som enten fikk kombinasjonsbehandling, et antiepileptika, litium, eller annengenerasjons psykotika. I alle studier ble det sammenliknet med placebo. For å bli inkludert i denne oversikten måtte studiene ha en minimum oppfølgingstid på 6 måneder. I det endelige Kunnskapsgrunnlaget var oppfølgingstiden i studiene opp til 22 måneder. Foruten å møte kriterier for bipolar lidelse, hadde 71,6 % av deltakerne også samtidig ADHD.

Overordnet sett ble 27 uønskede effekter rapportert på tvers av de 16 sammenlikningene. Av spesifikke effekter var den vanligste kognitiv sløvhet (28,5 %), vektøkning (28 %), og kvalme og oppkast (25 %). Mindre vanlig var neseblod, selvmordstanker, og diaré (5,5 til 6,6 %).

Rangering etter grupper av symptomer var vektøkning (28 %), nevrologiske symptomer (25,8 %), mage og fordøyelsessymptomer (18,9 %) og diverse andre symptomer (12,1%).

Sannsynlighet for bivirkninger etter type medikament var for litium (23,9%), kombinasjonsbehandling (23,4%), antipsykotika (20%) og antiepileptika (14,1 %). Forskjell i sannsynlighet for bivirkninger mellom medikamentene var ikke statistisk signifikant (og kan dermed skyldes tilfeldigheter).

Bivirkningsbildet hos barn sammenliknet med voksne

Bai og kollegaer (2019) har sett på forskjell i bivirkningsbildet for stemningsstabiliserende medikamenter og antipsykotika mellom barn/unge og voksne. De inkluderte 12 studier utført på barn og unge, og 30 studier utført på voksne. Overordnet sett konkluderte de med at alle studerte medikamenter ble relativt godt tolerert av barn, unge og voksne med bipolar lidelse sammenliknet med placebo. Basert på tilgjengelig dokumentasjon synes imidlertid sannsynligheten for å oppleve bivirkninger som vektøkning, søvnighet, kvalme og/eller oppkast til å være noe større hos barn/unge (≥ 7 % større). Derimot er det mindre sannsynlig at akatisi (uro framkalt av medikamenter) forekommer hos barn. Forfatterne understreker imidlertid at størrelsen på disse forskjellene er usikre med utgangspunkt i at startdosene og titreringshastigheten i studiene med barn og unge var lavere og langsommere sammenliknet med hvordan medikamentene ble gitt i voksenpopulasjonene. Studiene hadde for øvrig tilsvarende lengde. Det betyr at den observerte forskjellen i bivirkningsbildet kan være underestimert.

Kunnskapsgrunnlaget er innhentet og kvalitetssikret av: Astrid Dahlgren, tidligere redaktør Tiltakshåndboka Ingrid Borren, assisterende redaktør Tiltakshåndboka og Ida Sund Morken, tidligere rådgiver, alle ved RBUP Øst og Sør.

Medikamentene og norske retningslinjer er omtalt av: Torunn Stene Nøvik, overlege BUP-klinikk, St. Olavs hospital / førsteamanuensis RKBU, Institutt for psykisk helse, NTNU.

Vi vurderer den metodiske kvaliteten på systematiske oversikter ved hjelp av AMSTAR-sjekklisten.

Referanser:

Atkin, T., Nuñez, N., & Gobbi, G. (2017). Practitioner Review: The effects of atypical antipsychotics and mood stabilisers in the treatment of depressive symptoms in paediatric bipolar disorder. Journal of child psychology and psychiatry, and allied disciplines, 58(8), 865–879. https://doi.org/10.1111/jcpp.12735

Bai, Y., Liu, T., Xu, A., Yang, H., & Gao, K. (2019). Comparison of common side effects from mood stabilizers and antipsychotics between pediatric and adult patients with bipolar disorder: a systematic review of randomized, double-blind, placebo-controlled trials. Expert opinion on drug safety, 18(8), 703–717. https://doi.org/10.1080/14740338.2019.1632832

