Hva er bipolar lidelse?

Barn og unge med bipolar lidelse opplever sterkere svingninger i stemningsleiet enn det som er vanlig. Noen ganger har barnet eller ungdommen forhøyet stemningsleie og mye energi. Dette kalles mani eller hypomani. Andre ganger er han eller hun derimot trøtt og nedstemt og har depresjon Mani oppleves gjerne som godt og behagelig når det starter. Barnet eller den unge føler seg i godt humør, energisk og kreativ med høy selvtillit. Men det høye stemningsleiet kan raskt komme ut av kontroll og føre til aggresjon, frustrasjon eller forvirring. Dersom manien utvikler seg, kan det også føre til at barnet eller ungdommen gjør noe som er uheldig eller farlig som han eller hun vanligvis ikke ville gjøre.

Vedkommende opplever seg gjerne rastløs og irritabel og føler at tankene presser seg på og går raskt gjennom hodet. Barnet eller ungdommen selv kan oppleve økning i aktivitet, rask tale og mye hopping fra det ene til det andre - og/eller personer rundt vedkommende kan observere denne endringen. Barnet eller den unge klarer seg med lite eller ingen søvn uten å føle seg trøtt. Mildere manisymptomer med mindre tap av kontroll enn ved mani, kalles hypomani. Ved depresjon kjenner barnet eller den unge seg trist, tom eller følelsesløs, ofte med sterk håpløshet og skyldfølelse. Vedkommende føler gjerne at han eller hun har liten interesse av ting som vanligvis betyr noe, og kan føle seg trøtt og energiløs (jf. kapittel om depresjon). Bipolar depresjon ligner vanlig depresjon, men kan være mer preget av redusert evne til å reagere følelsesmessig enn egentlig nedstemthet. I noen tilfeller kan man også oppleve en blanding av depresjon og mani, for eksempel med nedstemthet samtidig med økning i aktivitet og tanker som går raskt gjennom hodet. Mellom episoder av mani eller hypomani og depresjon, kan stemningsleiet være normalt i kortere eller lengre perioder av gangen. Mange har imidlertid restsymptomer mellom episoder, spesielt depresjonssymptomer. For de fleste er det de depressive plagene som oppleves som mest belastende med sykdommen. De sterke svingningene kan gjøre det vanskelig å leve et vanlig liv og være stabil i skole eller jobb og går utover livskvaliteten.

Årsaker til bipolar lidelse

Årsaken til bipolar lidelse er ukjent, men en vet at risiko for å utvikle lidelsen er genetisk betinget. De fleste som utvikler bipolar lidelse, har en eller flere slektninger med samme lidelse. Noen utvikler imidlertid lidelsen uten at den forekommer i slekten. En har funnet at biologiske systemer som regulerer hormoner, kalsiumkanaler, budbringere (budbringer-RNA) og glutamatsignaler i cellene, er av betydning for utvikling av bipolar lidelse. Det er dermed flere genetiske og cellulære mekanismer som gir en predisposisjon for å utvikle lidelsen. Nyere forskning tyder på at svært mange genvarianter er involvert, at miljøfaktorer også spiller en rolle, og at sykdommen utvikles gjennom såkalt gen–miljø-interaksjon. Det er foreløpig usikkert hvilke miljøfaktorer som gir økt risiko for lidelsen (Bortolato et al., 2017). Miljøfaktorer kan også påvirke sykdomsforløpet når lidelsen er etablert.

Forekomst av og prognose for bipolar lidelse

Bipolar lidelse debuterer typisk i begynnelsen av tyveårene, men kan også debutere i tenårene. Den debuterer meget sjelden før puberteten, men dette kan forekomme. Den første episoden er oftest en depresjon, men kan noen ganger være mani. Depresjon med psykotiske symptomer som oppstår tidlig, kan predikere bipolar lidelse. Livstidsforekomsten av bipolar lidelse type I er undersøkt i norske studier og har blitt estimert til 1 % (Helsedirektoratet, 2012). Den britiske retningslinjen utgitt av NICE (2014) angir en forekomst på 1 % for type I hos voksne og 0,4 % for type II. Forekomsten i barne- og ungdomsalder er omdiskutert, noe som skyldes bruk av forskjellige diagnosekriterier for de yngste, men det hevdes å foreligge lik forekomst av bipolar spektrum-lidelse hos ungdom på ca. 1 % i de fleste land (Van Meter et al., 2011). Det finnes ikke norske studier av forekomst hos ungdom, men det er flere norske studier av voksne med bipolar lidelse som viser at mange pasienter hadde symptomer på lidelsen i ungdomsårene, og noen også i barneårene (Larsson et al., 2010). Den svenske psykiaterforeningen (Adler, 2014) angir at 30–50 % av voksne med lidelsen debuterer før 18 år. Dette gir en risiko på 0,7–1% for bipolar lidelse type I eller II før 18 års-alder. Siden debutepisoden oftest er depresjon, finnes det imidlertid ikke sikkert grunnlag for diagnose i de fleste tilfellene. En konservativ oppfatning blir dermed at det er en forekomst av bipolar lidelse type I eller II på ca. 0,3–0,5 %, dvs. som har hatt hypomani eller mani før 18 års-alder (Adler, 2014). Miljøfaktorer som barndomstraumer og cannabisbruk gir økt risiko for tidlig debut (Etain et al., 2013; Lagerberg et al., 2011). Sannsynligheten for nye episoder for personer med bipolar lidelse er høy. For noen blir episodene hyppigere og de friske periodene mellom episodene kortere over tid. Noen barn og unge har også et kronisk forløp med subsyndromale symptomer. Risikoen for utvikling av suicidal atferd og rusmisbruk er høy, og det er økt risiko for samtidig somatisk sykdom. Dødeligheten er høyere for personer med bipolar lidelse enn for befolkningen for øvrig, og bipolar lidelse er den sjette høyeste årsak til uførhet hos personer i alderen 19 til 45 år i vesten. Den økte dødeligheten er hovedsakelig grunnet selvmord, men også ulykker, somatisk sykdom eller vold. Tidlig debut av bipolar lidelse ser ut til å gi risiko for mer alvorlige depressive symptomer og økt komorbiditet (Joslyn et al., 2016). En amerikansk studie som har fulgt 367 ungdommer med bipolar I, II og uspesifisert bipolar lidelse, fant at prognosen var bedre over tid for en undergruppe av ungdom som hadde færre psykososiale risikofaktorer, lavere familiær forekomst av bipolar lidelse og mildere debutsymptomer (Birmaher et al., 2014). Imidlertid var også denne gruppen plaget med stemningssvingninger over tid, noe som viser behovet for tidlig innsats og bedre behandling. 