Díaz-Caneja, C. M., Moreno, C., Llorente, C., Espliego, A., Arango, C., & Moreno, D. (2014). Practitioner review: Long-term pharmacological treatment of pediatric bipolar disorder. Journal of child psychology and psychiatry, and allied disciplines, 55(9), 959–980. https://doi.org/10.1111/jcpp.12271

Helsedirektoratet (2012). Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidningar. Hentet 31.08.2018 fra: http://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utgreiing-og-behandling-av-bipolare-lidingar

Kumar, R., Garzon, J., Yuruk, D., Hassett, L. C., Saliba, M., Ozger, C., Oztosun, C., Ahern, K., Athreya, A. P., Singh, B., Croarkin, P. E., & Vande Voort, J. L. (2023). Efficacy and safety of lamotrigine in pediatric mood disorders: A systematic review. Acta psychiatrica Scandinavica, 147(3), 248–256. https://doi.org/10.1111/acps.13500

Maneeton, B., Putthisri, S., Maneeton, N., Woottiluk, P., Suttajit, S., Charnsil, C., & Srisurapanont, M. (2017). Quetiapine monotherapy versus placebo in the treatment of children and adolescents with bipolar depression: a systematic review and meta-analysis. Neuropsychiatric disease and treatment, 13, 1023–1032. https://doi.org/10.2147/NDT.S121517

NICE (2014a). Bipolar disorder: assessment and management. Clinical guideline CG185. Hentet 31.08.2018 fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg185

NICE (2014b). Appendix A: summary of evidence from 4-year surveillance of Bipolar disorder. Hentet 31.08.2018 fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg185

Yee, C. S., Hawken, E. R., Baldessarini, R. J., & Vázquez, G. H. (2019). Maintenance Pharmacological Treatment of Juvenile Bipolar Disorder: Review and Meta-Analyses. The international journal of neuropsychopharmacology, 22(8), 531–540. https://doi.org/10.1093/ijnp/pyz034

Tester og kartleggingsverktøy for Bipolar lidelse

Nedenfor er en kortfattet utlisting av alle tester og kartleggingsverktøy for den aktuelle tilstanden. For mer informasjon om hver enkelt test eller kartleggingsverktøy, se: tiltakshandboka.no/verktoy

5-15 Fem til femten

Foreldreutfylt kartlegging av vansker hos barn og ungdom 5-15 år på områdende motorikk, eksekutive funksjoner, persepsjon, hukommelse, språk, sosiale ferdigheter, læring og psykisk helse.

ASHS Adolescent Sleep Hygiene Scale

Selvutfylt spørreskjema om søvnhygiene hos ungdom.

ASWS Adolescent Sleep Wake Scale

Selvutfylt spørreskjema om søvnvaner hos ungdom 12-18 år.

BPM Brief Problem Monitor

Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-18 år (BPM-Y), foreldre- (BPM-P)/lærerutfylt (BPM-T) spørreskjema for barn og ungdom 6-18 år

BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function- foreldreversjon

Test for vurdering av eksekutiv funksjon hos barn og ungdom 5-18 år.

BRIEF Behavior Rating Inventory of Executive Function- lærerversjon

Test for vurdering av eksekutiv funksjon hos barn og ungdom 5-18 år.

BYI-II Beck Youth Inventories - Second Edition

Selvrapporteringsskala for vurdering av selvbilde samt psykisk og sosial problematikk hos barn og ungdom.

Beery VMI-6 Beery-Buktenica Developmental Test of Visual-Motor Integration – 6th edition

Test beregnet på screening av vansker med hensyn til integrering av visuell og motorisk evne hos barn og voksne.

Bender Visual Motor Gestalt Test II

Test for å indikere modningsnivå på visuellmotorisk persepsjon hos barn og voksne 4-85 år.

CAPA The Child and Adolescent Psychiatric Assessment

Strukturert intervju med barn og ungdom 9-18 år.

CAT Children's Apperception Test

Projektiv bildetematisk personlighetstest for vurdering av personlighetstrekk, innstillinger og motivasjoner hos barn 3-10 år.

CAVLT Children's auditory verbal learning test

Verbal innlæring og hukommelse av auditivt presentert informasjon for barn og ungdom mellom 6.6 og 17.11 år.

CCC-2 Children's Communiation Checklist, 2nd edition

Kartleggingsverktøy for vurdering av muntlig og pragmatisk språk hos barn og ungdom.

CGAS Children's Global Assessment Scale

CGAS er et verktøy for funksjonskartlegging i psykisk helsevern for barn og unge.

CHQ Child Health Questionnaire

Spørreskjemaer som er utformet for å vurdere livskvalitet relatert til helse hos spedbarn, småbarn og ungdom i alderen 5 til 18 år. Verktøyene i CHQ-serien er tilgjengelige som pasientrapporterte utfall (PROs) som fylles ut av barn, eller som observerte utfall (ObsROs) som fylles ut av foreldre.

CSHQ Children’s Sleep Habits Questionnaire

Foreldreutfylt spørreskjema om søvnvaner hos barn 4-10 år.

CVLT California verbal memory test

Verbal innlæring og hukommelse for ungdom og voksne 16-90 år.

Conners K–CPT 2 Conners Kiddie Continuous Performance Test 2nd Edition™

Verktøy for å måle oppmerksomhetsproblemer og effekter av behandling hos barn 4-7 år.

D-KEFS Delis-Kaplan Executive Function System

Test for vurdering av eksekutive funksjoner hos barn og voksne.

DAWBA Development and Well-Being Assessment

DAWBA er et diagnostisk verktøy utviklet for å fange opp vanlige barne- og ungdomsdiagnoser.

Euro-ADAD European Adolescent Assessment Dialogue

European Adolescent Assessment Dialogue (EuroADAD) er et strukturert intervju for å kartlegge problemer og hjelpebehov hos ungdom med rusproblemer (12-24 år).

HoNOSCA Health of the Nation Outcome Scales for Children and Adolescents

Klinikerutfylt skåringsskjema for barn og ungdom 3-18 år.

ILC The Inventory of Life Quality in children and adolescents

Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og unge 6-18 år med psykiske og somatiske lidelser.

K-SADS-PL Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School Aged Children - Present and Lifetime version

K-SADS_PL er et semi-strukturert diagnostisk intervju for å evaluere nåværende og tidligere episoder av psykopatologi hos barn og ungdom.

KIDSCREEN

Spørreskjema som måler helserelatert livskvalitet hos barn og ungdom 8-18 år.

KINDL® Kinder Lebensqualität Fragebogen

Kinder Lebensqualität Fragebogen (KINDL®) er et spørreskjema som måler livskvalitet hos barn og unge (3–17 år).

Leiter-3 Leiter International Performance Scale – 3rd Edition

Nonverbal evnetest for vurdering av kognitiv funksjon hos barn og voksne 3-75+ år.

NEPSY-II

Test for nevropsykologisk undersøkelse av barn og ungdom.

NRDLS The New Reynell Developmental Language Scales

Språktest for barn 3-7 år.

PAPA Preschool Age Psychiatric Assessment

Strukturert intervju med barn 2-5 år.

PPVT-4 Peabody Picture Vocabulary Test - 4th Edition

Test for vurdering av reseptivt ordforråd hos barn og voksne.

PSI Parenting Stress Index

kartleggingsverktøy for å måle foreldrestress i foreldre-barn-relasjonen, og er tilgjengelig både i fullversjon og kortversjon.

Ravens matriser

Ikke-verbal evnestest for bedømmelse av generelle evner hos barn og voksne 8-65 år.

Rorschach

Projektiv personlighetstest for barn fra 5 år og voksne. Gir et bilde av et individs subjektive opplevelsesverden og de problemløsningsstrategier som brukes.

SCL-90-R Symptom Checklist-90-Revidert

Symptom Checklist-90 Revised (SCL-90-R) er et bredspektret screeningverktøy for psykiske plager hos personer over 13 år.

SDMT Symbol Digits Modalities Test

Screening for cerebral dysfunksjon hos barn og voksne 8-78 år.