Forfattet av: Torunn Stene Nøvik, overlege BUP-klinikk, St. Olavs hospital/ førsteamanuensis RKBU, Institutt for psykisk helse, NTNU.

Redigert av: Astrid Dahlgren, tidligere seksjonsleder RBUP Øst og Sør / tidligere redaktør Tiltakshåndboka.

Referanser

Adler M. (red.) (2014). Bipolär sjukdom: Kliniska riktlinjer för utredning och behandling. Svenska psykiatriska föreningen.

Birmaher, B., Gill, M. K., Axelson, D. A., Goldstein, B. I., Goldstein, T. R., Yu, H., Liao, F., Iyengar, S., Diler, R. S., Strober, M., Hower, H., Yen, S., Hunt, J., Merranko, J. A., Ryan, N. D., & Keller, M. B. (2014). Longitudinal trajectories and associated baseline predictors in youths with bipolar spectrum disorders. The American journal of psychiatry, 171(9), 990–999. https://doi.org/10.1176/appi.ajp.2014.13121577

Bortolato, B., Köhler, C. A., Evangelou, E., León-Caballero, J., Solmi, M., Stubbs, B., Belbasis, L., Pacchiarotti, I., Kessing, L. V., Berk, M., Vieta, E., & Carvalho, A. F. (2017). Systematic assessment of environmental risk factors for bipolar disorder: an umbrella review of systematic reviews and meta-analyses. Bipolar disorders, 19(2), 84–96. https://doi.org/10.1111/bdi.12490

Etain, B., Aas, M., Andreassen, O. A., Lorentzen, S., Dieset, I., Gard, S., Kahn, J. P., Bellivier, F., Leboyer, M., Melle, I., & Henry, C. (2013). Childhood trauma is associated with severe clinical characteristics of bipolar disorders. The Journal of clinical psychiatry, 74(10), 991–998. https://doi.org/10.4088/JCP.13m08353

Helsedirektoratet. (2012). Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar. Hentet 31.08.2018 fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utgreiing-og-behandling-av-bipolare-lidingar

Joslyn, C., Hawes, D. J., Hunt, C., & Mitchell, P. B. (2016). Is age of onset associated with severity, prognosis, and clinical features in bipolar disorder? A meta-analytic review. Bipolar disorders, 18(5), 389–403. https://doi.org/10.1111/bdi.12419

Lagerberg, T. V., Sundet, K., Aminoff, S. R., Berg, A. O., Ringen, P. A., Andreassen, O. A., & Melle, I. (2011). Excessive cannabis use is associated with earlier age at onset in bipolar disorder. European archives of psychiatry and clinical neuroscience, 261(6), 397–405. https://doi.org/10.1007/s00406-011-0188-4

Larsson, S., Lorentzen, S., Mork, E., Barrett, E. A., Steen, N. E., Lagerberg, T. V., Berg, A. O., Aminoff, S. R., Agartz, I., Melle, I., & Andreassen, O. A. (2010). Age at onset of bipolar disorder in a Norwegian catchment area sample. Journal of affective disorders, 124(1-2), 174–177. https://doi.org/10.1016/j.jad.2009.10.031

NICE. (2014). Bipolar disorder: assessment and management. Clinical guideline CG185. Hentet 31.08.2018 fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg185

Van Meter, A. R., Moreira, A. L., & Youngstrom, E. A. (2011). Meta-analysis of epidemiologic studies of pediatric bipolar disorder. The Journal of clinical psychiatry, 72(9), 1250–1256. https://doi.org/10.4088/JCP.10m06290