SDQ-P Strengths and Difficulties Questionnaire

Foreldreversjonen (SDQ-P) er et skjema som skal fylles ut av foreldre for å kartlegge psykiske helse, vennerelasjoner og prososial atferd hos barn i alderen 4-17 år.

SDQ-S Strengths and Difficulties Questionnaire

Selvutfylt spørreskjema for ungdom 11-17 år som skal kartlegge psykisk helse, vennerelasjoner og prososial atferd. Det finnes også versjon for foreldrerapportering (SDQ-P) og lærerrapportering (SDQ-T).

SDQ-T Strengths and Difficulties Questionnaire

Lærerversjonen (SDQ-T) er et skjema som skal fylles ut av lærere for å kartlegge psykiske helse, vennerelasjoner og prososial atferd hos barn i alderen 4-17 år.

TOMM Test of Memory Malingering

Test som undersøker visuell gjenkjenning, konstruert for å skille pasienter med reelle minneproblemer fra pasienter som simulerer, ungdom og voksne.

WASI Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence

Test for vurdering av generelle kognitive evner hos barn og voksne 6-89 år.

WCST® Wisconsin Card Sorting Test

Nevropsykologisk test for vurdering av abstrakt analytisk evne til å trekke slutninger hos barn og voksne.

WISC-V Wechsler Intelligence Scale for Children -5th edition

Test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 6-16 år.

WNV Wechsler Nonverbal Scale of Ability

Ikke-verbal test for vurdering av kognitive evner hos barn og ungdom 4-21 år.

d2 – revidert versjon (d2-R)

Oppmerksomhets- og konsentrasjonstest for barn fra 9 år og voksne.

Dokumentasjonsgrunnlag og referanser:

Amerio, A. Russo, D. Miletto, N. Aguglia, A. Costanza, A. Benatti, B. Odone, A. Barroilhet, S. A. Brakoulias, V. Dell'Osso, B. Serafini, G. Amore, M. Ghaemi, S. N. (2021). Polypharmacy as maintenance treatment in bipolar illness: A systematic review. Acta Psychiatrica Scandinavica. 10.1111/acps.13312

Atkin, T. Nunez, N. Gobbi, G. (2017). Practitioner Review: The effects of atypical antipsychotics and mood stabilisers in the treatment of depressive symptoms in paediatric bipolar disorder. . 10.1111/jcpp.12735

Chiesa, A. Chierzi, F. De-Ronch, D. Serretti, A. (2012). Quetiapine for bipolar depression: A systematic review and meta-analysis. International Clinical Psychopharmacology. 10.1097/YIC.0b013e32834e4c56

Diaz-Caneja, C. Moreno, C. Llorente, C. Espliego, A. Arango, C. Moreno, D. (2014). Practitioner review: Long-term pharmacological treatment of pediatric bipolar disorder. Journal of Child Psychology & Psychiatry & Allied Disciplines. 10.1111/jcpp.12271

Fristad, M. A. MacPherson, H. A. (2014). Evidence-based psychosocial treatments for child and adolescent bipolar spectrum disorders. Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology. 10.1080/15374416.2013.822309

Jochim, J.; P Rifkin‐Zybutz, R.; Geddes, J.; Cipriani, A. (2019). Valproate for acute mania. Cochrane Database of Systematic Reviews. 10.1002/14651858.CD004052.pub2

McKnight, R. N. de La Motte de Broöns de Vauvert, S. J. G. N. Chesney, E. Amit, B. H. Geddes, J. Cipriani, A. (2019). Lithium for acute mania. Cochrane Database of Systematic Reviews. 10.1002/14651858.CD004048.pub4

NICE, National Institute for Health and Care Excellence (2014). Bipolar disorder: assessment and management (CG185). .

Suttajit, S. Srisurapanont, M. Maneeton, N. Maneeton, B. (2014). Quetiapine for acute bipolar depression: a systematic review and meta-analysis. Drug design, development & therapy. 10.2147/DDDT.S63779